Nylig markerte Utdanningsforbundet at det har gått 20 år siden Norsk Lærerlag og Lærerforbundet gikk sammen i en organisasjon. Korpås var en av dem som deltok under arrangementet i Lærernes hus i Oslo, i en panelsamtale mellom ledere for kontaktforum og lederråd i forbundet.

Korpås er opptatt av at ledermedlemmene føler seg hjemme i Utdanningsforbundet og i profesjonen.

– Politikken vår fungerer i så måte bra, mener han.

Bakgrunn og samfunnsoppdrag

Korpås viser til at veksten i antallet ledermedlemmer siden 2017 er et tydelig tegn på at budskapet om en felles profesjon treffer.

– Vi vet hvordan vi skal ivareta ledere både faglig og som ansatte-  selv om vi fortsatt kan bli bedre på å gjøre intensjoner og vedtak om til praksis. Budskapet om at både lærere og ledere har samme bakgrunn og samfunnsoppdrag, samler oss.

– Det å stå i den profesjonelle forpliktelsen, og hente praksisbegrunnelsen herfra, er et felles ansvar for alle pedagoger. Det gjelder både leder- og lærergruppene. I det perspektivet kan ikke lederne defineres som motparter. Det ville vært et feilgrep av strategiske dimensjoner, sier Korpås som også sitter i Sentralstyret i Utdanningsforbundet.

Korpås legger ikke skjul på at det også er mange «iboende konflikter» mellom ledere og arbeidstakere, som ikke er adressert godt nok.

– Det kan være medvirkende til at mange ledere tross alt velger å ikke være organisert i Utdanningsforbundet. Hvis vi skal nå målsettingen om å være det naturlige valget for alle ledere i sektoren må vi nok være annerledes organisert om 10 år enn vi er nå, mener han.

Lederrolle i endring

Vi skrur tiden tilbake: Da Utdanningsforbundet ble stiftet var lederrollen i utdanningssektoren allerede i endring som en del av en større endringsprosess som berørte hele styringssystemet i offentlig sektor. Det dreide seg blant annet om at overgangen fra regelstyring til målstyring.

Bildet av rektor som den «fremste blant likemenn» ble også langt på vei ble erstattet av en ganske rendyrket arbeidsgiverrolle – og da med helt andre fullmakter og forpliktelser enn tidligere.

Korpås sier at det fortsatt er utfordrende å diskutere lederrollen.

– Misbruk og feilslått målstyring har vi sett mye av de siste 20 årene. Men jeg mener målstyringen i dag engasjerer i en helt annen grad og også gir bedre muligheter enn før: Den gjør blant annet at både ledere og ansatte selv kan sette sitt preg på virksomhetene.

– Dessuten, og i stadig økende grad, ser vi at den moderne lederrollen både sikter mot og legger til rette for, en sterkere involvering og ansvarliggjøring av profesjonsutøverne enn det regelstyringen gjorde, understreker han.

Og her mener Korpås at Utdanningsforbundet har spilt en avgjørende rolle med å tidlig være klar over utfordringene som følger målstyringsledelse. Han opplyser at Sentralstyret i 2005 behandlet fire store saker om ledelse og ledernes plass i organisasjonen.

– Profesjonssporet førte oss frem til erkjennelsen av at lederne må være en naturlig del av vår organisasjon, sier han og viser til «grunnmuren» rundt dette som blant annet ble skapt i 2006 gjennom organisasjonssaken «Ledernes plass og rolle i Utdanningsforbundet.»

– Vi jobbet ut fra dette i 10 år, men mistet likevel ledermedlemmer. Intensjonene nådde ikke ut til hele organisasjonen og til lederne før landsmøtet i 2016, sier Korpås.

Da skjedde det noe der hele organisasjonen ble mobilisert.

– Alle fylkeslagene og lokallagene ble med i et krafttak for å synliggjøre budskapet om at ledere både er en viktig del av profesjonen og velkommen i organisasjonen. Det klarte vi i fellesskap, sier Korpås.

Sterkere lederstemme?

Det var altså ikke lederrepresentanter som drev prosessen alene, men alle bidro. For Korpås står det som kalles lederoffensiven som et bevis på at medlemmene er sterkere sammen.

Men han synes fortsatt ikke at lederstemmen er blitt sterk nok, og synes ikke den utnyttes godt nok i offentligheten.

– Dette kunne vi nok gjort bedre med en ledermedlemsgruppe som har mer autonomi, med egne tillitsvalgte, og større innflytelse på valg av sine representanter. Slik er det ikke med dagens organisering i Utdanningsforbundet, hvor ledermedlemmer i all hovedsak ivaretas av de samme tillitsvalgte som også har ansvaret for andre ansatte i virksomhetene, mener Korpås.