Handal: – KS kan forsterke konflikten

Mandag denne uken startet Rikslønnsnemnda behandlingen av lærerstreiken. Kommunene kan spare nesten en milliard hvis lærerne straffes dobbelt.

Her er Steffen Handal på vei inn i KS-huset, hvor Rikslønnsnemnda mandag startet behandlingen av tvistesaken mellom Utdanningsforbundet og KS.

Utdanningsforbundets leder er klar for å slåss for et best mulig oppgjør for sine medlemmer, men er samtidig også bekymret.

– Vi er kampklare, og legger betydelig tid og krefter inn i dette. Vi har svært gode begrunnelser for de påstandene vi legger ned, sier Handal.

Han legger samtidig til et «men»:

– De erfaringene vi har fra nemnda tyder at dette blir vanskelig. Arbeidsgiver har gode vilkår i Rikslønnsnemnda.

Fafo har sett på 39 saker som ble behandlet i nemnda mellom 1990 og 2012. Arbeidstakerne fikk gjennomslag i bare én eneste sak. Alle de øvrige landet på arbeidsgivers side. Mye tyder på at KS vil argumentere for at virkningsdatoen for fjorårets lønnsoppgjør blir fra streikens slutt, 27. september.

– Vi kan ikke kontrollere hva KS vil og gjør, og vi så hvordan de spekulerte i tvungen lønnsnemnd under streiken. Realiteten er at i dag kan KS forsterke konflikten, en konflikt som allerede er svært tilspisset.

Rikslønnsnemnda behandler tvister om hva som skal bli innholdet i en ny eller endret tariffavtale. En kjennelse fra Rikslønnsnemnda har samme virkning som en tariffavtale.

Ved tvungen lønnsnemnd innsettes Rikslønnsnemnda for å løse tvisten mellom partene med bindende virkning. Nemnda er oppnevnt av regjeringen, og skal være et upartisk, objektivt og uavhengig organ bestående av en leder og åtte medlemmer, inkludert to medlemmer som utpekes av hver av partene i den enkelte tvist.

Det gjelder særskilte saksbehandlingsregler, og en rett til kontradiksjon for de involverte partene. Partene kan komme med skriftlige innlegg før det avholdes en muntlig forhandling i Rikslønnsnemnda, og nemnda kan også hente inn nødvendige tilleggsopplysninger. Rikslønnsnemnda avgjør saken ved stemmeavgivelse, og kjennelsen får virkning som tariffavtale mellom partene.

Sjekk hvem som sitter i Rikslønnsnemnda (nemndene.no)

Delegasjonen ved behandlingen av lærerstreiken i Rikslønnsnemnda i Kommunenes hus. 
Aina Beate Skjefstad Andersen - prosessfullmektig
Steffen Handal - partsrepresentant
Lasse Kolstad- nemndsmedlem med stemmerett 
Osmund Gard Skjeggestad- nemndsmedlem uten stemmerett

Utdanningsforbundets delegasjon ved behandlingen i Rikslønnsnemnda. Fra venstre: Osmund Gard Skjeggestad, nemndsmedlem uten stemmerett, Steffen Handal, partsrepresentant, Lasse Kolstad, nemndsmedlem med stemmerett og Aina Skjefstad Andersen, prosessfullmektig. Foto: Marius Vik

Kommunene kan spare opp mot en milliard

Og siden alt tyder på at KS argumenterer for at virkningsdatoen for fjorårets lønnsoppgjør skal settes ved streikens slutt, er det grunn til å frykte at dette blir virkningsdatoen som nemnda også faller ned på.

Det vil i så fall bety at KS og landets kommuner vil spare drøyt 500 millioner på sen virkningsdato. Eller rettere sagt – alle landets organiserte lærere og barnehagelærere frarøves over en halv milliard som de skulle hatt i lønnsøkning i fjor. Dette kommer på toppen av de om lag 350 millioner kronene som de streikerammede kommunene sparte i fjor ved at de slapp å betale lønn til de streikende lærerne.

Totalt blir det nærmere en milliard i besparelser for kommunene.

Tror lærerflukten forsterkes

Handal frykter konsekvensene.

– Lærerne hadde vært lønnstapere seks år på rad før fjorårets lønnsoppgjør. Nå ender de opp med et betydelig dårligere oppgjør enn de foregående. Om lag hver femte lærerstilling i skolen er besatt av personer uten lærerutdanning.

– Et negativt utfall i nemnda vil bare forverre situasjonen: Motivasjonen blir dårligere, det vil bli langt vanskeligere å rekruttere og å beholde lærere, og det vil ramme hverdagen til barna og elevene. Flukten fra yrket vil forsterkes, frykter Utdanningsforbundets leder.

Handal mener det er vanskelig å se at KS virkelig har ambisjoner for skolen, eller at de vil gjøre noe med den svake lønnsutviklingen lærerne har hatt over tid.

– Det kjipe i dette systemet er at KS kan spekulere i tvungen lønnsnemd. De må overhodet ikke anstrenge seg for å komme lærerne i møte.

– KS har vist gang på gang at de ikke tar lærerkrisen på alvor. Nå ser det ut til at de i tillegg vil straffe lærerne. Det overrasker dessverre ikke.