Det handler om våre barn, det viktigste vi har. Vi har absolutt ikke råd til at noen faller utenfor, hverken med tanke på samfunnsøkonomi eller det kommende behovet for arbeidskraft. Vi er allerede for få til å dele på utgiftene til velferdsstaten i årene som kommer.

«Jeg kommer til å være alene med 12 barn i 4 timer og 15 minutter. (…) Denne dagen gikk jeg, som de fleste andre dager, hjem og følte meg utilstrekkelig.»

I 2017 og 2018 ble det endelig innført skjerpet pedagognorm og lovfestet bemanningsnorm i barnehagen. Pedagognormen krever minst én pedagogisk leder per syv barn under tre år og minst én per 14 barn over tre år. Bemanningsnormen krever minst én ansatt per tre barn under tre år og minst én ansatt per seks barn over tre år. Normer høres flott ut, men i praksis er den langt ifra god nok. Pedagog- og bemanningsnormen gjelder ikke for hver enkelt barnegruppe eller avdeling, men for hele barnehagen totalt. Dette er ikke godt nok!

At byens barnehager som følger bemanningsnormen har nok bemanning i realiteten er unntaket, ikke regelen. Med dagens minstenorm for bemanning har mange av barnehagene med alle ansatte til stede samtidig, kun to timer om dagen. I løpet barnehagedagen skal barnehagen utføre de lovpålagte oppgavene som stilles i både rammeplanen og barnehageloven. Kravene, forventningene og oppgavene til barnehagen har over tid endret seg mye. En slik samfunnsendring, krever også endringer i bemanningen.

Vi kan lese både i Grunnloven § 104 og i barnehageloven § 3 om at hensynet til barnets beste skal vurderes i alle saker og tiltak som berører dem. Det finnes selvsagt ulike meninger om hva som er barns beste. Dersom vi tar barns egne utsagn og uttrykk på alvor, kommer det tydelig frem at barn trives best i lek og samvær med andre barn, med tilgjengelige ansatte som er der når de trenger dem.

I Stortingsmelding 41 – Kvalitet i barnehagen, skriver Kunnskapsdepartementet at en av de viktigste faktorene for å fremme barns utvikling i barnehagen er at «samspillet mellom voksne og barn er kjennetegnet av at de voksne er lyttende, omsorgsfulle og tilgjengelige». Dette er kjempeviktig og noe barnehageansatte etterstreber hver eneste dag. Men når du er alene på avdelingen og tre barn trenger hjelp til å spise frokost, to barn vil leke og to barn helst vil ha et trygt fang å sitte på fordi avskjeden med mamma eller pappa var ekstra vanskelig denne morgenen. Da sier det seg selv at det ikke er lett å være tilgjengelig og lyttende for alle barna som er til stede på avdelingen.

De yngste barna er svært tilpasningsdyktige, og virkningen av det som skjer i barnehagen kan komme til uttrykk først mange år senere. Dersom samfunnet vil ta på alvor det som står i Grunnloven og barnehageloven må ansvarlige myndigheter og politikere sørge for en bedre bemanning.

Barna trenger flere ansatte sammen med seg hele dagen, og flere med relevant barnehagefaglig bakgrunn. Dersom vi velger å la være å sette inn flere ressurser, er det en stor risiko for at den kritisk lave bemanningssituasjonen vi har i barnehagen i dag, vil bidra til eventuelle lærevansker og sosiale utfordringer hos barna som kommer enda mer til syne i skolen. Kanskje ser vi allerede konsekvensene av dette i skolen i dag?

Har ansvarlige myndigheter og politikere noen som helst vilje til å sørge for at landets barnehagebarn har faglig kompetente ansatte, som kan ivareta hensynet til barns beste, sammen med seg i hele barnehagens åpningstid?
Har dagens ansvarlige myndigheter lagt barns beste til grunn i vurderingen av bemanningen i barnehager?

Karianne Sørtveit,
Leder Utdanningsforbundet Kristiansand