Denne uken avholdes Unio-konferansen, hvor SINTEF tirsdag presenterte sin rapport «Relasjonelle og emosjonelle krav og belastninger i arbeidet» etter oppdrag fra Unio.

Forskningsundersøkelsen viser at det er høy yrkesstolthet og et stort jobbengasjement blant de som arbeider for og med mennesker, men samtidig oppgir hele 80 prosent at det i stor eller svært stor grad er belastende å kjenne på at en ikke strekker til.

Spesielt ille er situasjonen for lærere i barnehager og skoler:

Ingen andre yrkesgrupper forteller at de så ofte går hjem fra jobb med en opplevelse av at relasjonen med andre mennesker «hovedsakelig har vært vanskelig og utfordrende», henholdsvis 41 prosent (grunnskole) og 40 prosent (barnehage). Syv av ti forteller at jobben setter dem i «følelsesmessige krevende situasjoner». 45 prosent av grunnskolelærerne, og hele 59 prosent av barnehagelærerne, sier at de hele tiden eller en stor del av tiden har følt seg utslitt i jobben. Hver tredje lærer har videre vært utsatt for fysisk vold det siste året, mens 74 prosent av barnehagelærere oppgir at det i stor eller svært stor grad er belastende konstant å være til stede følelsesmessig.

– Dette er svært alvorlige funn, som må tas på største alvor, sier Utdanningsforbundets nestleder Hege Valås.

Dårlige rutiner for oppfølging

Særlig er hun bekymret over at rutinene for oppfølging av den emosjonelle belastningen er så dårlig, spesielt innenfor skole og barnehage. SINTEF-undersøkelsen viser at det er familie, venner og kollegaer som oppleves som den beste støtten når en opplever store, emosjonelle belastninger. Dette viser at denne type arbeidsbelastning ikke blir håndtert som et arbeidsmiljøproblem, men et problem for den enkelte ansatte – og som mange opplever at de må løse på egen hånd og gjerne i privatlivet.

– Alarmklokkene må ringe og rutinene endres.

– Det naturlige ville vært at ens nærmeste leder var den en først kontaktet, og at dette hadde vært at dette var en del av det systematiske HMS-arbeidet som leder, verneombud og tillitsvalgte har viktige roller og ansvar for, sier Valås.

Men: Bare åtte prosent av de som svarte på undersøkelsen sier at de i stor/svært stor grad har systematisk HMS-arbeid på jobben som fanger og følger opp dette. Femti prosent, halvparten, sier de i svært liten/liten grad har det.

Svært viktig rapport

Valås understreker samtidig at hun er svært glad for den undersøkelsen som nå er gjennomført. Over 7500 sykepleiere, politi, lærere, barnehagelærere og fysioterapeuter har i forskningsrapporten svart på hva det gjør med dem å møte store, emosjonelle belastninger på jobben. Halvparten av respondentene oppgir at det er en stor belastning å være konstant til stede følelsesmessig.

– Det arbeidet som Unio nå gjør for å beskrive og dokumentere hva emosjonelle krav er og hva det gjør med arbeidstakerne er svært viktig. I vårt arbeidsmiljøarbeid og i møte med medlemmer har vi hørt om mye av det som kommer frem i undersøkelsen, men nå har vi det dokumentert og oppsummert.

– Det kan se ut som vi som fagforening har en vei å gå for å sette ord på og snakke om det høye sykefraværet i vår bransje som noe annet enn bare høyt arbeidspress. Det finnes en tilleggsbelastning i disse yrkene som SINTEFs undersøkelse viser veldig godt. Den kan ikke løses med hjelm og støvmaske, men den løser seg heller ikke bare med mindre arbeidsbyrde, selv om rapporten godt viser at det vil hjelpe, understreker Valås.

Utdanningsforbundets nestleder poengterer samtidig at det er viktig å vektlegge at det å jobbe med mennesker i utgangspunktet er givende og bra.

– Kanskje er det nettopp derfor vi har valgte yrkene våre? Samtidig viser rapporten at det som gjorde at vi valgte yrkene og er det som gjør at vi blir syke av den.

Lied: – Stort potensialet for å få flere til å jobbe lenger

Unios leder Ragnhild Lied påpeker at det hviler et stort ansvar på arbeidsgiver for å ta tak i de store utfordringene som følger av de emosjonelle belastningene mange kjenner daglig på.

– De emosjonelle belastningene betraktes ofte som «noe» som er frakoblet arbeidsoppgavene, selv om det emosjonelle aspektet er helt sentralt i selve arbeidet i mange yrker.

– Undersøkelsen viser at potensiale for å bedre arbeidshelsen, få et lavere sykefravær og unngå tidlig frafall fra arbeidslivet er stort. I kommunale barnehager faller barnehagelærerne gjennomsnittlig ut av arbeidslivet ved 51,9 år(*). For å beholde og rekruttere arbeidskraft i yrker som jobber for og med mennesker må det jobbes mer systematisk med forebygging på arbeidsplassene. Potensialet for å få flere til å jobbe lenger, er stort, understreker Lied.

Valås er enig med Unio-lederen.

– Rapporten viser at for alle grupper blir ikke denne type arbeidsbelastning håndtert som et arbeidsmiljøproblem, men som et problem for den enkelte ansatte – og noe som en må løse på egne hånd og gjerne i privatlivet. Det holder ikke.

– Sammen i Unio må vi starte den samtalen som fører til at det blir like stor annerkjennelse for at yrke med høye emosjonelle krav er en like stor belastning som fysiske krav, krever Valås.

SINTEFs ni råd

Hun er derfor glad for at SINTEF i sin rapport lister opp ni praktiske råd og implikasjoner som kan bidra til å styrke det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet i relasjonelle yrker, og støtter disse:

1. Øk anerkjennelsen.

2. Øk bevisstheten om bredden av emosjonelle krav.

3. Øk kunnskapsnivået om relasjonelle og emosjonelle krav og håndtering.

4. Mer systematisk kartlegging og håndtering.

5. Styrk lederstøtten.

6. Bruk møtepunkter i hverdagen.

7. Gi rom og mulighet for kollegastøtte.

8. Bedre balanse mellom jobb og fritid.

9. Bedre sammenheng mellom krav og ressurser.

Her kan du lese Unios oppsummering av SINTEF-undersøkelsen, og her kan du lese hele rapporten.

(*) Tall på gjennomsnittlig pensjoneringsalder for barnehagelærere fra KLP: Tallet viser gjennomsnittlig pensjoneringsalder, definert som alder ved første overgang fra helt aktiv stilling til hel eller delvis uførepensjon, AFP eller alderspensjon, for medlemmer i KLPs fellesordning for kommuner og bedrifter. Tallet gjelder altså kun kommunalt ansatte barnehagelærere (stillingskode 6709) – ikke de som jobber i private barnehager.