Korpås viste i åpningstalen til forskningen som er samlet om ledelse i barnehagen, blant annet av ekspertutvalget som undersøkte barnehagelærerrollen:
– Den forteller oss i klartekst at styrerrollen er overbelastet. Mange erfarer at styreren er blitt barnehagens «utenriksminister», som det sies i en artikkel. Altså at styrernes lederoppgaver i større grad retter seg mot det kommunale byråkratiet, eller mot samarbeidspartnere utenfor barnehagen, sier Korpås, og kaller utviklingen en «krympflasjon» av arbeidsforholdene: Mindre tid og høyere belastning.
– Ledelsen fragmenteres
– Mange oppgaver delegeres ut i barnehageorganisasjonen, og fører til at ledelsen fragmenteres. Styreren har slett ikke alltid en oversikt over det pedagogiske arbeidet i de ulike barnegruppene.
Korpås, som også sitter i Utdanningsforbundets sentralstyre, er samtidig opptatt av at alt ikke er elendighetsbeskrivelse: Selv om vi er langt unna at styrerne har mulighet til å være den lederen rammeplanen skisserer, vil Korpås også sette søkelys på det gode i norske barnehager:
Tilbakemeldinger fra de foresatte er at de i hovedsak er veldig fornøyd med det tilbudet som gis både i private og kommunale barnehager, bemanningsnormen og pedagognormen bidrar til bedre bemanning, og barnehagens viktige rolle for barns utvikling er godt forankret i samfunnet.
Fra talerstolen trakk Korpås fram at Utdanningsforbundet har vært positive til ekspertgruppas arbeid, og viser til konklusjoner derfra blant annet om at om at det må være god ledelseskapasitet i alle barnehager, uavhengig av størrelse og organisering.
Nye krav, flere barn
Statistikk som kan bidra til å forklare hvorfor styrere har for lite tid til oppgavene sine viser at antall barn per styrerårsverk på 20 år har økt med 34 prosent. Styrerne er i dag ledere for nesten dobbelt så mange årsverk som for 20 år siden, viser tallene. I løpet av disse åra har også nye krav og rutiner kommet til, slik at styrerrollen er mer omfattende og kompleks enn tidligere.
– Er vi i en tillitskrise eller en ressurskrise, eller begge deler? spør Korpås.
– Er det noe som trengs for å gjøre styrerrollen mulig – så er det nettopp mer tid. Og en tillitsreform må altså inkludere hele barnehagen, også styrerne.
Korpås understreker at Utanningsforbundet mer enn gjerne bidrar til å realisere regjeringens mål for en tillitsreform.
– Men da må vi involveres tidsnok, ikke bare informeres, og dere må tørre å ta tak i tillitskrisen mellom vår profesjon og KS.
Om tillitsreformen sa statssekretær Hølleland i sin åpningstale til styrerne:
– Det er viktig at dere er med på å utforme den. Vi inviterer med. Fra neste år skal det testes ut nye modeller for ledelse og organisering.
Kunnskapsminister Tonje Brennas statssekretær snakket også blant annet om private barnehager generelt.
– Barnehagepolitikk er også blitt en historie om oppkjøp og kommersialisering.
– Noen har sett seg ut barnehager som investeringsobjekter og store gevinster er tatt ut. Penger som kunne vært brukt på barna har gått inn på kontoer og i investeringsfond.
Hølleland var også opptatt av det han kalte regjeringens taktskifte i barnehagene med barnehagen som en fullverdig del av utdanningsløpet og blant annet lavere betaling for en barnehageplass, økt bemanning og kompetanse i barnehagene.