Regjeringen ved kunnskapsminister Tonje Brenna holdt fredag pressekonferanse der de foreslo nye regler for private barnehager og privatskoler.

– Målet er bedre og mer inkluderende barnehager og skoler, der skattebetalernes penger faktisk går til barna, sa Brenna.

Utdanningsforbundet har lenge ment at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna til gode, og har understreket at barnehagedrift er en rettighetsbasert velferdstjeneste som hverken skal drives med økonomisk overskudd som hovedformål, eller styres etter markedsøkonomiske prinsipper, samt at alle barnehager, både offentlige og private, må ha gode økonomiske rammevilkår som sikrer muligheten til å ha et tilbud av høy kvalitet.

Regjeringen foreslår nå altså å stramme inn mulighetene som private barnehager har til å bruke offentlige midler til noe annet enn barnehagedrift.

– Regjeringen går i riktig retning. Vi er glade for at penger bevilget til barnehager og skoler nå skal komme barna og elevene til gode, sier Utdanningsforbundets nestleder, Hege Valås.

Her er regjeringens pressemelding om private barnehager.

Her er regjeringens pressemelding om nye private profilskoler og yrkesfagskoler.

Åpenhet om bruk av penger

Det viktigste forslaget til regjeringen er at alle barnehager skal bli et selvstendig rettssubjekt. Det betyr at eier ikke kan blande barnehagens regnskap med andre selskaper. Statsråden peker på at det med dagens ordning er vanskelig å følge pengestrømmen i en kommersiell barnehagekjede. Dette vil endres med dagens forslag.

Et utvalg, ledet av Knut Storberget, leverte i 2021 forslag om endringer av dagens finansiering og regulering av private barnehager. Dette ble gjort blant annet på grunn av avsløringer om store overskudd tatt ut av enkelte private barnehager. Et av tiltakene Storberget-utvalget har foreslått er at alle barnehager skal bli et eget rettssubjekt.

Utdanningsforbundet er positive til tiltakene. Det vil sikre åpenhet i sektoren, og gjøre det lettere å forsikre seg om at pengene går til barnehagens drift og til de ansattes lønn og pensjon.

– Krav om selvstendig rettssubjekt vil sikre innsyn. Samtidig vil kravet om selvstendige rettssubjekt innebærer at eier ikke kan blande barnehagens regnskap med andre selskaper, og dermed reduseres risikoen for at midler forsvinner ut av barnehagen.

– Dette vil påføre kjedene noe økte kostnader, men disse blir oppveid av de samfunnsmessige gevinstene økt innsyn vil gi, mener nestlederen i Utdanningsforbundet.

Ønsker å styrke den offentlige fellesskolen

Regjeringen foreslår å erstatte den eksisterende friskoleloven med en ny privatskolelov. I det nye lovforslaget blir muligheten for å opprette privatskoler i Norge betydelig strammet inn.

Hovedgrepet er å fjerne muligheten til å opprette nye private profilskoler og yrkesfagskoler, heter det i pressemeldingen.

– En forutsetning for at Norge skal være et land med små forskjeller og høy tillit, er en sterk offentlig fellesskole, der barn og unge med ulik bakgrunn møtes og lærer sammen, sier kunnskapsministeren.

Dette er et grep Utdanningsforbundet stiller seg bak.

– Vi vil ha en sterk offentlig fellesskole, og en mer målrettet satsing på kvalitet og mangfold i den offentlige skolen.

– De yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal være et offentlig ansvar som utvikles i tett samarbeid med utdanningsmyndigheter og parter i arbeidslivet. Dimensjoneringen av det yrkesfaglige tilbudet skal være et fylkeskommunalt ansvar som baseres på elevenes ønsker og arbeidslivets og samfunnets behov, mener Valås.

Statstilskudd for profilskoler

Utdanningsforbundet mener likevel at det i noen tilfeller er rimelig å kunne godkjenne videregående skoler som tilbyr små yrkesfag som bidrar til å bevare kulturer og tradisjoner, men som ikke faller inn under godkjenningsgrunnlaget for små og verneverdige fag, i tilfeller der den offentlige skolen ikke gir tilbud. Dette har også regjeringen gått inn for.

– Utdanningsforbundet støtter at profilskoler ikke lenger skal ha rett til statstilskudd. Vi erfarer at profilskolene har bidratt til at antallet elever både ved private grunnskoler og private videregående skoler har økt de siste årene. 

– Bortfallet av godkjenningsgrunnlaget kan være et viktig grep for å styrke og målrette satsingen på den offentlige fellesskolen, mener Valås.

Regjeringen varsler også at dette bare er starten på en prosess, og at flere tiltak vil komme.

– Vi er ikke ferdige. Vi tar sikte på å legge frem flere innstramminger de neste årene, og parallelt vil vi komme med flere nye grep for å styrke den offentlige fellesskolen. Vi vil blant annet gi lokale folkevalgte mer innflytelse over godkjenning, finansiering og styring privatskolene, sa Brenna på pressekonferansen.

Sitert

Hege Valås

2. nestleder

Send e-post