Utvidet adgang til å gripe inn fysisk i skolen

Fra 1. august fikk ansatte i skolen adgang til å gripe inn fysisk overfor elever i flere situasjoner enn tidligere.

Den nye hjemmelen innebærer at ansatte kan gripe inn fysisk for å avverge at elever vesentlig forstyrrer undervisningen eller krenker en person psykisk. En psykisk krenkelse kan for eksempel være verbal mobbing, truende oppførsel eller digital trakassering. Dette kan være like alvorlig som fysisk vold, og lovgiver anser det som viktig å beskytte både elever og ansatte mot slik atferd.

Endringen kommer i tillegg til reglene som trådte i kraft i fjor, der ansatte kan gripe inn fysisk for å avverge at en elev krenker en annen fysisk, utsetter seg selv for fysisk fare, skader eiendom eller viser en adferd som er sterkt fornedrende for seg selv, jf. opplæringsloven paragraf 13-4 første ledd.

Formålet med utvidelsen er å beskytte elever mot psykiske krenkelser som mobbing, og å ivareta deres opplæring og læringsmiljø.

Spørsmålet om bruk av tvang i skolen har vært diskutert i mange år. Før vedtakelsen av regelen som trådte i kraft i fjor, var det bred enighet om at det ble brukt tvang i skolen, ofte uten klart rettslig grunnlag. Endringen skal styrke både lærerens trygghet og elevens rettssikkerhet.

Krav om forebygging

Skoleeier har plikt til å forebygge situasjoner der ansatte må gripe inn fysisk. Arbeidet skal være systematisk og kontinuerlig. Skoleeier bør sikre at ansatte har nok kunnskap til å vurdere når fysisk inngripen er tillatt, hvordan de kan gjøre en forsvarlig vurdering i konkrete situasjoner og på hvilken måte de kan gripe skånsomt inn.

Fysisk inngripen skal være siste utvei

Fysisk inngripen kan brukes når andre tiltak ikke er tilstrekkelige. Som hovedregel bør ansatte forsøke mindre inngripende tiltak først. I enkelte alvorlige eller akutte tilfeller, er det nok at andre tiltak er vurdert.

Den ansatte må gjøre en konkret vurdering av om andre tiltak vil være tilstrekkelige. Ansatte har et visst slingringsmonn ifølge forarbeidene. Erfaring og kjennskap til eleven er relevant.

Inngrepet må ikke gå lenger enn nødvendig og skal stå i rimelig forhold til formålet. Det skal være så skånsomt og kortvarig som mulig. Vurderingen av om inngrepet er nødvendig og forholdsmessig, skal vurderes ut fra hvordan den ansatte oppfattet situasjonen.

Melde- og dokumentasjonsplikt

Ansatte har plikt til å melde fra til rektor hvis de griper inn fysisk. Rektor skal melde videre til foresatte, og i noen tilfeller til skoleeier, jf. paragraf 13-5. Skolen må dokumentere alle fysiske inngrep.

Forholdet til skolemiljøreglene

Departementet legger til grunn at fysiske inngrep som skjer i tråd med opplæringsloven paragraf 13-4 eller nødrett og nødverge etter straffeloven paragrafene 17-18, ikke regnes som en krenkelse etter skolemiljøreglene i paragraf 12-5.

Selv om inngrepet fra den ansatte er lovlig, kan elevens subjektive opplevelse likevel være at skolemiljøet ikke er trygt og godt. I så fall utløses skolens aktivitetsplikt etter paragraf 12-4.

Råd til ansatte og ledere

Felles opplæring, drøfting og forankring på arbeidsplassen kan gi bedre forutsetninger for å ta kloke valg. En åpen kultur kan også bidra til å forebygge feil og gjøre ansatte bedre rustet til å handle i tråd med loven.

Endringen kan medføre økt risiko for vold og trusler mot ansatte. Som arbeidsgiver har skoleeier det overordnede ansvaret for å sikre et forsvarlig fysisk og psykisk arbeidsmiljø.


Artikkelen stod på trykk i Utdanning nr. 6/2025

 

Signert

Avbildet: Louise Sandaker Hannon
Louise Sandaker Hannon

advokat hos Raugland Advokatene