Det sier Tormod Korpås, leder i sentralt lederråd, i Utdanningsforbundet. I denne artikkelen finner du viktige svar.

Før nyttår ble avtalen om utvidet kompensasjon i forbindelse med koronapandemien i KS området inngått mellom KS og UNIO, Akademikerne YS-K og LO-K. Den såkalte korona-avtalen skal bidra til å sikre tilstrekkelig bemanning og sørge for at alle kommunalt/fylkeskommunalt ansatte får overtidsbetalt for det merarbeidet de gjør under koronapandemien. Også ledere i skole og barnehage er omfattet av avtalen.

Hva gjelder?

– Avtalen er utformet sentralt, og den anbefales av både KS og arbeidstakerorganisasjonene. Men partene i den enkelte kommune og fylkeskommune må selv bestemme seg for å inngå den, presiserer Korpås.

– Det er uansett viktig at ledere forsikrer seg om at avtalen faktisk gjelder i egen kommune. Det er også den enkelte kommune som avtaler virkningstidspunkt for avtalen, sier Korpås.

Han legger til at det likevel bør tas hensyn til arbeidsbelastningen forut for avtalen ble inngått.

– Selv om avtalen er inngått sent i pandemien mener jeg det er helt naturlig at det tas hensyn til den arbeidsbelastningen den enkelte leder har hatt gjennom hele pandemien, sier Korpås.

Han viser til at også KS skriver dette selv i sin tolkning, les mer her i denne artikkelen: Mer informasjon om «korona-avtalen» – KS. 

Korpås legger til:

– Oslo er som kjent ikke medlem i KS, og deres kompensasjonsavtale omfatter dessverre foreløpig ikke alle ledere, sier han.

I denne lenken finner du avtalen som gjelder for Oslo.  

Er midlertidig

Korona-avtalen er midlertidig, understreker Korpås, og kan ikke endres lokalt.

– Det vil si at det ikke er anledning til å gjøre lokale tilpasninger i form av andre overtidsbestemmelser eller kompensasjonsfridager. Den må vedtas i sin helhet. Vi har også fått spørsmål for om den bare gjelder for helsepersonell, men den gjelder altså for alle kommunale virksomheter som skoler og barnehager, sier lederen i sentralt lederråd.

– Ledere må også være klar over at denne avtalen ikke erstatter eller «nuller ut» andre eksisterende avtaler og bestemmelser som arbeidsmiljøloven eller hovedtariffavtalen. Dette er en tilleggsavtale som skal regulere utvidet kompensasjon i form av tid eller lønn i forbindelse med pandemien, sier Korpås.

Forhold knyttet til for eksempel forskyving av arbeidstid omfattes altså ikke av denne kompensasjonsavtalen, men av Hovedtariffavtalen som vanlig.

Har ulike deler

Korona-avtalen har tre deler. Den første omfatter kommunalt ansatte, del to er spesielt for undervisningspersonalet og del tre for ledere som til vanlig er unntatt overtidsbestemmelsene (virksomhetsledere, men også noen avdelingsledere/ andre mellomledere.)

I del tre, som gjelder ledere som er unntatt fra overtidsbestemmelsene, står det at det kan tildeles 20 ekstra fridager i 20022 ved merbelastning inntil 20– altså totalt inntil 30.

– Her må det gjøres en skjønnsvurdering lokalt, for belastningen er ikke lik mellom ulike kommuner og ledere i ulike stillinger. Alle ledere skal ikke ha 30 dager. Det er den enkeltes arbeidsbelastning som skal legges til grunn ved vurderingen, sier Korpås.

– Jeg anbefaler ledermedlemmer som er i tvil om hvor mange fridager de har rett til om å kontakte HTV i sin kommune for å be om råd.

– Mange ledere har overtidsbestemmelser til sin stilling, og omfattes derfor ikke av del tre om ledere i avtalen. Men også for dem vil denne avtalen gjelde når det er økt arbeid og overtid som følge av pandemien, opplyser Korpås.

Korpås sier at det for ledere i skole vil være naturlig å se til bestemmelsene del to, mens det for ledere i barnehage vil være naturlig å bruke del en. Han minner om at fylkeslag og lokallag kan være til rådighet når noe er uklart.

Dessuten kan du til enhver tid finne oppdatert informasjon på Utdanningsforbudets temaside om korona.