Årsmelding 2021

Lurer du på hvilke prioriteringer Utdanningsforbundet gjorde i 2021? Eller er du nysgjerrig på hvilke målsettinger vi nådde? Les sentralstyrets årsmelding her.

I 2019 hadde Utdanningsforbundet landsmøte. Landsmøtet vedtok dokumentet «Vi utdanner Norge», som inneholder vår politikk for landsmøteperioden 2020–2023. Dette er et styringsdokument for sentralstyrets arbeid og for politisk arbeid i alle ledd i organisasjonen.

Denne meldingen er bygd opp etter hovedområdene i «Vi utdanner Norge» og dekker perioden 1. januar – 31. desember 2021.

Det er også arbeidet med en strategisk plan for perioden. Men på grunn av Covid-19-pandemien, har arbeidet med strategisk plan blitt utsatt. Den har først begynt å virke fra siste halvdel av året og sentralstyret har derfor i hovedsak brukt «Vi utdanner Norge» som rettesnor for arbeidet i 2021.

Vi har likevel også lagt inn de fire strategiske satsingene og kommentert dette arbeidet i denne årsmeldingen.

Sentralstyrets melding forteller i hovedsak om de politiske prioriteringene som er blitt gjort, det vil si hvordan sentralstyret har fulgt opp landsmøtevedtakene.

Denne meldingen representerer bare sentralstyret og Utdanningsforbundet sentralt, ikke fylkeslagene og lokallagene.

I tillegg til sentralstyrets melding er det også laget en samling vedlegg. Vedleggene speiler noe av den totale aktiviteten til forbundet sentralt.

Det nye året var bare tre dager gammelt da regjeringen nok en gang måtte legge fram nye nasjonale koronatiltak som innebar store begrensninger i samfunnet. Elevene fikk i februar beskjed om at vårens skriftlige eksamener i ungdomsskoler og videregående skoler ble avlyst. Det ble snart klart at også muntlige eksamener ble avlyst.

Et par uker før året var omme, ble omikronvarianten av koronaviruset påvist i Norge. Det ble innført gult nivå i alle landets barnehager og barne- og ungdomsskoler og rødt nivå på videregående skoler og for voksenopplæring.

Pandemien som preget landet så tydelig i 2020, har gjort det også i 2021.

Barna, elevene og studentene har betalt en høy pris under pandemien og lærerne har i to år stått i frontlinjen mot konsekvensene av høyt smittetrykk og karanteneregler. En samlet organisasjon har vært tydelige i kommunikasjonen om konsekvensene pandemien har hatt for de faglige og etiske rammevilkårene i utdanningen.

Lærernes plass i vaksinekøen, slitasje som følge av stort arbeidspress, høye smittetall og stort sykefravær som fører til bemannings- og kapasitetskrise i vår sektor, klarte vi å få høyt på dagsorden.

Lærerprofesjonen har tatt samfunnsansvar og vi har gjort oss dyrekjøpte erfaringer.

Vi har erfart at koronapandemien har forsterket allerede eksisterende ulikheter. Tap av undervisning på grunn av smitteverntiltakene, rammer sosialt svært ulikt. Barn og elever i områder med lavere inntekter, fattigdom, lav utdannelse og trangboddhet har vært hardere rammet enn andre. Yrker hvor hjemmekontor ikke er mulig, sammenfaller også med dem som ikke er best betalt.

For Utdanningsforbundet har det vært viktig å framheve at våre medlemmer og tillitsvalgte støtter opp under en av grunnsteinene i norsk skolepolitikk, som er at alle skal ha et likeverdig skoletilbud uavhengig av bosted.

Samtidig har vi vært tydelige på at det er viktig at utdanningssystemet ikke tillegges et urimelig ansvar og oppgaver for å rette opp ulikhetene i samfunnet, når annen politikk trekker i motsatt retning.

Koronakrisen har satt den norske arbeidslivsmodellen og partssamarbeidet på prøve. Utfordringene i det lokale partssamarbeidet er særlig blitt synlig. Stortingsvalget resulterte i at Arbeiderpartiet og Senterpartiet utarbeidet en politisk plattform og dannet ny regjering. Hurdalsplattformen har klare ambisjoner om et taktskifte i partssamarbeidet og dialogen med partene i arbeidslivet.

Dette er også sentrale elementer i regjeringens tillitsreform, som vi har gitt vår tydelige støtte til.

Samordnet lønnsdannelse er kjernen i den norske modellen og tillit er en forutsetning for samarbeidet mellom partene i arbeidslivet. Formue- og inntektsulikheten øker stadig i Norge og lønnsforskjellene øker raskere mellom stat/kommune og privat næringsliv.

I mellomoppgjøret var Utdanningsforbundet tydelige på at praktiseringen av frontfagsmodellen over tid har ført til at lønna til de fleste utdanningsgrupper holdes nede, og at den ikke leverer på å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft som er kritisk for samfunnet.

Arbeidskonflikten i mellomoppgjøret endte med tvungen lønnsnemnd og slike inngrep i streikeretten gir grunn til bekymring. Norge har gjentatte ganger blitt kritisert av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) for brudd på prinsippene om organisasjonsfriheten når det er blitt grepet inn med tvungen lønnsnemnd.

En slik statlig inngripen i streik, svekker retten til å drive arbeidskamp og er et hinder for lønnstillegg som bidrar til å rekruttere og beholde flere kompetente folk med høyere utdanning.

Vi gikk ut av oppgjøret med et tydelig budskap: Dersom ikke praktiseringen av frontfagsmodellen endres, vil dette ytterligere utfordre tilliten i samfunnet, forsterke de økte forskjellene og bremse den sosiale mobiliteten. Uten en løsning på utfordringene knyttet til lønn, rekruttering og det å beholde ansatte, vil frontfagsmodellen forvitre, og oppslutningen om arbeidslivsmodellen vil svekkes.

En samlet organisasjon går inn i kommende års hovedoppgjør. Vi må der se en ansvarlig motpart som tar et reelt arbeidsgiveransvar.

Vårt engasjement internasjonalt, har minnet oss på at arbeidstakeres faglige rettigheter og sosiale velferdsordninger stadig er under press. Vi har erfart at pandemien har forsterket dette presset. Utdanningsforbundets internasjonale samarbeid har derfor vært viktig for å kunne være i dialog med og påvirke norske myndigheters arbeid med utdannings- og fagforeningspolitikk.

Vi har framhevet vår politikk som understreker at utdanning skal være gratis og tilgjengelig for alle.

Partssamarbeidet og tillit til lærerprofesjonens kunnskapsgrunnlag, skjønnsutøvelse og metodeansvar har vært en rød tråd i vårt påvirkningsarbeid over flere år. Disse temaene har også vært sentrale i år, blant annet gjennom vårt arbeid inn mot ny opplæringslov, den pågående fagfornyelsen og flere offentlige utvalg og ekspertgrupper.

For Utdanningsforbundet har det vært viktig å sikre at disse temaene blir bærebjelkene i også i regjeringens tillitsreform.

For å ytterligere styrke den politiske påvirkningen, vedtok vi en strategisk plan som samler organisasjonen omkring noen særlig prioriterte satsinger. Pandemien preget prioriteringen av de strategiske satsingene. Vi som jobber i utdanningssektoren, har førstehånds erfaring med at pandemien har tydeliggjort både styrker og svakheter ved samfunnet vårt.

Vi har sett ulikheten i livsvilkårene til barn og unge som vi møter daglig og vi har blitt påminnet hvor viktig rammebetingelser er i formingen av utdanning og danning. Lønn, arbeidsmiljø, arbeidsvilkår og styring er dermed tema som har framstått enda tydeligere og viktigere under koronapandemien enn før og synliggjort at dette er viktige forutsetninger for god utdanning.

Lærerprofesjonen har også en sentral rolle i omstillingen til et bærekraftig samfunn og i 2021 fikk vi vedtatt en ny handlingsplan for klima og bærekraft, etter en viktig involvering av hele organisasjonen.

Blant annet gjennom vårt målrettede påvirkningsarbeid før, under og etter valgkampen, har vi en ny regjering som styrer på en politisk plattform som uttrykker en tydelig ambisjon om å reversere omfanget av privatisering og kommersialisering i og av utdanning. Den vil ta et krafttak mot lærermangelen og vil legge til grunn et mer helhetlig lærings- og elevsyn. Regjeringserklæringen inneholder også klare mål om å føre en politikk mot økt ulikhet og trekker klare koblinger til utdanningspolitikken for å nå disse målene.

Et viktig bidrag fra utdanningssektoren til arbeidet med å nå disse ambisjonene er vårt arbeid for likeverdige tjenester for barn i kommunale og private barnehager. Samt likeverdige lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i private og kommunale barnehager.

Våre forslag om kraftfulle tiltak som kan bøte på konsekvensene av pandemien for studenter og elever, vil også bidra til å realisere disse ambisjonene.

Gjennom en bred organisering av medlemmer og et sterkt tillitsvalgtapparat som gir oss en unik mulighet for felles innsats og stor slagkraft, skal vi bidra til at disse ambisjonene blir realitet.

Bred og helhetlig tilnærming til utdanning

Høring om ny opplæringslov 

Kunnskapsdepartementet sendte høsten 2021 forslag til ny opplæringslov på høring. Forslaget omfatter alle bestemmelsene i dagens opplæringslov. Utdanningsforbundet gjennomførte en bred organisasjonsmessig behandling og leverte en omfattende høringsuttalelse. 

For Utdanningsforbundet har det vært viktig at loven sikrer et likeverdig og inkluderende opplæringstilbud til alle elever i skolen, krav til kompetanse for tilsetting, at lærerens ansvar for undervisningen blir klargjort og at lærerprofesjonen får tilstrekkelig tid og rom til å gi god opplæring i samsvar med læreplanverket. 

Samlet sett mener Utdanningsforbundet at lovforslaget ikke i tilstrekkelig grad møter dagens utfordringer. Vi mener forslaget innebærer at lokalt handlingsrom og kommunal/fylkeskommunal skjønnsutøvelse i for stor grad blir prioritert på bekostning av elevenes likeverdige opplæringstilbud i en nasjonal fellesskole.

Utdanningsforbundet mener at departementet ikke i tilstrekkelig grad bruker lovverket som det viktigste styringsverktøyet nasjonale myndigheter har for å sikre at alle elever blir undervist av lærere med lærerutdanning. Vi mener at lovverket i for liten grad rammer inn lærerens ansvar for opplæringen. Derfor blir lærerens rolle i opplæringen uklar og svekket.

I dag er det ikke en selvfølge at elevenes rett til opplæring faktisk innebærer opplæring fra en kvalifisert lærer. Når over 16 posent av lærerårsverkene i grunnskolen og 21 prosent i vgo mangler godkjent lærerutdanning, er det svært bekymringsfullt at regjeringen ikke har tatt stilling til om det skal innføres en bestemmelse som understreker lærers faglige ansvar for opplæringen. 

Fagfornyelsen

Nye læreplaner for programfagene i Vg2 og Vg3 i videregående opplæring var på høring og ble vedtatt i 2021. Læreplanene for Vg2 ble tatt i bruk fra høsten samme år.  Utdanningsforbundet svarte på høringene både til de yrkesfaglige og studieforberedende programfagene. Vi har nedlagt stor innsats i læreplanarbeidet, både gjennom deltakelse i læreplangrupper og gjennom de yrkesfaglige rådene. 

Utdanningsforbundet har spesielt tatt til orde for at nye læreplaner må følges opp med nytt utstyr og læremidler og kompetanseheving for lærere slik at de kan gi opplæring som svarer til de nye læreplanene. 

Pandemien har i varierende grad påvirket skolenes og profesjonsfellesskapenes mulighet til å arbeide systematisk med fagfornyelsen, både i grunnskolen og videregående opplæring. Det kollektive tolknings- og refleksjonsarbeidet har blitt klart hemmet. Utdanningsforbundet har utarbeidet flere støtteressurser for skolene. Disse er tilgjengelige på nettsidene våre. Det er også utviklet et prosessdokument – Fra plan til praksis – som hjelp og støtte til arbeidsplassenes arbeid med fagfornyelsen.

Organisasjonen har gjennomført en kartlegging av utfordringer som arbeidsplassene står overfor. Her ble det pekt på at mangel på tid var den klart viktigste hemmende faktoren. Utdanningsforbundet har arrangert en rekke digitale kurs knyttet til fagfornyelsen. 

Tydelige roller og sterke profesjonsfellesskap

Rett til kvalifiserte lærere

I flere år har Utdanningsforbundet drevet et målrettet påvirkningsarbeid foran stortings- og kommunevalgene – både sentralt, regionalt og lokalt. Vi har blinket ut noen få saker som hele organisasjonen skulle prioritere i valgkampmånedene. Målet var å kommunisere tydelig om noen få saker. I tråd med tidligere praksis la vi opp til to hovedspor i arbeidet med stortingsvalget i 2021. I den første fasen ble det lagt vekt på å påvirke partienes programarbeid, i en senere fase var målet å påvirke debattene i valgkampen.

Påvirkning av partiprogrammene

Foran stortingsvalget i 2021 var arbeidet vårt med partiprogrammene grundigere og mer systematisk enn noen gang. Vi startet bredt og sendte skreddersydde innspill til alle partienes programkomiteer på en rekke prioriterte saksområder. Deretter fulgte vi opp med ytterligere innspill og kommentarer da de første programutkastene var klare.

Kvalifiserte lærere var overordnet sett det viktigste av våre innspill. Innenfor barnehagen ble dette uttrykt gjennom behovet for en styrket barnehagelærernorm, konkretisert som maks seks barn under tre år og maks tolv barn over tre år per barnehagelærer. I skolen var flere kvalifiserte lærere høyest prioritert. Vi formulerte et overordnet mål om at alle elever må ha lærere med godkjent lærerutdanning i alle fag i alle timer.

Vi hadde også møter med partienes programkomiteer og politikere i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget om programarbeidet.

Valgkampen

Sentralstyret vedtok at Utdanningsforbundets hovedsak i valgkampen 2021 skulle være alle barns og elevers rett til kvalifiserte lærere i barnehagen og skolen. Dette vet vi er en viktig sak for medlemmene våre. Selv om lærermangelen varierer mellom kommuner og landsdeler, mangler det lærerutdannede lærere de aller fleste steder.

I skoleverket viser tall fra SSB at bruken av tilsatte uten lærerutdanning er omfattende. Selv om det kan se ut til at situasjonen er mere varierende i barnehagene, er det liten tvil om at mangelen også der er gjennomgående dersom lærerdekningen skal knyttes til åpningstid.

I denne valgkampen valgte vi å droppe den tradisjonelle politikerdebatten om utdanningspolitikk som vi gjerne gjennomfører i Lærernes Hus. Vi arrangerte isteden fem valgsamtaler under tittelen «Valg-spesial». Disse direkte-sendingene ble gjennomført med Steffen Handal i studio i Lærernes Hus. Han diskuterte utdanningspolitikk enkeltvis med partilederne fra Høyre, Venstre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Sendingene ble strømmet på udf.no samt på Facebook. Det ble laget egne podkaster til «Lærerrommet» av samtalene. Nettsaker av alle samtalene ble også publisert på udf.no samt delt i våre kanaler.

Rammeplan for SFO/AKS 

Forslag til nasjonal rammeplan for SFO var ute til høring med frist i midten av mars. Vårt høringssvar vektlegger at rammeplanen inneholder mange gode og viktige målsettinger og krav til innhold, blant annet at SFO er barnas fritidsarena. Men manglende krav om bemanning og kompetanse vil kunne begrense mulighetene til gjennomføring av planen. Endelig rammeplan ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet og publisert 9. juni. Planen gjelder fra august 2021. Dette innebar svært kort tid til prosesser rundt implementering av planen. 

Etisk forsvarlig praksis 

I krevende tider stilles det særlige krav til den etiske praksisen. De to siste årene har vært unntaksår, med nedstengte barnehager, skoler og studiesteder, hjemmeskole og omfattende smitteverntiltak. Arbeidsbelastningen har vært høy over tid, og profesjonen har stått i svært utfordrende situasjoner der arbeidssituasjonen har stilt profesjonen overfor en rekke etiske dilemmaer.

Dette har også krevd høy etisk bevissthet i organisasjonen med en rekke vanskelige avveininger, blant annet i situasjoner der barn og unges beste og ansattes arbeidsvilkår og arbeidsmiljø har kunnet komme i konflikt med hverandre.

Sentralstyret vedtok ny handlingsplan for profesjonsetikk, gjeldende for 2021–2023, i mai 2021. Denne er en videreføring av tidligere strategiplaner for profesjonsetikk, og bygger videre på lærerprofesjonens etiske plattform og det langsiktige arbeidet som er gjort med profesjonsetikk i forbundet.

Handlingsplanen skal støtte opp under det systematiske arbeidet med profesjonsetikk og bidra til at vi jevnlig diskuterer etiske spørsmål knyttet til faglige, pedagogiske valg og aktuelle utdanningspolitiske utfordringer. 

Arbeidet med læremidler

Utdanningsforbundet mener at lærerprofesjonen skal spille en sentral rolle i å velge ut, evaluere og videreutvikle læremidler, læringsplattformer, skoleadministrative systemer og andre IT-systemer og pedagogiske programmer. Utdanningsforbundets arbeid med læremidler i skolen drives fra mange innfallsvinkler og på flere arenaer, blant annet gjennom faste møter i regi av Utdanningsdirektoratet og i Forum for læremidler, der Utdanningsforbundet også sitter i forumets arbeidsutvalg.

Blant temaene som har stått på forumets agenda i 2021 er læremiddelsituasjonen i tilknytning til fagfornyelsen og læremidler i lærerutdanningene.  

Læreplanreformer i skolen utløser behov for nye læremidler. Ved innføringen av Fagfornyelsen i skoleåret 2020–21 uteble imidlertid den ventede veksten i læremiddelinnkjøp, noe Utdanningsforbundet i flere sammenhenger tok tak i. Gjennom en undersøkelse blant arbeidsplasstillitsvalgte og en kartlegging i fylkeslagene skaffet forbundet til veie viktig dokumentasjon av omfang og årsaker.

I svært mange kommuner mangler det ressurser til innkjøp av nye læremidler, og dermed blir særlig grunnskolen skadelidende.

På mange skoler og i mange kommuner har dessuten innfasingen av digitale læremidler skapt en ekstra vanskelig situasjon, i det lærernes ønsker om analoge læreverk ikke har blitt hensyntatt under henvisning til at midlene enten skal brukes til digitale plattformer og/eller læremidler, eller skoleeiere har satt nødvendige innkjøp på vent for å se an en eventuell overgang fra analoge til digitale læremidler. 

FriDA – Fri digital arena – er et samvirke og et innkjøpssamarbeid for digitale læremidler etablert av noen av de største kommunene i landet, inngått med sikte på å kunne gi kommuner som slutter seg til samarbeidet bred tilgang til digitale læremidler for grunnskolen.

Utdanningsforbundet har fulgt arbeidet med FriDA tett, og sentralstyret ser at samvirket under visse forutsetninger kan bidra til at læremiddelsituasjonen i skolen blir bedre.

Sentralstyret vedtok i januar et dokument med åtte slike forutsetninger. Oppstart for FriDA er utsatt i påvente av politisk behandling i flere av stiftelseskommunene. 

Reversering av kompetansekrav med tilbakevirkende kraft  

Det har vært gjort et viktig arbeid på alle nivå i Utdanningsforbundet for å synliggjøre og motvirke de uheldige konsekvensene av kravene til kompetanse for undervisning i norsk, norsk tegnspråk, samisk, matematikk og engelsk som ble innført i 2015.

Sentralstyret er fornøyd med at den nye regjeringen er enig med Utdanningsforbundet i dette spørsmålet, og slår fast i Hurdalsplattformen at kravene til kompetanse for undervisning i fag ikke lenger skal gjelde for lærere utdannet før 2014.

Sentralstyret forventer at departementet følger dette opp snarest mulig.

Kompetanseutvikling gjennom hele yrkesløpet

Arbeidet med etter- og videreutdanning

Sentralstyret har i 2021 videreført innsatsen for at Utdanningsforbundets medlemmer skal få tilgang til etter- og videreutdanning av høy kvalitet. Sentralstyret er opptatt av at kravene til medbestemmelse og involvering av profesjonen blir ivaretatt i alle prosesser der beslutninger om etter- og videreutdanningstiltak fattes. Utdanningsforbundet er representert i det offentlige utvalget som ble oppnevnt i 2021 for å utrede modeller for framtidens etter- og videreutdanning.

Sentralstyret holder seg orientert om utvalgets arbeid.

Veiledning av nyutdannede 

Veiledning av nyutdannede har stor politisk oppmerksomhet. Utdanningsforbundet har drevet aktivt politisk påvirkningsarbeid blant annet for å få politiske partier til å ta inn forskriftsfesting av veiledningsordningen i sine partiprogrammer og for at tilskuddet til veiledning av nyutdannede skal økes betraktelig og også omfatte barnehage og videregående opplæring. 

Avtalen «Prinsipper og forpliktelser for veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole», som Utdanningsforbundet signerte i 2018 var i utgangspunktet gjeldende til sommeren 2021. På grunn av Covid-19 vedtok Kunnskapsdepartementet, med påfølgende støtte fra sentralstyret, å forlenge virketiden til 31. juli 2022.

Utdanningsforbundets støtte var betinget av at det måtte igangsettes et arbeid høsten 2021, for å vurdere hva som bør revideres og om nasjonale rammer bør innbefatte andre tiltak. Daværende kunnskapsminister Melby hadde et møte med partene høsten 2021, og skulle etter dette komme tilbake til videre prosess.

Ettersom det var regjeringsskifte rett etter dette møtet ble videre prosess skjøvet fram til 2022.

Et lag rundt barn, unge og voksne i utdanning

Arbeid for å styrke laget rundt barn, unge og voksne i utdanning

Utdanningsforbundet har vært en tydelig stemme inn i arbeidet med rapporten om Skolen etter koronapandemien – et løft for trivsel og læring. Vi har presisert behovet for å styrke det spesialpedagogiske, helsefaglige og sosialpedagogiske tilbudet i skolen. Vi understreker viktigheten av at lærerprofesjonen har et tilgjengelig støttesystem for å fange opp og følge opp elever.

Dette krever kapasitet og tilgjengelighet i tjenestene som utgjør laget rundt barn, unge og voksne i utdanning.

I Utdanningsforbundets høringssvar til forslag til ny opplæringslov har vi også vektlagt styrkingen av det spesialpedagogiske, helsefaglige og sosialpedagogiske tilbudet i skolen, samt rådgivningstjenesten. Særlig har vi fremhevet viktigheten av kompetanse fra andre yrkesgrupper i skolen.

Utdanningsforbundet mener opplæringsloven bør inkludere krav om også annen kompetanse enn lærerkompetanse, blant annet krav om helsesykepleier og skolehelsetjeneste og kompetansekrav for de som arbeider med rådgivning.

Utdanningsforbundet gir sin støtte til departementets forslag i ny opplæringslov om å skjerpe kompetansekravene til personer som skal gi individuelt tilrettelagt opplæring (spesialundervisning).

Videre har Utdanningsforbundet gitt sin støtte til tredelingen av dagens rett til spesialundervisning, som vi mener kan bidra til å klargjøre hva som utløser rett til spesialundervisning og hvordan denne kan oppfylles.

Vi har også markert viktigheten av å stille krav til særlig bemanning i den pedagogisk-psykologiske tjenesten, etter departementets forslag om å utvide tjenestens mandat. 

Omorganisering av Statped

Utdanningsforbundet har fulgt den pågående omstillingen i Statped, gjennom blant annet innspill på nytt mandat og avgrensning av ansvarsområde. Statped skal frem mot 2025 gjennom en rekke prosjekter samlet i et omstillingsprogram. Utdanningsforbundet deltar i referansegruppen som skal bidra til at utviklingen av Statped skjer i tråd med føringene i Stortingsmelding 6 (2019–2020) Tett på, samt de nye rammene for virksomheten. 

Statped nedskaleres for at kompetansen skal komme nærmere barn og unge gjennom et igangsatt varig kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis.

God lærerutdanning

Universitet- og høyskolesektoren er inne i en periode med store endringer av formål, organisering og finansiering av virksomheten. Dette er signaler både dagens regjering og forrige regjering har gitt sektoren. I 2020 la regjeringen frem NOU 2020:3 ny lov om universiteter og høyskoler. I 2021 har Utdanningsforbundet gitt en rekke innspill og høringssvar om videre utvikling av virksomheten ved universiteter og høyskoler, og i lærerutdanningene spesielt.

Koronapandemien har også i 2021 påvirket lærerutdanningene i stor grad. Undervisningen har for det meste vært digital. Praksisopplæring har vært gjennomført fysisk, digitalt, med tilpassede skriftlige oppgaver eller som en kombinasjon av disse. Det har vært utfordrende med tanke på gjennomføring.

Skikkethetsvurderingen av studentene har vært svært krevende, og også vurderingen av om studentene har lært det som er forventet av dem.

Sentralstyret har fanget opp en uro fra tillitsvalgte om konsekvenser av antallet fag som dagens lærerutdanninger til grunnskolen gir undervisningskompetanse i. Mange mener lærerne uteksamineres med for få undervisningsfag, og at det har som konsekvens at en del nyutdannede må jobbe på flere skoler.

Det er også uro i forhold til hvordan disse lønnes. Med utgangspunkt i regjeringens politikk om lærerutdanning nedfelt i Hurdalplattformen hadde sentralstyret et seminar om lærerutdanning i november. Tema for seminaret var «Grunnskolelærerutdanningene og Utdanningsforbundets videre arbeid».

Endring av eksamen

Utdanningsforbundet har fulgt arbeidet med eksamen og vurdering tett gjennom den såkalte referansegruppa for vurdering i fagfornyelsen. Utdanningsforbundet er også representert i gruppa som jobber med ny eksamensordning i matematikk.

Gjennom hele fagfornyelsen har vi deltatt i og lagt premisser for den offentlige debatten om vurdering og eksamen. Vi har fanget opp synspunkter fra medlemmene og formidlet dem videre i den offentlige debatten og i møte med politikere på nasjonalt nivå. Samtidig har vi brukt råd- og utvalgsstrukturen og kontaktforumene til å formidle det som skjer på vurderingsfeltet, nedover i organisasjonen og til å motta gode innspill om veien videre.

Det er ingen hemmelighet at mulighetene til reell medvirkning på vurderingsfeltet ofte har vært dårligere enn vi skulle ønske. Over tid har vi imidlertid sett en bedring. Myndighetene har gradvis forstått gevinsten i å lytte til organisasjonene og til praksisfeltet.

Rommet for medbestemmelse er større enn det var, og i mange saker opplever vi at myndighetene lytter, selv om utviklingen går litt tregere enn vi kunne ønske oss.

To sensorer

Utdanningsforbundet har siden 2006 jobbet for at det skal være to sensorer ved eksamen og selvstendig arbeid i alle fag og emner. Våren 2021 la regjeringen Solberg frem for Stortinget en endring av universitet- og høyskoleloven, og to sensorer til eksamen og selvstendig arbeid ble vedtatt.

Kompetanseheving

Etter innspill fra blant andre Utdanningsforbundet ga Universitets- og høyskolerådets fagstrategiske enhet for lærerutdanning i 2020 Kunnskapssenter for utdanning i oppdrag å utvikle en portal for å dele forskning og forskningsbaserte eksempler på praksiser i lærerutdanninger. Portalen ble lansert i oktober 2021 og innholdet er relevant for lærerutdannere, praksislærere i barnehage og skole, og andre interesserte.

Utdanningsforbundet mener at lærerutdannere har rett og plikt til å arbeide med forskning og utviklingsarbeid innenfor sitt fagfelt, og rett til å kvalifisere seg for opprykk til høyere stilling. Høyt kompetente lærerutdannere vil styrke hele lærerprofesjonen.

I 2021 er det gjennomført flere kurs for medlemmer i medlemsgruppe universitet og høyskole med tematikk; ansettelse og opprykk, fordeling av tid til forskning- og utviklingsarbeid, profesjons- og forskningsetikk.

Ny regjering – ny lærerutdanningspolitikk

I Hurdalsplattformen fremgår det at den nye regjeringen har ambisjoner på vegne av lærerutdanningene og Utdanningsforbundet synes å ha fått gjennomslag for viktige områder av vår politikk, for eksempel: 

  • mer praksis inn i lærerutdanningene, spesielt det siste året
  • erstatte inntakskravet om fire i matematikk med mer treffsikre opptakskrav til lærerutdanningene
  • øke basisfinansieringen
  • gjennomgå finansieringssystemet
  • lansere en reform for desentralisert utdanning over hele landet
  • gi kommende lærere kompetanse i flere fag

Nye opptakskrav

I 2016 ble det innført et krav om minst karakteren 4 i matematikk for å komme inn på grunnskolelærer- og lektorutdanningene. Landsmøtet i 2019 var tydelige på at Utdanningsforbundet skal arbeide for å reversere dette kravet. Med høringsfrist i januar 2022, sendte ny regjering i november på høring et forslag om endringer i opptakskravene til grunnskolelærerutdanningene, lektorutdanningen og lærerutdanning i praktiske og estetiske fag.

Utdanningsforbundet var i sitt høringssvar positive til å erstatte opptakskravet slik at det blir flere kvalifiserte søkere og et bredere opptaksgrunnlag. 

Strategiske satsinger: Styring av utdanningssektoren

Statlige myndigheter bruker et bredt spekter av virkemidler i sin styring av utdanningsinstitusjoner og lokale myndigheter. Den nasjonale regelstyringen setter rammene for den lokale styringen. Den samlede virkemiddelbruken til de nasjonale utdanningsmyndighetene må legge til rette for nødvendig profesjonelt handlingsrom, sterke profesjonsfellesskap og profesjonsutvikling på alle nivå i utdanningssystemet samt i det faglige og administrative støttesystemet.

Det er stor oppmerksomhet rundt en snever mål- og resultatstyring og vektlegging av kvantitative kvalitetsindikatorer i utdanningssektoren. Hvilket kunnskapsgrunnlag som skal danne utgangspunktet for arbeidet med god utdanning, står her helt sentralt. Hvordan mål og utfordringer blir kommunisert er også avgjørende for hvilken retning debatten om styring tar.

Det er en dreining i retning av en bredere tilnærming til det kunnskapsgrunnlaget og de målsettingene som må danne utgangspunktet for utvikling av god utdanning.

Utdanningsforbundet skal være pådrivere for at nasjonal og lokal styring og utvikling av utdanning bygger på et bredt forsknings- og erfaringsbasert kunnskapsgrunnlag og støtter opp under en bred målforståelse.

Prinsipper for styring av utdanningssektoren

Nasjonal og lokal styring

Minstenorm for lærertetthet

Minstenorm for lærertetthet er en av få bestemmelser i lov- og regelverk som styrer økonomiske ressurser til grunnskolene. Samtidig med innføring av minstenormen ble det igangsatt en følgeevaluering som skal sluttføres i 2022. Følgeevalueringen gjennomføres av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og Utdanningsforbundet sitter i en referansegruppe.

NIFU har jobbet videre med evalueringen og har hatt møter med referansegruppen i 2021, hvor Utdanningsforbundet har kommet med en rekke innspill.

Blant flere forhold, har det for Utdanningsforbundet vært særlig viktig å understreke at det er en risiko for at en ønsker og leter etter raske og målbare effekter. Det har derfor vært sentralt å uttrykke at minstenormen vil virke inn på mange forhold, men alle forhold endres ikke umiddelbart. En vellykket implementering og tid til å virke er nødvendige betingelser for at minstenormen skal få den ønskede virkningen.

For Utdanningsforbundet har det vært viktig å understreke at evalueringen baserer seg på en grundig vurdering av hva en tror vil endres og når en forventer at endringene vil komme.

Skolens samfunnsoppdrag er bredt, derfor må vurderingen av virkninger på skolens resultater også innta en bred tilnærming.

For Utdanningsforbundet har det vært og blir også framover, viktig å argumentere for behovet for å få tydeligere fram de positive effektene av minstenormen.

Strategiske satsinger: Flere barnehagelærere og økt bemanning i barnehagen

Utdanningsforbundet har som mål å sikre at minst 50 prosent av grunnbemanningen er barnehagelærere. På dette området har vi fått gjennomslag ved at regjeringen har lovet en slik satsing i inneværende stortingsperiode.

I tillegg lover regjeringen å bedre barnehagens bemanning. Vårt krav har vært en barnehagelærernorm som sikrer et tilstrekkelig antall ansatte gjennom hele åpningstiden. Regjeringens lovnader på dette området, er et viktig steg på veien mot Utdanningsforbundets mål.

I statsbudsjettet for 2022 er 100 millioner kroner av økningen i kommunens frie midler begrunnet med en satsing på flere barnehagelærere, men disse midlene er ikke øremerket og er langt ifra tilstrekkelige.

Et annet mål i Strategisk plan er en lovfesting av en styrernorm i barnehagen, og at det skal være tilstedeværende styrer i hver barnehage. Også på dette feltet kommer regjeringen oss i møte og vil stille krav til at det blir stedlig leder i hver barnehage.

I strategisk plan har målet vært å videreutvikle påvirkningsarbeidet for denne politikken gjennom å trekke veksler på de erfaringer som er gjort under pandemien, og i lys av ny kunnskap om barnehagens arbeidsmiljø og sykefravær. Det har vært jobbet med å utforske ulike lokale strategier for bedre barnehagelærertetthet, vikarordninger, reduserte åpningstider og ulike måter å styrke bemanningen.

Hele organisasjonen har vært tatt i bruk i denne satsingen. Sentralleddet og fylkeslagene har initiert og støttet lokallag i partssamarbeid som har hatt til hensikt å bedre bemanning og barnehagelærertetthet. Kontaktforum barnehage og sekretariatet har en sentral oppgave i å samle og dele erfaringer som gjøres lokalt. Det gjenstår enda en del påvirkningsarbeid før vi oppnår våre målsettinger.

Statsbudsjettet og kommuneøkonomien

Koronapandemien påførte kommunesektoren betydelig økte kostnader og reduserte inntekter i 2021. Dette rammet også barnehagene og skolene i stor grad. Knappe økonomiske ressurser og stor usikkerhet rundt det økonomiske handlingsrommet har preget sektoren dette året.

Utdanningsforbundet har drevet et aktivt påvirkningsarbeid for å synliggjøre konsekvensene av koronapandemien i barnehagene og skolene og jobbet for at statlige ekstrabevilgninger kommer utdanningsfeltet til gode.

I forbindelse med framleggelsen av regjeringens kommuneproposisjon for 2022, revidert nasjonalbudsjett for 2021 og forslag til statsbudsjett for 2022, deltok Utdanningsforbundet på høringer i flere komiteer i Stortinget. Det ble gitt skriftlige innspill, i tillegg til muntlig framføring av våre hovedbudskap.

I høringene la vi særlig vekt på å understreke at koronapandemien har ført til dramatiske kutt i velferdstilbudet på grunn av svak økonomi. Påvirkningsarbeid knyttet til prosessene rundt statsbudsjettet på Stortinget skjer i nært samarbeid med Unio. Det ble også her blant annet framhevet behovet for styrket kommuneøkonomi.

I Utdannings- og forskningskomiteen ble det i våre hovedbudskap lagt vekt på å understreke behovet for at regjeringen følger opp anbefalingene fra sin egen arbeidsgruppe (Parr-utvalgt) som vurderte faglige og sosiale konsekvenser av koronapandemien. I tillegg til å peke på det prekære behovet for å intensivere arbeidet med å rekruttere og beholde lærere med lærerutdanning.

Gjennom året vedtok Stortinget bevilgninger for å kompensere for kommuners og fylkeskommuners mindreinntekter og ekstrautgifter som følge av koronapandemien. Det har vært viktig for Utdanningsforbundet å både skaffe til veie oversikt av mengden ekstramidler som ble bevilget, vurdere fordelingsprinsippene og bidra til at midler også kom barnehagene og skolene til gode. Det ble i denne forbindelse utarbeidet informasjonsmateriale til bruk i organisasjonen, i tillegg til skolering av tillitsvalgte i fylkes- og lokallagene.

Respons analyse foretok en undersøkelse for oss blant landets rektorer for å kartlegge i hvilken grad ekstramidlene som var bevilget til koronatiltak på skolene virkelig kom fram. Resultatet var nedslående, og vi fikk flere medieoppslag på undersøkelsen. Dette var også viktig informasjon for departementet.

Innspill og dialog med sentrale utdanningsmyndigheter, ekspertgrupper, utvalg og mot det politiske miljøet har vært høyt prioritert.

Systematisk kvalitetsutviklingsarbeid

Ekspertgruppen for skolebidrag overleverte sin sluttrapport til Kunnskapsdepartementet i 2021. Gruppen har blant annet hatt i oppgave å anbefale tiltak som skal bidra til å redusere den betydningen elevens kjønn, bakgrunn og tidligere resultater kan ha for utbyttet av opplæringen. Gruppen har vurdert hvordan skoleeier og skoler bedre kan drive et systematisk kvalitetsutviklingsarbeid for å løfte kvaliteten på opplæringen for elevene, og gjennom dette bidra til bedre læringsresultater.

Utdanningsforbundet har deltatt på flere dialogmøter med gruppen og kommet med innspill underveis. I våre innspill til ekspertgruppen har vi særlig framhevet behovet for en tilnærming til kvalitet som vektlegger utdanning, danning og grunnleggende verdier i samfunnet.

Utdanningsforbundet har understreket at begreper som kvalitet og resultater bør koples til hele læreplanverket, inkludert overordnet del, ikke bare til kompetansemålene for fag – og at dette bør være en rød tråd i hele arbeidet til ekspertgruppen.

Utdanningsforbundet har også overfor ekspertgruppen framhevet medbestemmelse og god dialog som viktige forutsetninger for utvikling på alle nivå. I utdanningssektoren er det tydelige parter på både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden og etablerte arenaer for samarbeid. Tillitsvalgte er representanter for profesjonen og medlemmer både i spørsmål om lønns- og arbeidsvilkår og i profesjonsfaglige spørsmål.

Partssamarbeid forutsetter kunnskap og motivasjon hos begge parter og det er stor variasjon i kommunesektoren og på skolene knyttet til organisering og reell involvering. Vi har derfor argumentert for at ekspertgruppen bør drøfte vilkårene for medbestemmelse og involvering (både historisk og i dag) og vurdere tiltak for å styrke dette viktige elementet i utdanningssystemet – som et ledd i arbeidet med å styrke skolers bidrag.

I sluttrapporten har ekspertgruppen flere viktige drøftinger om hvordan lov- og regelverk kan støtte opp under lokalt og nasjonalt kvalitetsarbeid, blant annet behovet for bredt og fyldig sammensatt kunnskapsgrunnlag for kvalitetsarbeidet. Samspillet mellom den faglig-pedagogiske praksisen som utvikles på skolen og kommunens arbeid for kvalitet i opplæringen, er i en slik sammenheng viktig.

I høringsuttalelsen viste også Utdanningsforbundet til at kvalitetsutvikling innbefatter både administrative initiativ fra kommunen og fylkeskommunen, i tillegg til utviklingen som skjer i profesjonsfellesskapet på skolen. Utdanningsforbundet understreket derfor den nære sammenhengen mellom utvikling av gode profesjonsfellesskap, faglig-pedagogiske vurderinger basert på et sammensatt og fyldig faglig kunnskapsgrunnlag, og den lokale kvalitetsutvikling.

Utdanningsforbundet har framhevet den skolebaserte vurderingen som sentral for å nå formålet med grunnopplæringen, og gitt uttrykk for at det er det avgjørende grunnlaget for kommunens kvalitetsutvikling. Vi har understreket at det må stilles krav om at disse vurderingene skal omfatte hele bredden i skolens samfunnsmandat og læreplanverket.

Den norske arbeidslivsmodellen og profesjonens innflytelse

I flere av våre høringsuttalelser kommenterte Utdanningsforbundet ulike sider ved den norske arbeidslivsmodellen, og vi har også vært viktige pådrivere i Unio når det gjelder dette. Vi støttet betydningen av et velfungerende partssamarbeid. Vi pekte på at det lokale partssamarbeidet, både på kommunalt-, fylkeskommunalt- og arbeidsplassnivå, ikke i like stor grad er velfungerende.

Kommunene, fylkeskommunene, universitetene og høyskolene har over tid i økende grad fått større autonomi og dertil større ansvar for å løse sentrale velferdsoppgaver innenfor rammer satt av staten.

Dette betyr at disse står overfor krevende avveininger, prioriteringer og beslutninger, både som myndighetsutøver og tjenesteyter. Dette ansvaret tydeliggjør behovet for et velfungerende partssamarbeid også lokalt. Tilbakemeldinger fra tillitsvalgte i Utdanningsforbundet peker i retning av at det flere steder er for lite involvering og medbestemmelse når det gjelder kompetansekartlegginger, fordelinger av økonomiske ressurser og arbeidsmiljøspørsmål.

Nasjonal og lokal kvalitetsvurdering

Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet (NKVS) er stadig grunnlag for diskusjon og har også i 2021 vært viet oppmerksomhet. NKVS legger betydelige føringer for både nasjonalt og lokalt kvalitetsarbeid gjennom informasjonskildene og prosessverktøyene som er en del av systemet. Som en del av fagfornyelsen har det vært en forventning fra Stortinget om at nasjonale myndigheter skulle gjennomgå og videreutvikle systemet i tråd med prinsippene for fagfornyelsen. Partene i skolesektoren skulle involveres i gjennomgangen.

Utdanningsforbundets overordnede perspektiv knyttet til NKVS er at et framtidig kvalitetsvurderingssystem i større grad må legge til rette for at rektorer, lærere, tillitsvalgte og eventuelt andre ansatte blir involvert i kvalitetsvurderinger og kvalitetsutvikling på den enkelte skole. Det er lærerprofesjonen som har førstehånds kunnskap om skolevirksomheten og elevene. Slik kvalitetsvurderingssystemet i dag er innrettet, er det preget av å være etablert for å ivareta behovet for statlig styringsinformasjon, i mindre grad som virkemiddel for skoleutvikling lokalt.

Over tid har Utdanningsforbundet understreket at systemet også må gjennomgås med tanke på at det skal ivareta skolens brede kunnskapssyn, bygge på tillit til lærerne og lærerprofesjonen og legge til rette for økt profesjonelt handlingsrom. Utdanningsforbundet har pekt på at NKVS i sin nåværende form representerer en innsnevret kvalitetsforståelse blant annet ved at det kun er noen grunnleggende ferdigheter og fag som blir målt og vektlagt.

Utdanningsforbundet har lenge arbeidet med å få et partssammensatt utvalg for å gjennomgå Norsk kvalitetsvurderingssystem. Den daværende regjeringen Solberg med Guri Melby som kunnskaps- og integreringsminister endret i 2020 mandatet til referansegruppen til Fagfornyelsen, der Utdanningsforbundet var representert gjennom Steffen Handal, til å også skulle være referansegruppe for endringen av NKVS. På den måten ville regjeringen møte Stortingets ønske til regjeringen fra 2017 om å sette ned en partssammensatt gruppe som skulle gjennomgå NKVS.

Våre innsigelser mot denne måten å møte Stortingets ønske på ble ikke møtt av regjeringen. Store deler av 2021 skjedde det ingen ting på dette, før det i Hurdalsplattformen sto at det skulle settes ned et utvalg.

Regjeringen har i sin politiske plattform varslet et partssammensatt utvalg for å gjennomgå NKVS i skolen, sammen med en tidligere varslet tillitsreform i skolen. Perspektivene og argumentene vi har spilt inn til både ekspertgruppen for skolebidrag og departementets arbeid med ny opplæringslov, blir viktig å ta med videre inn i disse prosessene.

Privatisering og kommersialisering

Storberget-utvalget

Arbeidet mot kommersialisering og privatisering har i 2021 i stor grad vært rettet mot arbeidet med Storberget-utvalgets rapport om finansieringen av private barnehager. Utdanningsforbundet var representert i utvalget. Utvalget kom med flere anbefalinger som er i tråd med Utdanningsforbundets vedtatte politikk. Utdanningsforbundet har vært opptatt av at alle barn skal ha et likeverdig barnehagetilbud, og at alle barnehager skal være under demokratisk kontroll.

Penger bevilget til barnehagesektoren skal gå til drift av barnehager. Det innebærer blant annet at ansatte i private barnehager skal ha minst like gode lønns- og arbeidsvilkår som dem i kommunale barnehager. Det må også være lett å få innsyn i hvordan offentlige tilskudd og foreldrebetaling blir brukt.

Storberget-utvalgets anbefalinger har preget den offentlige debatten rundt regulering av private barnehager og satt tydelige spor i den nye regjeringsplattformen. Utvalgets forslag var på en bred høring i organisasjonen og det ble lagt særlig vekt på å innhente synspunkter fra medlemmer og tillitsvalgte i private barnehager.

Utdanningsforbundet deltok aktivt i den offentlige debatten rundt utvalgets forslag, blant annet med tilbud om digitale medlemsmøter for å informere medlemmene om det faktiske innholdet i forslagene.

Partssamarbeid

Globalt er faglige og demokratiske rettigheter under press. Partssamarbeidet er en av Norges komparative fortrinn. Utdanningsforbundet, Utenriksdepartementet og Norad – direktoratet for utviklingssamarbeid-, arrangerte i juni et webinar hvor vi satte søkelys på hvor viktig partssamarbeid er for kvalitet i utdanningen.

Strategiske satsinger: Lønnspolitisk offensiv for lærere i skolen

Vi står i en situasjon med stor lærermangel, men møtte i mellomoppgjøret et uberørt KS, som verken evnet å se, anerkjenne eller gjøre det som skal til for å løse de store utfordringene i utdanningssektoren. De tjenestene som befolkningen er helt avhengig av driver seg ikke selv.

Utdanningsforbundet har derfor i strategisk plan vedtatt å arbeide videre for å kompensere for den lavere lønnsveksten som har vært for undervisningsstillinger og for å stoppe en fortsatt lavere lønnsvekst. Gjennom lønnsoffensiven er det informert om sammenhengen mellom dårlig lønnsutvikling og svak rekruttering. Dette for å berede grunnen for at politikere og opinion forstår at det kreves handling.

En lønnspolitisk offensiv handler ikke bare om å kompensere for skjevheter i lønnsutviklingen. Den må også bidra til å styrke etterspørselen fra samfunnet og arbeidsgiver etter lærere med godkjent lærerutdanning. Politisk påvirkningsarbeid som oppfølging av den nye regjeringsplattformen og arbeidet for å endre opplæringsloven, har derfor vært viktige innsatsområder høsten 2021.

Alle ledd i organisasjonen ble oppfordret til å arbeide koordinert med å formidle:

  1. betydningen for elevene av å ha lærere med godkjent lærerutdanning
  2. den høye andelen undervisningspersonale som ikke har godkjent lærerutdanning
  3. håndheving av og tydeligere krav til godkjent lærerutdanning i opplæringsloven
  4. den svake lønnsutviklingen for undervisningsstillinger.

Tariff 2021

Koronapandemien preget i stor grad arbeidslivet også i 2021. De strenge smitteverntiltakene og de økonomiske konsekvensene av disse, har også hatt stor betydning for tarifforhandlingene.

I årets mellomoppgjør var det flere forhold som skulle tilsi at Utdanningsforbundets og Unios grupper skulle komme godt ut. Offentlig sektor var nærmest alene om å holde seg innenfor frontfagsramma i kriseåret 2020.

Utdanningsforbundets og Unios krav i årets mellomoppgjør var å se starten på et lønnsløft for ansatte med høyere utdanning. Kjøpekraftsforbedring og en høyere ramme for oppgjøret i offentlig sektor enn frontfagsramma ble derfor et viktig krav. Rammen LO og NHO ble enige om for lønnsoppgjøret var 2,7 prosent. Det skulle sikre kjøpekrafta, noe det har vist seg ikke å gjøre på grunn av høyere prisstigning enn det som ble lagt til grunn.

Unio har vært tydelige på at frontfagsramma er ment å være normgivende, og at det nå er på tide å ta i bruk handlingsrommet i modellen for å bidra til å løse utfordringene i offentlig sektor.

Det er vekselvirkningen mellom de verdier som skapes i offentlig og privat sektor som bidrar til høy verdiskapning og høy sysselsetting i hele samfunnet. Rekrutteringsutfordringene i offentlig sektor er så store at det bidrar til at velferdstjenestene og samfunnet vårt ikke fungerer slik befolkningen må kunne forvente.

Korona-avtale

På bakgrunn av pandemien ble det 20. desember inngått en sentral avtale i KS-området for å mobilisere arbeidskraft, for å sikre tilstrekkelig bemanning og nødvendige og forsvarlige tjenester. Samtidig skulle avtalen bidra til at kommunalt/fylkeskommunalt ansatte får ekstra overtidsbetalt for merarbeidet under koronapandemien.

Forutsetningen var at partene lokalt skulle avtale å ta avtalen i bruk – noe både KS og Utdanningsforbundet oppfordret til. Avtalen sikret utvidet kompensasjon i forbindelse med ekstra arbeid knyttet til pandemien og omfattet både ansatte i barnehager, undervisningspersonale og ledere.

I etterkant av KS-avtalen ble tilsvarende avtale inngått for Oslo kommune og i Virke blant annet for barnehager.

KS

Mellomoppgjøret i KS-området gikk til mekling etter at partene ikke klarte å komme til enighet i forhandlinger. Meklingen førte til enighet mellom KS og LO, YS og Akademikerne, men Unio aksepterte ikke meklingsskissen og gikk til streik.

Etter å ha streiket fra 27. mai ble Unios streik avsluttet ved at regjeringa grep inn med tvungen lønnsnemnd den 4. juni. Rikslønnsnemda kjennelse var klar 21. september.

Resultatet ga Unios medlemmer de samme sentrale tilleggene som de andre organisasjonene hadde akseptert. I tillegg ble det, som for de øvrige, satt av 1 prosent til lokale forhandlinger.

Meklingsprotokollen fra forhandlingene i 2020 bar også med seg utfordringer som Utdanningsforbundet tok med seg inn i oppgjøret 2021. I meklingen i 2020 ble partene blant annet enige om at oppfølging av rapporten fra partssammensatt utvalg om lærernes lønnsutvikling, skulle avklares i mellomoppgjøret 2021. Videre oppfølging av dette ble avvist av KS i mellomoppgjøret.

Det er derfor ikke avtalt videre oppfølging av rapporten, herunder lærernes mindrelønnsutvikling.

Oppsummert bærer oppgjøret i KS preg av Unios felles kamp for arbeidstakere med høyere utdanning i offentlig sektor. Til tross for en frontfagsramme på 2,7 prosent, endte kommunal sektor gjennom tilleggene i riksmeklerens møtebok med en ramme på 2,82 prosent.

Den nye rammen på 2,82 prosent ble videre normen for andre tariffområder, og KS resultatet i 2021 kan dermed anses som frontfaget i offentlig sektor dette året.

Likevel ga behandlingen i rikslønnsnemnda et dårligere resultat for Unios grupper. Med forskjøvet virkningstidspunkt til 4. juni anslås den samlede økonomiske rammen til 2,71 prosent.

Sammen med de øvrige forbundene i Unio løftet Utdanningsforbundet fram det kritiske behovet for kvalifiserte ansatte til velferdstjenestene. Rekrutteringsutfordringene i offentlig sektor og tilbudet til brukerne ble satt på dagsorden gjennom oppgjøret og er fortsatt like aktuelt.

Pensjon

Forhandlinger om særavtalen for pensjon for KS-området, SGS2020 Pensjonsordninger, fant sted 3. november 2021.

Forhandlingene førte til forbedringer i den kommunale pensjonsordningen:

  • Fra 1. januar 2022 dobles toleransebeløpet – altså beløpet man kan tjene i AFP-ordningen uten at pensjonen reduseres – fra kr 15.000 til kr 30.000 for AFP-ordningen for kommunal sektor.
  • Arbeidstakere i ulønnet permisjon som mottar pleiepenger sikres pensjonsopptjening i inntil tre år.

Oslo kommune

Årets mellomoppgjør endte etter forhandlinger og mekling med at Unio Oslo forkastet meklingsforslaget og gikk ut i streik den 28. mai. De øvrige hovedorganisasjonene i Oslo kommune godtok meklingsskissen. Streiken ble avblåst den 7. juni, da regjeringen varslet tvungen lønnsnemnd.

Den økonomiske rammen og profilen på lønnstabellen var av avgjørende betydning for Unio i dette oppgjøret. Unio krevde at årets oppgjør måtte være begynnelsen på et lønnsløft for ansatte med høyere utdanning, som må følges opp i kommende tariffoppgjør. Det generelle tillegget som ble foreslått i meklerens skisse hadde en klar lavtlønnsprofil. Skissen ga ikke tilstrekkelig uttelling for Unios grupper og bidro ikke til å løse de store utfordringene som Oslo kommune står overfor.

En lavtlønnsprofil på det generelle tillegget har vært normen også i tidligere tariffoppgjør.

Behandlingen i Rikslønnsnemnda endte med samme resultat for Unios medlemmer som de andre organisasjonene hadde akseptert i meklingen. Meklerens skisse med et prosentvis tillegg på lønnstabellen på 3,45 prosent, minimum kr 16.500 ble derfor også gjeldende for medlemmene i Unio Oslo og virkningstidspunkt ble satt til 7. juni som var streikens sluttdato.

Pensjon

Som en oppfølging av hva Oslo kommune og arbeidstakerorganisasjonene tidligere var blitt enige om, gikk man fra at pensjon skal være gjenstand for drøfting til at den tariffestes i egen særavtale med virkning fra 1. januar 2022.

Pensjon tariffestes dermed med forhandlings- og streikerett, noe som innebærer en betydelig forbedring. Ved uenighet kan pensjon heretter bringes inn i tariffoppgjøret.

Oslo kommune godtok i tillegg to av tre krav som var fremsatt som følge av endringer i SGS 2020 KS-området – inntatt som endring i Avtale om pensjonsordning for arbeidstakere i Oslo kommune:

  • Toleransebeløpet – altså beløpet man kan tjene i AFP-ordningen uten at pensjonen reduseres – økes fra kr 15.000 til kr 30.000
  • Arbeidstakere i ulønnet permisjon som mottar pleiepenger sikres pensjonsopptjening i inntil tre år

Staten

Forhandlingene i staten endte i brudd natt til 1. mai på grunn av statens manglende forhandlingsvilje. Staten ga fra første stund uttrykk for at det ikke var mulig å gå over frontfagets økonomiske ramme på 2,7 prosent. Unios krav om reallønnsøkning for medlemmene var derfor umulig å oppnå.

Meklingen startet 25. mai og ble avsluttet 27. mai. Meklingsresultatet er ikke et godt resultat for langtidsutdannede i staten. Etter en helhetsvurdering valgte forhandlingsutvalget likevel å godta framfor å gå til streik.

Resultatet innebærer en økonomisk ramme på 2,7 prosent. Glidningstallet ble justert ned, slik at den økonomiske rammen var noe bedre enn det som forelå ved bruddet i forhandlingene. Det ble gitt sentrale tillegg på 0,93 prosent av rammen. Det ble gitt som en blanding av kronetillegg og prosentvist tillegg.

Profilen på tillegget gjør at langtidsutdannede kom dårligere ut enn andre grupper. Det ble avsatt 0,9 prosent av rammen til lokale forhandlinger.

Tilbakemeldinger fra tillitsvalgte viser at Utdanningsforbundet kom godt ut av de lokale forhandlingene, mange med resultater over pro rata.

Som en følge av stor misnøye med meklingsresultatet har Unio i løpet av høsten 2021 gjort sonderinger med Akademikerne for å vurdere muligheten for å inngå avtale om lønns- og forhandlingssystem med dem. Samtidig er det gjort sonderinger med LO-stat og YS-stat om endringer i nåværende avtale for å sikre langtidsutdannende bedre lønnsutvikling.

PBL

Lønnsforhandlingene i PBL ble gjennomført 11. oktober – etter behandlingen av KS-oppgjøret i riks-lønnsnemnd. Rammen for det økonomiske resultatet ble på nivå med KS-oppgjøret.

Resultatet innebærer generelle tillegg fra kr 16.400 til kr 19.500. Styrerne fikk et generelt tillegg på 2,9 prosent av grunnlønn. Dessuten ble minstelønnssatsene hevet, noe som førte til ytterligere tillegg for enkeltgrupper blant våre medlemmer. De største økningene på minstelønnssatsene var for styrerkategorien.

Forhandlingene var også preget av forslagene fra Storberget-utvalget om endringer i finansiering av private barnehager og foreslåtte kutt til pensjon i statsbudsjettet. Tema knyttet til dette og andre spørsmål som henger fra oppgjøret i 2020, er derfor tatt inn i protokollen og vil bli en del av forhandlingene i 2022. Dette gjelder blant annet partssammensatte utvalg om masterkompetanse og utvalg om helsefremmende arbeid.

Det har i 2021 også pågått et arbeid mellom partene om ny AFP. Dette skal være ferdig innen 1. april 2022.

KA – Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter

Hovedoppgjøret 2020 – streik og resultat i 2021
2021 startet med en pågående streik fra 12. desember 2020 etter at mekling ikke førte frem. Det var forbundene i Unio og LO som var i streik. Partene kom til enighet under tvungen mekling 11. januar 2021.

Etter streik og tvungen mekling fikk Unio og LO gjennomslag for et viktig lønnskrav for prestene. I tillegg ble partene enig om å sette ned et partssammensatt utvalg som skulle se på muligheten for forenklinger i KAs lønnssystem. Den økonomiske rammen i hovedoppgjøret i 2020 i KA ble 1,7 prosent.

Mellomoppgjøret 2021
Det ble enighet om en ramme for oppgjøret på 2.82 prosent. Virkningsdato ble 1. mai 2021. Stillinger med fire års høyere utdanning og ett års nødvendig tilleggsutdanning er fra 01.01.2022 sikret å ligge kr 25.000 over tilsvarende garantilønnsnivå.

Utdanningsforbundet har, sammen med de andre partene i KA, forpliktet seg til å prioritere tiltak som vil styrke det lokale medbestemmelsesapparatet. For Utdanningsforbundet del vil dette blant annet bety at vi må prioritere å få flere tillitsvalgte i Den norske kirke, og få oversikt over arbeidsplasser hvor vi har medlemmer uten tillitsvalgte for å kunne sikre at disse blir ivaretatt av enten tillitsvalgte fra andre organisasjoner eller av eget lokallag eller fylkeslag.

Reforhandling av hovedavtalen
Hovedavtalen ble reforhandlet i november 2021. Resultatet innebærer blant annet at grunnlaget for de tillitsvalgtes medbestemmelse i de kirkelige fellesrådene er blitt vesentlig forbedret. Hovedavtalen har og fått inn avsnitt om mer inkluderende, helsefremmende og forebyggende arbeidsmiljø. I tillegg er det tatt inn et eget avsnitt i avtalens formål og en ny paragraf knyttet til klima, miljø og medbestemmelse.

FUS

Forhandlingene om mellomoppgjøret i FUS resulterte i generelle tillegg fra kr 16.400 til kr 19.500, mens styrere får et generelt tillegg på 2,9 prosent på grunnlønn. Lønnstilleggene ble gitt fra 1. mai 2021, og oppgjøret er på nivå med det som ble fremforhandlet i PBL.

Spekter

Unio og Spekter har revidert Hovedavtalen i tariffområdet Spekter. Endringene vil gjelde fra 1. januar 2022 til utgangen av 2025. Partene skal sammen arbeide for å styrke oppslutningen om det organiserte arbeidslivet, og Hovedavtalen representerer en stabilitet for partenes samarbeid. Avtalen har fått en ny innledning som beskriver dens formål og intensjon.

I tillegg er den blitt et bedre verktøy i arbeidet for en bærekraftig utvikling, partene skal nå drøfte tiltak knyttet til klima, natur og miljø. Partene er også enige om at vervet som tillitsvalgt gir kompetanse som teller i videre karriere.

Mellomoppgjøret endte med streik for område 10 og 13 (Helseforetak med sykehusdrift og Sykehus med driftsavtaler). Partene ble enige om å løse konflikten i en frivillig nemnd, noe som resulterte i en årslønnsvekst på 2,82 prosent.

For område 12 (Virksomheter innen helse, velferd og oppvekst) gikk forhandlingene om lønnsregulering for 2.avtaleår til avsluttende sentrale forhandlinger mellom Unio og Spekter. For Utdanningsforbundet gjaldt dette medlemmer ansatt i Norlandia Care Group AS. Resultatet endte også her i tråd med frontfaget og forventet prisvekst.

Virke

Unio-forbundene fremmet krav i tråd med resultatene som ble oppnådd i KS, Staten og Spekter for tilsvarende virksomheter.

De syv Landsoverenskomstene i Virke ble i 2021 forhandlet i tre omganger. Først de stats-like, så den Spekter-like og til slutt de KS-like. Resultatet ble på linje med det som ble oppnådd i de korresponderende tariffområdene.

Abelia

Utdanningsforbundet har en hovedavtale med NHO/Abelia og en overenskomst for godkjente friskoler med Abelia. Overenskomsten og hovedavtalen omfatter undervisningspersonale ved skoler godkjent etter friskoleloven.

I 2020 var ti skoler omfattet av overenskomsten. Lønnsbestemmelsene her er de samme som lønnsbestemmelsene for undervisningspersonale i KS-området, og resultatet av mellomoppgjøret var dermed en kopi av årets resultat i KS-området.

Tariffavtaler ved skoler og barnehager

Arbeidsmiljø

Strategiske satsinger: Trygge og helsefremmende arbeidsplasser

Målet for satsingen er at Utdanningsforbundet skal være en pådriver for arbeidsplasser preget av et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø.

Arbeidet med satsingsområdet er i gang og aktuelle tiltak er:

  • En medlemsundersøkelse
  • Vektlegging av det systematiske arbeidsmiljøarbeidet/HMS-arbeidet for å kunne kartlegge og ta tak i de utfordringene arbeidsplassene har.
  • Et temanummer av Forbundsnytt (utgitt tidlig i 2022)
  • Forbedring av nettsidene om arbeidsmiljø
  • Fokus på temaet vold og trusler i skolen
  • Utarbeidelse av presentasjoner og opplegg som kan brukes i arbeidsmiljøarbeidet

Arbeidet med satsingsområdet fortsetter inn i 2022, det pågår i alle ledd i organisasjonen.

Utdanningsforbundet jobber kontinuerlig med temaet arbeidsmiljø og hvordan det kan jobbes godt med dette på alle arbeidsplasser. Dette arbeidet omfatter også kurs og skolering i aktuelle temaer.

I høringen om sysselsettingsutvalgets to rapporter støttet vi blant annet flertallets forslag om å bevare en ordning med full lønn under sykdom fra dag én. I høringen om utredningen om den norske modellen og framtidens arbeidsliv støttet vi flertallets forslag om endringer i arbeidsmiljøloven.

Det omfattet blant annet at den generelle adgangen til å ansette midlertidig i ett år oppheves og at tre år som midlertidig ansatt i en virksomhet gir rett til fast ansettelse.

Korona og arbeidsmiljø

Også i 2021 preget pandemien våre medlemmers arbeidsmiljø og mange har erfart at arbeidsmiljøet påvirker helse, trivsel og muligheten til å gjøre en god jobb. Spørsmålet om retten til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø har stadig blitt løftet, både til våre jurister og til arbeidsgivere og myndigheter.

Det er publisert mange titalls artikler og intervjuer hvor vi problematiserer og viser eksempler på hvordan lav bemanning og stort arbeidspress påvirker våre medlemmer. Både i riksmedia og i våre egne publikasjoner og på sosiale medier.

I vår høringsuttalelse til koronakommisjonen uttrykte vi støtte til hovedbudskapet om at myndighetene i en krevende situasjon for landet har omstilt seg raskt og tatt beslutninger som har vært avgjørende for krisens utvikling. Vi mener at kommisjonen i sitt videre arbeid bør vurdere tiltak for å ivareta faglige og sosiale behov for elever som har slitt under pandemien.

Disse tiltakene bør utvikles på grunnlag av dialog med partene i sektoren. Det er også sentralt å belyse konsekvensene av at lovpålagte oppgaver i utdanningssektoren ikke er oppfylt. Samt å vurdere statsforvalterembetenes rolle i etterlevelsen av regelverket og deres rolle som forvaltere av statlige tilskudd som kompensasjon for økonomiske konsekvenser av smitteverntiltak.

Vi rettet også oppmerksomheten mot konsekvensene smitteverntiltakene har hatt for ansattes arbeidsmiljø. Det må vurderes tiltak som sikrer at ansatte i utdanningssektoren ivaretas på en forsvarlig måte. Vi anbefalte kommisjonen å innhente erfaringer og vurdere tiltak for å bedre situasjonen for studenter og nyutdannede lærere.

Vi understreket også betydningen av å undersøke om det lokale partssamarbeidet har fungert etter intensjonen og fremmet forslag til hvordan dette kan styrkes.

IA-bransjeprogram

I IA-avtalen 2019–2022 er ett av virkemidlene for å rette innsatsen mot utsatte bransjer med potensiale for å redusere sykefravær og frafall. Barnehage er en av syv bransjer som ble utvalgt, og IA-bransjeprogrammet barnehage har vært et prioritert område for Utdanningsforbundet i hele avtaleperioden.

Det har vært stor aktivitet i arbeidet med bransjeprogrammet i 2021, og vi har deltatt aktivt i både det nasjonale arbeidet og med å spre informasjon i egen organisasjon, motivere og å støtte arbeidet ute i barnehagene. I 2021 ble flere av de planlagte verktøyene i bransjeprogrammet ferdigstilt. Kursopplegget som handler om rolleforståelse og partssamarbeid har fått veldig gode tilbakemeldinger. BarnehageHMS, et verktøy til hjelp i HMS-arbeidet i barnehagene, ble publisert i desember og kan brukes av alle barnehager.

Utdanningsforbundet er forpliktet til å være pådriver i IA-arbeidet på alle arbeidsplasser, og helt på slutten av 2021 lanserte Arbeidsmiljøportalen verktøy også for utdanningssektoren. Her finnes verktøy spesielt tilpasset arbeidsmiljøarbeidet i grunnskole og videregående skole, slik det tidligere har blitt laget for de syv bransjeprogrammene.

Pensjon

Forslag om å øke den øvre aldersgrense i staten fra 70 til 72 år

Arbeids- og sosialdepartementet sendte 3. desember 2020 – «Forslag om å øke den øvre aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år» – på høring med frist 28. februar 2021. Utdanningsforbundet avga innspill til høringen til Unio. Unio ser ikke at en økning i aldersgrensen er en viktig, nødvendig og riktig endring på nåværende tidspunkt. Høringssvaret var uttrykk for gjeldende politikk innenfor Unio.

Forslaget er satt på vent. Nåværende regjering må fremme saken på nytt dersom den skal behandles i Stortinget.

Særaldersgrenser

Stortinget vedtok i juni 2021 å fjerne plikten til å fratre ved særaldersgrense, som ligger bak reglene om særaldersgrense etter lov om statens pensjonskasse og lov om sykepleierpensjon. Lovendringen trådte i kraft allerede fra 1. juli 2021, uten noen overgangsregler. Arbeidstakerorganisasjonene gikk imot lovforslaget i felles høringssvar og protesterte mot den raske innføringen av denne endringen.

For øvrig er alt tilknyttet fremtidig system for særaldersgrenser et gjenstående forhold.

Nytt prinsipp for regulering av pensjoner

Stortinget vedtok nytt prinsipp for regulering av pensjoner. Dette innebærer at alderspensjon skal reguleres med et gjennomsnitt av pris- og lønnsveksten i samfunnet. Tidligere var det bare lønnsvekst som ble lagt til grunn med en fast fratrekksfaktor på 0,75 prosent. Det nye prinsippet sikrer bedre og jevnere utvikling av pensjonene og gjelder for alderspensjon og AFP samt etterlattepensjon dersom man er 67 år eller eldre.

Stortinget vedtok også at det skulle gis kompensasjon som om disse nye reglene hadde vært gjeldende allerede fra 1. mai 2020.

Utvalg for å evaluere pensjonsreformen

Regjeringen oppnevnte 12. juni 2020 et utvalg som skal evaluere pensjonsreformen fra 2011. Pensjonsutvalget skulle etter planen levert utredningen i mars 2022, men har fått utsatt frist til 15. juni 2022.

Koronagodtgjøring også for pensjonister i skoler og barnehager

For å løse den kritiske bemanningssituasjonen i skoler og barnehager, inngikk partene i kommunal sektor 21. desember 2021 en avtale slik at pensjonister kan jobbe uten å få redusert pensjonen.

Partene ble enig om en særskilt pensjonistlønnssats på 300 kroner for pensjonert personell som tar arbeid i skole og barnehage. Den gir ikke avkortning av AFP eller alderspensjon. Satsene for pensjonistavlønning økes fra 1. januar 2022.

Solidaritet, makt og innflytelse

Unio-kongressen 2021

Unio gjennomførte sin første kongress 8.–9. desember 2021. Kongressen skulle vært avholdt på Sundvollen, men ble gjennomført digitalt på grunn av korona-situasjonen. Det ble vedtatt ny politikk på tre utvalgte tema. Disse var: Lønnsdannelse, Beredskap og Bærekraft og klima.

Sentralstyret besluttet å strukturere Utdanningsforbundets innspill til Unios utarbeidelse av kongressdokumentene slik at det besto av en overordnet del i tillegg til innspill på de tre kongresstemaene. Den overordnede teksten beskrev fire momenter som Utdanningsforbundet ønsket at skulle fremheves på tvers av kongress-sakene.

Hensikten med en slik overordnet tekst var å bidra til å utvikle felles bevissthet om Unios særpreg som hovedorganisasjon for profesjonsutøvere og ambisjoner for en tydeligere politisk rolle. Denne overordnede inngangen fungerte som en rød tråd for alt kongressarbeidet.

Utdanningsforbundets Unio-styrerepresentanter deltok aktivt i delegasjonen, men øvrige medlemmer i sentralstyret ledet delegasjonen og undergruppene knyttet til de tre kongress-temaene.

Utdanningsforbundets arbeid med kongressen vurderes som vellykket. Delegasjonen var godt forberedt og bidro aktivt i de politiske diskusjonene. Samlet sett fikk Utdanningsforbundet stort gjennomslag i de politiske vedtakene.

Økt medlemsvekst og styrket medlemskap

Med bakgrunn i «Vi utdanner Norge» vedtok sentralstyret sommeren 2020 en overordnet plan for «Prosjekt medlemskap og medlemsvekst». I tråd med planen har det i 2021 vært arbeidet videre med hvordan tillitsvalgte kan bidra til å øke medlemsveksten og styrke medlemskapet. Det har vært avholdt flere digitale møter med medlemsvekstkoordinatorene i fylkeslagene og ett der fylkeslederne kunne delta.

Dette er gjort for å øke bevisstheten om hvordan tillitsvalgte kan jobbe mer systematisk i alle organisasjonsledd for å verve og beholde medlemmer og gjennom relasjonsbygging styrke medlemmenes engasjement i saker de er interessert i. Det har også vært jobbet med hvordan fylkeslagene kan bruke og utvikle kompetansen i eget fylkeslag. I prosjektet inngår blant annet en selvstendig satsing på videregående opplæring.

Målsettingen er å utvikle Utdanningsforbundet til å bli det naturlige valget for alle lærere og ledere i videregående opplæring, og at alle medlemmer i videregående opplæring skal oppleve at de blir ivaretatt. Det er opprettet et nasjonalt nettverk for voksenopplæringen som skal styrke koordineringen og samhandlingen i arbeidet innenfor feltet.

Mangfold og inkludering

Landsmøtet i 2019 vedtok (i Vi utdanner Norge) at det skal arbeides for at organisasjonen på alle nivå gjenspeiler det kulturelle mangfoldet blant medlemmene, og at det skal jobbes målrettet for å rekruttere medlemmer og tillitsvalgte med ulik bakgrunn. Et slikt arbeid er igangsatt, og i tråd med sentralstyrets vedtatte plan «Mangfold og integrering – strategisk plan for arbeidet» ble det i 2021 utarbeidet et nytt temakurs kalt «Mangfold og inkludering».

Alle tillitsvalgte er målgruppe, og for å styrke det flerkulturelle mangfoldet blant tillitsvalgte er det særlig et mål at valgkomiteer på alle organisasjonsnivåer blir kurset i temaet.

For å promotere temakurset og sette mangfoldsarbeidet på dagsorden ble kurset SEK-2221 Mangfold og inkludering avholdt. Målsettingen var at deltakerne skulle bli kjent med politikkområdet og oppfølgingen av sentrale vedtak samt gi deltakerne redskap til å arbeide aktivt med feltet. Den nye skjerpingen av aktivitets- og redegjørelsesplikten ble også inkludert i kurset.

Det var også en økt med erfaringsdeling, der fylkeslag presenterte sin måte å jobbe med feltet på, samt erfaringene fra å involvere pensjonistmedlemmer som mentorer for studenter på OsloMets kompletterende lærerutdanning rettet mot nyankomne lærere.

Internasjonalt

På grunn av koronapandemien avholdt European Trade Union Committee for Education (ETUCE) tredje del av sin kongress i juli 2021.To omfattende handlingsplaner ble vedtatt. Den ene var en felles plan for likestilling, inkludering og mangfold. Den andre dreide seg om organisasjonsutvikling. Fire politiske resolusjoner ble vedtatt.

Temaene for disse var utdanningens rolle og plass i gjenreisningen etter koronapandemien, klima og miljø, kunstig intelligens i utdanningssektoren og høyere utdanning og forskning.

Utdanningsforbundet fremmet flere endringsforslag, både alene og sammen med nordiske kolleger. Alle endringsforslagene der vi var blant forslagsstillerne fikk gjennomslag.

En bred organisering av medlemmer

Nye og unge medlemmer

Totalt var det 2430 overganger fra Pedagogstudentene til forbundet, noe som er 590 færre enn året før. Dette kan skyldes at potensialet var langt lavere i 2021 da det ble uteksaminert færre lærerstudenter. Vi sendte ut 4019 invitasjoner til overganger i 2021 mot 5110 i 2020. Det har også i 2021 vært en kampanje rettet mot medlemmer i Pedagogstudentene i overgangen til ordinært medlemskap. Det ble delt ut 1427 sekker i årets kampanje.

Det var totalt 11.303 innmeldinger i Utdanningsforbundet i 2021 – av disse utgjorde Pedagogstudentene 6260 – en økning fra 3477 i 2020. Økningen kan nok skyldes at det var unormalt lite innmeldinger generelt i 2020 på grunn av utfordringer med koronapandemien. Det har vært en økning av innmeldinger til Pedagogstudentene, mens for Utdanningsforbundet er medlemsantallet på samme nivå som i 2020.

Ledersatsingen

Satsingen på ivaretakelse og rekruttering av ledermedlemmer er videreført i inneværende landsmøteperiode. Høsten 2021 ble det gjennomført Skolelederkonferanse og Styrerkonferanse. Begge disse skulle ha vært avholdt i 2020. Konferansene hadde fysisk deltagelse med stort fremmøte og svært gode tilbakemeldinger.

Ved utgangen av 2021 har vi 9247 ledermedlemmer, en svak oppgang på totalt 11 medlemmer. Det gledelige er at ledermedlemmer i videregående opplæring har økt med 17, mens det bekymringsfulle er at vi har mistet 21 ledere i private barnehager.

Det er tydelig at ikke bare lærere har hatt stor arbeidsbelastning under pandemien Det har også vært viktig for forbundet å peke på ledernes arbeidssituasjon. Sentral avtale mellom organisasjonene og KS om utvidet kompensasjon i forbindelse med koronapandemien skal også sørge for at ledere unntatt overtidsbestemmelser kan få kompensasjon.

Pensjonistenes representasjon og valgbarhet i Utdanningsforbundet

Landsmøtet i 2019 vedtok at gjeldende ordning med pensjonistråd på alle tre nivåer, samt pensjonistenes generelle valgbarhet, skulle evalueres. Begrunnelsen var å skaffe grunnlag for å utvikle og sikre pensjonistenes representasjon i organisasjonen. I forlengelsen av landsmøtevedtaket har sentralstyret vedtatt en framdriftsplan for arbeidet.

I tråd med planen gjennomføres det en kartlegging/spørreundersøkelse i perioden desember 2021 – januar 2022 rettet mot fylkes- og lokallagsnivå og et utvalg av pensjonistmedlemmer.

En rapport fra kartleggingen skal legges fram for sentralstyret våren 2022.

Medlemskapsparagrafen

Som oppfølging av oversendelsesvedtak fra landsmøtet er det igangsatt gjennomgang av medlemskapsparagrafen. Første fase av arbeidet er gjennomført i 2021, gjennom en organisasjonsmessig behandling av prinsipper for praktisering av paragrafen.

Innspill og tilbakemeldinger i denne forbindelse vil danne grunnlag for prosesser fram mot landsmøtet 2023. Disse innspillene vil også bidra til forslag om eventuelle endringer i medlemskapsparagrafen og justeringer av praktisering innenfor dagens vedtekter.

Utdanningsforbundets tillitsvalgte

Rekruttere og styrke arbeidsplasstillitsvalgte og engasjere klubbene

I forbindelse med vårt arbeid for å rekruttere og styrke arbeidsplasstillitsvalgte og engasjere klubbene, har vi i 2021 gjennomført en kvalitativ undersøkelse i form av fokusgruppeintervjuer med arbeidsplasstillitsvalgte i alle medlemsgrupper. På denne måten har vi fått innsikt i hvilke særskilte utfordringer, muligheter og behov tillitsvalgte i de ulike medlemsgruppene har.

Underveis i arbeidet har det foregått prosesser i sentrale utvalg og kontaktfora der det har vært diskutert hvordan vi kan jobbe for å styrke de arbeidsplasstillitsvalgte.

Ivaretakelse av medlemmer og tillitsvalgte i private og statlige virksomheter

Arbeidet med å videreutvikle Utdanningsforbundet for å sikre likeverdig ivaretakelse av medlemmer og tillitsvalgte i alle tariffområder fortsatte i 2021. Hovedfokuset var å innhente innspill og å kartlegge videre med særskilt fokus på ivaretakelse av hovedtillitsvalgte i virksomheter med fylkesoverskridende strukturer.

Arbeidet ble inndelt i tre hovedområder: private barnehager, stat relatert til Faglig administrativt støttesystem (FAS), og stat relatert til Universitet og høyskole (UH).

Det ble gjennomført workshop for private barnehager der deltakere var hovedtillitsvalgte og kontaktpersoner fra fylkeslagene. En lignende workshop skal gjennomføres for UH i begynnelsen av januar 2022. For FAS ble det gjennomført samtaler med hovedtillitsvalgte i statlige virksomheter.

Kunnskapsgrunnlaget anses nå tilstrekkelig for å foreslå relevante tiltak i 2022.

Parallelt med målretting av arbeidet opp mot medlemmer og tillitsvalgte innenfor disse virksomhetsområdene, pågår det også et utviklingsarbeid knyttet til kurs og skolering, nettsidene og organisasjonssystemet Winorg.

Organisasjonen i møte med omgivelser i endring

Lokallagsårsmøtene

På grunn av koronapandemien ble 199 lokallagsårsmøter gjennomført digitalt i 2021 (54 prosent av alle lokallagsårsmøter). Av de digitale årsmøtene var det kun ett årsmøte som ble gjennomført som såkalt «minimumsårsmøte», det vil si med kun helt nødvendige saker på saklista. Det digitale voteringsverktøyet GoPlenum ble brukt av 10 større lokallag. Øvrige lokallag forberedte seg for mulige anonyme voteringer med andre digitale løsninger.

Digitalisering

Digitalisering av manuelle prosesser i forbundet har pågått over lang tid som en integrert del av IKT-strategien.

Digitale systemer og løsninger for medlemmer, tillitsvalgte og ansatte er utviklet og iverksatt med forankring i målformuleringer fra stiftelseskongress og landsmøter.

I 2021 ble det vedtatt en egen digitaliseringsstrategi for Utdanningsforbundet. Den gir føringer for arbeidet med digital transformasjon gjennom tydelige målformuleringer og et veikart frem til 2024.

Videre ble det arbeidet med forbedringer og digitalisering av medlemsreisen gjennom automatisering av medlemsdialogen, forbedringer av tillitsvalgtverktøyene og ny og bedre løsning for elektroniske forsikringsdokumenter.

Digitale verktøy for tillitsvalgte

Tillitsvalgte i Utdanningsforbundet bruker stadig oftere digitale verktøy når de utfører oppgavene sine. Vi utvikler også nye verktøy som skal hjelpe tillitsvalgte til en så god og effektiv hverdag som mulig. I 2021 har vi jobbet målrettet med å samle og tilby informasjon og verktøy for tillitsvalgte på Tillitsvalgt +. Dette er et eget intranett for tillitsvalgte som logger seg inn på udf.no. Her får de tilgang til kursadministrasjonen KAV og tillitsvalgtverktøyet TVV, hvor de kan håndtere medlemslister og sende e-post til medlemmer. I tillegg har tillitsvalgte tilgang til lønnskalkulatorer, arkivsystem, nettside for kryptering av vedlegg i e-post, samt et eget verktøy for trygg, digital signering.

Personvern og informasjonssikkerhet

Personvern og informasjonssikkerhet er svært viktig for forbundet og det arbeides kontinuerlig med å regulere og dokumentere alle behandlinger av personopplysninger. I 2021 ble det i tillegg lagt særskilt vekt på å styrke våre tillitsvalgte gjennom utsending av sikkerhetsinstruks og taushetserklæring til alle tillitsvalgte for gjennomgang og digital signering.

Arbeidet med klima og bærekraftig utvikling

Oppfølging av landsmøtevedtaket om å trappe opp arbeidet med klima og bærekraft har fortsatt i 2021. Sentralstyret har vedtatt en ny handlingsplan for forbundets arbeid med klima og bærekraftig utvikling 2021–2023, etter at forslaget til handlingsplan først både hadde vært til organisasjonsmessig behandling og behandlet i representantskapet.

Planen inneholder tiltakspunkter innen områdene utdanning for bærekraftig utvikling, partssamarbeid, tiltak i egen organisasjon og rettferdig omstilling.

Utdanningsforbundet har gitt innspill til arbeidet med en nasjonal handlingsplan for å nå bærekraftsmålene og bidratt til å utvikle Unios politikk for bærekraft og klima som ble vedtatt på Unio-kongressen i desember 2021.

Vi har også deltatt aktivt på internasjonale arenaer der klima og bærekraft har vært tema, blant annet i forbindelse med Berlin-deklarasjonen om utdanning for bærekraftig utvikling (UNESCO), Education International (EI) sitt arbeid med Teach for the Planet og hovedorganisasjonen av arbeidstakere i Europa (ETUCE) sin kongress (juli 2021) hvor resolusjonen om et bærekraftig Europa ble vedtatt.

Bestemmelser om at klima og bærekraft skal være en del av partssamarbeidet er i løpet av 2021 blitt styrket i hovedavtalene innenfor tariffområdene KS, Oslo kommune, Stat, PBL, KA og Virke.

Nettverket av klimakontakter i fylkene har hatt jevnlige møter gjennom året der skolering og erfaringsdeling har vært sentrale elementer. Det er laget et debatthefte for klubber, lokal- og fylkeslag. Dette er ment å gi bakgrunn for og inspirasjon til å diskutere Utdanningsforbundets arbeid med klima og bærekraftig utvikling. Det er også laget en animasjonsfilm som gir et innblikk i bakgrunnen for Utdanningsforbundets arbeid på dette feltet.

Utdanningsforbundet delte også i 2021 ut den årlige klimaprisen i forbindelse med klimaseminaret i Lærernes hus.