Økt lønn og lønn for kompetanse for barnehagelærere

Søkertallene til barnehagelærerutdanningen går drastisk nedover. Flere kommuner i Trøndelag sliter med å få kvalifiserte søkere til barnehagelærerstillinger, og i en undersøkelse som Utdanningsforbundet Trøndelag gjennomførte våren 2022 sier nesten 65% at de har vurdert å søke seg bort fra yrket siste året. Tall som Utdanningsforbundet har innhentet fra SSB viser at vi har en reservestyrke av barnehagelærere på ca. 18000 som ikke lengre jobber i barnehagen. Det haster med å sette inn tiltak for å rekruttere og beholde barnehagelærere i barnehagen.

Situasjonen er allerede kritisk for mange kommuner, og uten kvalifiserte barnehagelærere greier ikke barnehagen og eiere å oppfylle barnehageloven og rammeplanens krav til innhold i barnehagen.

Barnehagen er første del av utdanningsløpet og barnehagelæreren er en viktig kvalitetsbærer i barnehagen. Våre medlemmer er tydelige på at høyere lønn er en viktig faktor for å øke statusen og med det rekruttere og beholde flere barnehagelærere.

Barnehagelærere har i dag lavest gjennomsnittslønn av høyskolegruppene i KS. Krav, oppgaver og forventninger til hva barnehagen og barnehagelærere skal løse har økt betraktelig de siste årene, og i takt med denne utviklingen har mange barnehagelærere tatt videreutdanning og/eller masterutdanning. De færreste får tillegg i lønn for sin videreutdanning og mange søker seg derfor bort fra barnehagen.

Utdanningsforbundet Trøndelag krever et høyere lønnsnivå for barnehagelærerne og et sentralt kompetanselønnssystem på linje med lærerne i skolen.

Utdanning må lønne seg – også for lærere barnehagen

Innstilling til vedtak: Årsmøtet vedtar resolusjonen «Økt lønn og lønn for kompetanse for barnehagelærere». Resolusjonen sendes til: KS og alle politiske partier representert på Stortinget.

Beholde og rekruttere lærere i skole

I dag finnes det åtte utdanningsløp som fører fram til at man blir kvalifisert som lærer i skolen etter endt utdanning. I all hovedsak lektorutdanninger, med unntak av yrkesfaglærerutdanning og faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag. For å kunne ta praktisk pedagogisk utdanning (PPU), fordrer det at man har en mastergrad. Dette mangfoldet av utdanninger gjør at det utdannes lærere med en variert fagbakgrunn. Slik kan alle elever få tilpasset opplæring, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn og bosted.

De ferske søkertallene til lærerutdanningene viser en nedgang på 21, 9%. Fallet i søkertallene til lærerutdanningen er en varslet krise som vil ramme alle elever på kort og lang sikt. - Også samfunnet i sin helhet.

Statsråd Ola Borten Moe (Sp) peker på at man må skaffe seg kunnskap om hva som er årsakene til at 19- 20 åringer ikke søker seg til en lærerutdanning. Utdanningsforbundet Trøndelag mener det ikke er behov for en utredning for å svar på dette.

Politikere nasjonalt, regionalt og lokalt har i en årrekke fått orientering fra Utdanningsforbundet Trøndelag sine tillitsvalgte og medlemmer om hva som må til for å rekruttere og beholde lærere. Vi har pekt på behovet for flere lærere, nok tid til hver elev og økt tid til kontaktlærer. En god lønnsutvikling som viser at utdanning lønner seg, også i offentlig sektor, er avgjørende.

Disse tiltakene kan føre til at flere lærere blir i klasserommet og at flere studenter søker seg til en lærerutdanning. Avslutningsvis vil vi minne politikerne på at når ny opplæringslov skal vedtas i juni, så må dere sørge for at det er kun de åtte lærerutdanningene som kvalifiserer til en undervisningsstilling i skolen. Slik vil dere sikre at alle elever får en lærer med lærerutdanning og man sikrer at lærerprofesjonen blir ivaretatt.

Innstilling til vedtak: Årsmøtet vedtar at resolusjonen sendes til Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet de Grønne, Kristelig folkeparti, Pasientfokus, Venstre

Bemanningsnorm i Pedagogisk Psykologisk Tjeneste

Støttetjenestene rundt barn og unge er i endring, og står under stort press. Krav og forventninger til tjenestene har blitt større. Flere oppgaver skal løses lokalt i hver enkelt kommune uten at ressurser følger med.

Dette er spesielt krevende for Pedagogisk Psykologisk tjeneste. PP-tjenesten skal være tett på barnehager og skoler, jobbe systemrettet og forebyggende, samtidig som de skal skrive sakkyndige vurderinger.

Gjennom koronapandemien og lærerstreiken i 2022 var det stor politisk oppmerksomhet på barn og familier som trenger ekstra oppfølging. Det er bra, men politiske ambisjoner og fine ord hjelper ikke barna i hverdagen. En rapport fra Nordlandsforskning fra 2022 peker på at tjenesten ikke har rammevilkår til å ivareta sine oppgaver.

PP-tjenesten er en viktig del av laget rundt barn, unge og familier. PP-tjenesten har per i dag ikke en norm for bemanning, og det virker tilfeldig hvordan størrelsen på tjenesten er utformet i de ulike kommunene. Vi trenger flere ansatte med god kompetanse i PP-tjenesten, for å kunne gi hjelpen barn og unge trenger og har rett på.

Styrking av PP-tjenesten er en investering i barns oppvekst og utdanning.

Utdanningsforbundet Trøndelag mener det er på høy tid å få på plass en bemanningsnorm i PP-tjenesten.

Innstilling til vedtak: Fylkesårsmøtet vedtar resolusjonen om bemanningsnorm i Pedagogisk Psykologisk Tjeneste. Resolusjonen sendes til Utdannings - og forskningskomiteen, og stortingsbenken i Trøndelag

Økonomisk omstillingsprosess ved Nord universitet

Med bakgrunn i statsrådens bebudede reduksjon i fremtidige tildelinger over statsbudsjettet går Nord universitet inn i en økonomisk omstillingsprosess i 2024, 2025 og 2026 der fakultet for lærerutdanning (FLU) blir hardest rammet av alle fakultetene.

Beregningsgrunnlaget for budsjettnedskjæringen er enhetens størrelse i antall årsverk.

Et alternativt grunnlag for å beregne fordelingene av dette nedtrekket, er å se på kostnadene ved å drive de ulike utdanningene. Lærerutdanningene er kostnadstunge i forhold til en del andre studier. Det skyldes blant annet at det er viktig å kunne tilby en bred vifte av studier, selv om enkelte av disse fagtilbudene er små og derfor relativt kostnadskrevende. Deler av undervisninga foregår i mindre grupper, og det er behov for en del spesialrom (f.eks. mat og helse, kroppsøving, kunst og håndverk). Dessuten krever lærerutdanningene omfattende praksisoppfølging og samarbeid med praksisfeltet.

FLU har vært i en vedvarende og omfattende endringsprosess siden 2016. Nå er det igangsatt en revidering av master GLU, og vi vet at det kommer forskriftsendringer i løpet av relativt kort tid. De ansatte får ikke ro til å jobbe langsiktig og helhetlig.

Det er store rekrutteringsutfordringer i skolen. Da er det påfallende at det foreslås en prioritering der FLU nok en gang må spare mest, særlig når de de siste års politiske signaler har vært å «satse på lærerutdanninga». Dette skjer til tross for at det er en av de dyreste utdanningene å drive.

Utdanningsforbundet Trøndelag mener at det nå er viktigere enn noen gang å skjerme FLU fra de store kuttene for å greie å utdanne nok kvalifiserte lærere i fremtiden. Vi har ikke råd til å la være.

Utdanningsforbundet Trøndelag er bekymret for konsekvensene av den modellen som er foreslått.

Innstilling til vedtak: Utdanningsforbundet Trøndelag støtter resolusjonen og sender den til styret i Nord universitet og statsråd Ola Borten Moe.

Hvor er helheten i kunnskaps og forskningspolitikken til regjeringa?

Har regjeringa glemt Hurdalsplattformen?

«Kvaliteten i forsking og høgare utdanning er avgjerande for kor godt Noreg lukkast med å utvikle og ta i bruk ny kunnskap til å skape verdiar og løyse samfunnsutfordringar nasjonalt og globalt» (Hurdalsplattformen)

Videre heter det at «Regjeringa vil styrkje norsk forsking, både i offentleg regi og i næringslivet, og prioritere eit løft for forsking på klima og omstilling. Forskingsinstitutta speler ei sentral rolle»

I utsynsmeldingen (Utsyn over kompetansebehovet i Norge, Meld. St. 14) lanseres en ny finansieringsmodell. Pengene vil i større grad gå til helse, forsvar og teknologi. Resultatindikatorer på forskningssiden bortfaller, og det blir ingen ekstra økonomiske insentiver for forskning fra 2025.

Man kutter i nerven til det samfunnet vi sammen skal skape. Det i en tid hvor vi trenger mer forskning enn noensinne for å ta oss igjennom det grønne skiftet. Og for å løse de store utfordringene velferdsstaten står overfor.

Forskningskompetanse må bygges systematisk, og rammevilkårene for forskning må være gode. Finansiering av universiteter og høgskoler må bygge på forutsigbarhet og langsiktighet. Dette er avgjørende for god kunnskapsutvikling, forskning, utvikling og strategiske satsinger.

Nasjonale og internasjonale utfordringer som bærekraftig utvikling, klima, migrasjon, fattigdom og utdanning for alle krever at det satses sterkere på kunnskapsutvikling. Styrkingen må skje i form av økte ressurser til grunnforskning, anvendt forskning og til forskningsprogrammer.

Det som skjer nå, skaper ikke forutsigbarhet.

Det som skjer nå, skaper uforutsigbarhet og stor frustrasjon.

Det som skjer nå, vil svekke oss som kunnskapsnasjon.

Det er vanskelig å se helheten i kunnskapspolitikken til regjeringa.

Innstilling til vedtak: Utdanningsforbundet Trøndelag støtter resolusjonen og sender den til statsråd Ola Borten Moe.

Prestasjonstrykk i ungdomsskolen

I ungdomsskolen er det stadig økende prestasjonsforventninger til elevene. De skal vurderes innen mange fag, både teoretiske og praktisk-estetiske. Stadig nye emner er tilført uten at noe er fjernet. Konsekvensen av dette er at den totale belastning på elevene blir for stor. Dette kan være med på å forklare økningen i psykiske helseutfordringer, mistrivsel og manglende motivasjon i skolen. Aktuelle tiltak kan være mer praktisk skolehverdag, redusert timetall og antall karakterer.

Vi ber Utdanningsforbundet Trøndelag følge opp ny helhetlig ungdomsskolereform med fokus på hvordan skolen påvirker elevenes psykiske helse.

Innstilling til vedtak: Sendes til fylkesstyret og landsmøtedelegasjonen i Trøndelag

Bevar ungdoms muligheter for å få læreplass

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av Fullføringsreformen at modulstrukturert opplæring skal innføres for videregående skole for voksne. I modulforsøket har en av suksesskriteriene vært at deltagerne ikke har hatt status som lærlinger og heller ikke mottatt lærlingelønn. I stedet er målsetningen at de skal få livsopphold finansiert gjennom lånekassen. I forslaget til ny opplæringslov gis ungdom og voksne lik rett til læreplass. Dersom lærebedriftene slipper å betale voksne lærlingelønn er det stor fare for at de vil foretrekke voksne foran ungdom. Resultatet kan bli en situasjon som før Reform 94 der ungdom ikke får læreplass og hvor ungdoms rett til læreplass i realiteten blir en rett til et alternativt tilbud. Utdanningsforbundet Trøndelag krever at ny opplæringslov sikrer at videregående opplæring for voksne ikke svekker unges mulighet for å få læreplass.

Innstilling til vedtak: Årsmøtet vedtar at resolusjonen sendes til Sentralstyret og Utdannings – og forskningskomiteen.

Digitalisering i skolen og barnehagen

Innføring av læringsbrett og pc for elever i skolene er i stor grad gjennomført, og barnehagen følger på. Dette gjør at barnehager og skoler i stor grad kan lære opp barn og elever til å bli gode digitale borgere, jamfør Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole som regjeringen kom med nylig.

Vi mener at arbeidet med digitalisering i barnehage og skole må fremheve:

• Digitalisering er mer enn å kjøpe utstyr.

• Digital transformasjon forutsetter at det er nok ressurser tilgjengelig i form av kompetanse, programvare og tilleggsutstyr.

• En plan for digitalisering må være styrende og følges av en plan for kompetanseheving.

• Teknologien utvikles i et raskt tempo og utskiftingen av digitale enheter for ansatte og elever må gå i takt.

• Nettvett og fokus på digitalt utenforskap.

Innstilling til vedtak: Årsmøtet vedtar at resolusjonen "Digitalisering i skolen og barnehagen" sendes Utdannings- og forskningskomiteen