Skoleøkonomi: Rektorer tvinges til lovbrudd
Halvparten av skolelederne sier at skolenes økonomi er såpass dårlig at de tvinges til å velge mellom hvilke lover de skal bryte for å holde budsjettene, viser nye funn. – Et varselrop, sier Tormod Korpås, leder av sentralt lederråd.
Skoleøkonomi: Rektorer tvinges til lovbrudd
Halvparten av skolelederne sier at skolenes økonomi er såpass dårlig at de tvinges til å velge mellom hvilke lover de skal bryte for å holde budsjettene, viser nye funn. – Et varselrop, sier Tormod Korpås, leder av sentralt lederråd.
– Myndighetene må ta det skolelederne utrykker her om skoleøkonomien svært alvorlig, mener Korpås.
Det er få skoler som oppgir å ha en god økonomi, viser den ferske undersøkelsen Respons analyse har gjort for Utdanningsforbundet. Over halvparten av rektorene (54%) beskriver den økonomiske situasjonen ved skolen som svært eller ganske dårlig.
Det kommer fram en tydelig forskjell mellom grunnskoler og videregående skoler i funnene. Det er særlig blant grunnskolene at situasjonen betegnes som dårlig. Her svarer seks av ti skoleledere at skolens økonomiske situasjon er svært eller ganske dårlig.
– Vanskeligere å rekruttere ledere
Korpås understreker at det er svært alvorlig når halvparten av landets skoleledere gjenkjenner situasjoner hvor de må velge mellom hvilke lover de skal bryte for å holde budsjettene.
– Sannsynligvis er dette også en medvirkende årsak til at det blir stadig vanskeligere å rekruttere skoleledere, mener Korpås, som også sitter i sentralstyret i Utdanningsforbundet.
Funnene viser små geografiske forskjeller, men en viss tendens til at situasjonen beskrives som noe dårligere i større kommuner enn i små.
Undersøkelsen, som også er omtalt av avisa Aftenposten, er gjort for å kartlegge den økonomiske situasjonen for skolene i inneværende skoleår, 2022/23. Den baserer seg på 623 svar fra skoleledere på 623 skoler, av dem 534 grunnskoler, 85 videregående og fire svar er fra andre skoletyper. Fordelingen gir et opp mot nøyaktig bilde av andel grunnskoler og videregående skoler i Norge.
• Én av to (50 prosent) rektorer svarer at skolens økonomi er så dårlig at de i stor grad/noen grad tvinges til å velge mellom hvilke lover de må bryte for å holde budsjettene.
• Den andre halvparten (48 prosent) kjenner seg i liten eller ingen grad igjen i dette.
• Det er hovedsakelig grunnskolelederne som kjenner seg igjen i beskrivelsen.
• Mangel på penger for å gjennomføre lovpålagte plikter er dessuten et større problem i de store kommunene enn i små kommuner, viser undersøkelsen.
– Problemer med å rekruttere og beholde
Korpås mener situasjonen ved mange skoler kan sammenliknes med den ved sykehuset i Kristiansund i sommer. Stortinget vedtok at fødetilbudet skulle opprettholdes ved sykehuset, men det viste seg likevel umulig å sikre en stabil bemanningssituasjon ved fødeavdelingen.
– Det var ikke mulig å rekruttere og beholde et tilstrekkelig antall kvalifiserte ansatte til å drive forsvarlig innenfor de gitte rammefaktorer. På lik linje har mange skoler tilsvarende problemer med å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere, opplyser Korpås.
Han trekker fram at kommunene, i motsetning til sykehuset, har anledning til å tilsette ukvalifiserte ansatte til å undervise elevene når skolen mangler lærere med lærerutdanning.
– Dermed har vi fått en situasjon på landsbasis hvor hver femte lærer er uten pedagogisk kompetanse. Dette er selvsagt ikke jevnt fordelt, og noen skoler har derfor en betydelig større andel ukvalifiserte «lærere» enn andre. Samtidig ser vi at skoler sliter med stramme budsjetter og stadige budsjettkutt. Det sier seg selv at det blir vanskelig å ivareta et forsvarlig og dermed lovlig opplæringstilbud til elevene, beklager Korpås.
Ved sykehuset i Kristiansund trakk den ansvarlige ledelsen seg da det ble klart at det ikke var mulig å rekruttere den kompetansen som kreves for å drive fødeavdelingen forsvarlig.
– Jeg kjenner også til rektorer som har valgt å gå av som en konsekvens av de ikke kan garantere at alle elever får et forsvarlig skoletilbud gitt skolens økonomi og personalsituasjon sier Korpås.
Et flertall av skolene oppgir å ha dårligere økonomi for inneværende skoleår enn i 2021/22. Til sammen 52 prosent svarer at økonomien er noe eller mye dårligere, mens bare 6 prosent svarer at den er mye eller noe bedre. Det er her mindre forskjeller mellom videregående og grunnskoler.
På spørsmål om til rektorene om de har fått signaler om at skolen risikerer budsjettkutt, svarer over halvparten de har fått det.
Undersøkelsen er utført i juni. Deltakerne er medlemmer av Utdanningsforbundet i KS-området.
Her kan du lese hele undersøkelsen(PDF)
