Karin B. Holter har vært lokallagsleder lenge. Hun jobber i en av to barnehager i Grue, og den eneste private barnehagen. Hun har også vært styrer i mange år. Det er to roller som hun har mestret godt og som det har vært helt greit å inneha samtidig. I disse dager er det noe mer krevende.

- Jeg er en person som er vant til å si min mening. Jeg pleier å si det som det er uavhengig av om jeg har på styrerhatten eller uttaler meg som tillitsvalgt. Jeg har ikke noe problem med å stadfeste at ansatte i PBL barnehager skal ha en like god pensjon som andre ansatte i sektoren. Når det gjelder forhandlingene og bakgrunn for brudd i meklingen får jeg informasjon fra både PBL og egen organisasjon. Det er i utgangspunktet ikke noe problem, men det er to helt ulike bilder som tegner seg fra de ulike sidene. Det er ulike «sannheter» og påstander som blir fremsatt om et tema som er komplekst og sammensatt. Det er ikke helt lett å forstå hvem som har mest sant. Akkurat nå synes jeg dette er vanskelig å stå i, sier hun.

Ønsker å vekke regjeringen

Hun får inntrykk av at PBL ønsker å gi regjeringen en vekker for å få dem til å forstå at det er behov for mer penger dersom de skal kunne melde barnehagene inn i fellesordningen.

- PBL jobber for å få mer penger til sektoren. De mener at regjeringen etter Storberget-rapporten og endringen som kom med denne, ødelegger muligheten for mange barnehager til å gå videre med en livsvarig AFP gjennom fellesordningen. De viser også til at det er utfordringer i sektoren og at kostnadene har økt og at kravene fra organisasjonene ville føre flere barnehager inn i konkurs. Jeg synes det er harde ord fra en arbeidsgiver.  Både som lokallagsleder og styrer har jeg problemer med at det er de ansatte som skal betale prisen for regjeringens innstramninger, sier hun.

Grue kommune er en kommune som foreløpig bruker greit med penger på sin kommunale barnehage. Dette fører også til at den private barnehagen har tilsvarende overføringer, som de får overført basert på to år gamle regnskapstall.

- Vår barnehage ville klart kostnaden ved å få alle ansatte inn i fellesordningen slik situasjonen er nå. Vi er en foreldreeid andelsbarnehage som får beholde alt overskudd til gode for barn og ansatte. Slik har det vært hele tiden, og vi har drevet godt. Vi har derfor penger på bok. Men vi er også avhengig av at ikke kommunen starter innsparinger i sektoren, som får betydning for overføringene vi får fra dem. Det er mange utgifter som er høyere enn tidligere, både prisvekst på mat og strømregninger spiser mer av budsjettet. I tillegg har også økt pedagognorm kostet sitt. Vi har full dekning og barn på venteliste, vi har lite sykefravær og stabilt personale. Vi har det bra, men det er ikke så mye som skal til før også vi kan få problemer, sier hun.

Barnehagemarkedet ikke ensartet

Hun mener barnehagemarkedet er veldig forskjellig, og at det ikke umiddelbart er lett å sammenligne alle private barnehager, heller ikke barnehagene innenfor PBL.

- Vi vet at det er barnehage som betaler ut utbytte til kommersielle eiere. Da er det frustrerende at de ansatte ikke skal få en pensjonsavtale som er tilsvarende den andre ansatte i barnehagene har. Vi har også fått telefon med spørsmål om oppkjøp. Det har heldigvis ikke vært noe alternativ for vår barnehage, sier hun.

Mange i PBL systemet omtaler seg som daglige ledere. Karin er styrer og barnehagelærer. Det er viktig for henne å beholde det pedagogiske språket.

- For meg er pedagogikken viktigst. Alt jeg gjør handler om at vi skal gi et godt pedagogisk tilbud til barn. Det går jeg ikke på akkord med. Vi skal tilby god barnehage for barna som har plass hos oss. Da må vi ha gode ansatte som ønsker å bli. Det er viktig for meg å være konkurransedyktig på lønns-, arbeidsvilkår og pensjon. Jeg har ingen ansatte å miste, sier hun.

I det siste har hun deltatt på ledernettverk i PBL og hun har deltatt på lokallagsledersamlinger i regi av Utdanningsforbundet Innlandet. Hun erkjenner at kommentarer om fagforeningene oppleves sterkt og urimelig.

- På en av disse samlingene i PBL ble det utrykt at fagforeningene ikke er opptatt av verden rundt seg. Det opplever jeg er en påstand som er totalt feil, og som ikke stemmer med mitt inntrykk og mitt engasjement som fagforeningsleder lokalt. Utdanningsforbundet bryr seg om ansatte i private barnehager, og de bryr seg om forholdene som de private aktørene driver under. Men vi mener at alle offentlige midler skal komme tilbake til barnehagen, slik de faktisk gjør i min barnehage. Det provoserer meg når man omtaler fagforeningene på en slik uryddig måte, sier hun.

Pensjon er et komplekst tema som gjør at mange vegrer seg for å delta i diskusjonen. Det er derfor vanskelig for mange å sette seg godt nok inn i tematikken.

- PBL sier at barnehagepensjonen vi har er god. Det er ikke lett å forstå konsekvensene ved valg av en pensjonsavtale fremfor en annen. Det er ikke så lett for alle å sette seg inn i hva dette betyr for den enkelte. Regnestykker fra en rapport som fagforeningene trekker frem viser at ansatte kan tape over 50.000 kroner i året om de ikke meldes inn i Fellesordningen for AFP. Du skal ha mye kompetanse for å kunne sette deg inn i alt dette og for å kunne stille gode spørsmål til begge parter. Det viktigste for meg er at mine ansatte og jeg sitter igjen med en pensjon der vi ikke taper i forhold til ansatte i andre barnehager. Dette er et viktig prinsipp som jeg opplever bred støtte til, også blant foreldre i egen barnehage, sier hun.