Alle skjønner betydningen av en god lærer. De aller fleste skjønner også betydningen av at læreren er lærerutdannet. Situasjonen i dag er at det er stor lærermangel i Norge og at mange elever møter ansatte i undervisningsstillinger uten lærerutdanning. Lærernes arbeidsgiver, KS, vil ikke ta inn over seg dette alvoret. I stedet bagatelliserer de lærermangelen og argumenterer for at lærerutdanning ikke skal være et krav for å undervise i skolen. De viser til en unntaksbestemmelse i forskriften til opplæringsloven.

Utdanningsforbundet mener det er svært viktig at denne unntaksbestemmelsen blir fjernet. I forskriften står det at «alle som skal tilsettes i undervisningsstilling må ha pedagogisk bakgrunn i samsvar med kravene i rammeplanene for lærerutdanningene, eller ha tilsvarende pedagogisk kompetanse». Det er de fem siste orda, «eller ha tilsvarende pedagogisk kompetanse» vi vil ha bort. Det burde vært en selvfølge at denne «bakdøra» inn i klasserommet stenges.

Sent i høst publiserte Khrono artikkelen Studentflukt fra lærerutdanningene. De hadde hentet inn tall fra 10 av 12 lærerutdanninger, og det de beskriver er nedslående. «Tallene viser at det totalt er 736 ledige studieplasser ved lærerutdanningene per 3. oktober. Totalt var det planlagt 2822 studieplasser for grunnskolelærerutdanningene, trinn 1–7 og trinn 5–10 sammenlagt ved disse ti institusjonene. De ledige studieplassene utgjør da drøye 25 prosent av totalen».

Om situasjonen ved Nord Universitet skriver de at «totalt sett ville Nord universitet ha 300 studenter i gang med sitt første år på lærerutdanningen nå i høst, men bare 107 er faktisk i gang med studier i Nesna, Bodø og Levanger. Tallene dekker både de som vil bli lærere på trinn 1–7 og de som vil bli lærere på trinn 5-10».

Dette er en situasjon som politikere i Trøndelag kan bidra til å belyse og gjøre noe med. Den første muligheten er på KS-konferansen Arena Trøndelag som arrangeres 15. og 16. februar. Her møtes politisk og administrativ ledelse i kommunene og fylkeskommunen og ikke minst representanter fra stortingsbenken. I den siste tiden har lokalpolitikere behandlet debattheftet til KS – og Trøndelag skal meisle ut sitt innspill til tariffpolitiske prioriteringer for 2023.

En felles rapport som partene (KS og UDF) la fram etter meglingen i lønnsoppgjøret i 2019, viser at lærere i skolen har hatt betydelig svakere lønnsvekst enn andre ansatte i kommunene og fylkeskommunene helt tilbake til 2004. Enda verre er det sammenlignet med lønnsutviklingen i privat sektor. Når vi ser på lønnsutviklingen siden denne rapporten ble lagt fram, har situasjonen forverret seg ytterligere. Lærerne i skoleverket har tapt de siste seks lønnsoppgjørene.

Det er både et politisk ansvar og et arbeidsgiveransvar å sørge for at vi har nok folk med høy kompetanse til å ha gode offentlige tjenester. I dag taper offentlig sektor kampen om høyt utdannet arbeidskraft. Etter ønske fra partene i arbeidslivet er det satt ned et utvalg som skal se på praktiseringen av frontfagsmodellen. Dette er svært viktig! Det kan ikke være slik at det offentlige taper år etter år. Det vil vi som samfunn tape stort på. Det er også gledelig å se at LO har snudd og er enig med oss at det er et stort problem at ansatte i kommunene har fått betydelig lavere lønnstillegg enn privat sektor gjennom de siste oppgjørene. Dette er noe vi har pekt på over flere år.

I dag, mandag 13. februar, starter Rikslønnsnemnda sitt arbeid med å endelig avgjøre lærernes lønnsoppgjør for 2022. Historisk er det slik at nemnda nesten alltid lander i arbeidsgivers favør. Fafo har sett på 39 saker som ble behandlet i nemnda mellom 1990 og 2012. Arbeidstakerne fikk gjennomslag i bare én eneste sak. De øvrige landet på arbeidsgivers side.

En privat arbeidsgiver taper penger på streik. Kommunene derimot, sparer penger på streik. Og når regjeringen kommer med tvungen lønnsnemnd, sparer kommunene ytterligere. I et slikt system kan arbeidsgiver spekulere i tvungen lønnsnemnd. KS trenger overhodet ikke anstrenge seg for å komme lærerne i møte.

Dette bidrar bare til å forsterke konflikten og det læreropprøret streiken var et uttrykk for. Uten tanke på hvordan det vil svekke motivasjonen til lærerne. Vi er redd det vil bli langt vanskeligere å rekruttere og å beholde lærere, og at flukten fra yrket vil forsterkes noe som vil ramme hverdagen til barna og elevene. Og det skjer i en tid der både KS og regjeringen består av et rødgrønt flertall.

Så, politikere: Skal dere satse på elevene, må lærernes lange utdanning og brede kompetanse verdsettes. Skal dere satse på elevene, må lærerne ha lærerutdanning. Skal dere satse på elevene, må lærernes lønn være konkurransedyktig med lønnen til andre yrkesgrupper med like lang utdanning.

Utdanning er et politisk ansvar!

Innlegget stod først på trykk i Trønder-Avisa 13.02.23.