Et av de sikreste tegnene på at jula er rett rundt hjørnet er den årlige debatten om skoler og julegudstjenester. Frontene er ofte steile og uforsonlige, men i bunn ligger et sett med føringer som det er greit å kjenne til. Vi hjelper deg med det viktigste:

I 2018 kom nemlig Utdanningsdirektoratet (Udir) med nye retningslinjer for skolegudstjenester, basert på et forslag fra KrF som Stortinget vedtok med stemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Vedtaket medførte at følgende formulering nå er å finne i Udirs veileder: «Skolene er oppfordret til å legge til rette for at elevene skal kunne delta på skolegudstjenester i forbindelse med høytider.» 

Med andre ord, skolene er ikke pålagt hverken å ha julegudstjenester eller å tilby andre gudstjenester i skolens regi, men de oppfordres til det.

En måte dette kan håndteres på er slik tros- og livssynsutvalget i Oslo har foreslått, nemlig å flytte (jule-)gudstjenestene til etter skoletid. Utvalget ble ledet av prost Trond Bakkevig, og det er det samme forslaget som han kom med da han var på debatt om skolegudstjenester i Lærernes hus i 2017. Utdanningsforbundets leder Steffen Handal stilte seg også positiv til dette forslaget.

Podkasten Lærerrommet har diskutert skolegudstjenester. Du kan høre på den ved å klikke på denne lenken.

Hvorvidt skolene skal delta på eller arrangere gudstjenester, er det altså skoleeier som bestemmer. Om skolene velger å gjøre dette, er det presisert i Udirs veileder at det er noen forutsetninger som må være på plass:

1. To likeverdige tilbud

Om skolen din velger å tilby skolegudstjeneste, MÅ den samtidig tilby et likeverdig alternativ til de som ikke ønsker å være med i kirken. «Skoler som tilbyr elevene å delta på en skolegudstjeneste, må også tilby et likeverdig alternativ for elever som ikke ønsker å delta på gudstjeneste.», heter det i veiledningen. Det poengteres også at det alternative opplegget skal være noe annet enn en gudstjeneste, og at «skolen skal gi god informasjon til elever og foreldre om hva det alternative tilbudet er».

2. Informer godt om tilbudene i forkant

Det er viktig at elever og foresatte i god tid får vite hva slags tilbud skolen gir om det skal avholdes skolegudstjeneste og alternativt opplegg, og innholdet og gjennomføringen bør i forkant drøftes med foreldrene. «Skolen bør involvere foreldrene i dialog om deltakelse i og gjennomføring av skolegudstjenester og hva som kan være et alternativt tilbud.», poengteres det i veiledningen.

Informasjonen om de to oppleggene skal også gis samtidig. «Skolen skal gi informasjon til alle foreldre i god tid hvis skolen ønsker å tilby elevene å delta på skolegudstjeneste. Samtidig skal skolen gi informasjon om det alternative tilbudet til elevene som ikke ønsker å delta på gudstjeneste.», står det videre i veiledningen.

3. Skolegudstjenesten skal ikke være noen avslutning

Det understrekes at en skolegudstjeneste ikke er egnet som skoleavslutning. Skoleavslutningen skal derfor være en inkluderende aktivitet. «Skolens juleavslutning, på skolen eller andre steder, med juletregang og nissefest er formidling av kultur og tradisjon i Norge. Skoleavslutninger skal være inkluderende og legges slik at alle elever kan delta. Skolegudstjenesten bør derfor ikke være en skoleavslutning i seg selv.», heter det. 

4. Mulighet for fritak

Det er viktig at skolene viser respekt for elevenes religion og livssyn.

«Elever har rett til fritak fra aktiviteter i skolen som oppleves som utøvelse av en annen religion eller livssyn enn sitt eget… Dette gjelder også skoleavslutninger. Skolens undervisning og aktiviteter skal ikke være forkynning.», poengteres det i veiledningen, som understreker valgfriheten. Elever som er fylt 15 år bestemmer selv hva de vil delta på, mens foreldre bestemmer for elever som er under 15 år – om de ikke mener barnet selv er i stand til å ta avgjørelsen.

Det er ellers greit å huske at skolenes (jule-)gudstjenester i mange år har forårsaket noen meget følelsesladde diskusjoner, både lokalt og i riksmedia. Synet på skolegudstjenester spriker også i befolkningen:

Unge negative, eldre positive

I Norge er synet på skole(jule-)gudstjenester altså delt. En undersøkelse Norstat foretok i 2014 viste at 52 prosent av befolkningen var positive til skolegudstjenester, mens 44 prosent sa de var negative. Mens eldre var de mest positive til skolegudstjenester, i aldersgruppen 40–49 sa 62 prosent ja til skolegudstjenester, var de unge mest negative. Blant folk under 30 år sa to av tre nei til skolegudstjenester.

Hyppige medieoppslag

Det er altså mange kriterier som må oppfylles om det skal holdes jule- eller andre gudstjenester i skoletiden, og det er viktig at alle bestreber seg på at reglene blir fulgt. Erfaringsmessig vet vi at det hvert år blir flere medieoppslag om skolegudstjenester, spesielt om julegudstjenestene. Senest forrige uke foreslo Unge Venstre å forby skolegudstjenester, noe som medførte flere offentlige diskusjoner. Vi har også sett mange skoler som opp gjennom årene har fått mye medieoppmerksomhet, spesielt som følge av deres tilnærming til julegudstjenester i skoleregi.

Dette vil fort medfører ekstraarbeid, og kan skaffe mange skoler uheldig omtale. Om skolene følger veilederen og tipsene over bør det være mulig å unngå de fleste problemene.

Hvordan gjennomføres «et likeverdig opplegg»?

Det viktigste er nok likevel at skolen din er bevisst på at det arrangeres et likeverdig, alternativt opplegg om skolen din avholder skolegudstjeneste, og at foreldre og elever orienteres godt om innholdet samtidig som de får vite om skolegudstjenesten. En undersøkelse fra Kommunal Rapport i 2016 viste nemlig at bare en av fem skoler tilbyr et alternativt opplegg til skolegudstjenestene.

En årsak kan være at mange skoler er usikre på hvordan «likeverdige alternative tilbud» skal være. Vi håper derfor mange vil dele eksempler dere har på gode, alternative opplegg i kommentarfeltet på Facebook, slik at skoler som sliter med dette kan bli inspirert og få gode ideer de kan bruke!

PS! Dette er en liten oppdatering av en sak om skolegudstjenester vi hadde på udf.no i 2018. Reglene er de samme i dag som de var den gangen. Les den opprinnelige saken her.