Skoleledelse styrket med ny arbeidstidsavtale

Den nye arbeidstidsavtalen er et skritt i riktig retning mot å styrke pedagogisk ledelse i skolen. Det sier Tormod Korpås, leder av sentralt lederråd i Utdanningsforbundet.

Denne uka (17. januar) ble Utdanningsforbundet enige med KS om en ny arbeidstidsavtale for lærere og ledere i skolen. Den nye avtalen inneholder endringer på flere punkter, blant annet om ressurs til ledelse. Det spesifiseres at pedagogisk ledelse krever tid og at ledelsesressursen må gi handlingsrom til å lede det profesjonsfaglige arbeidet.

– Presiseringene er viktige, og den nye avtalen gir en bedre beskrivelse av lederrollen enn den gamle. Jeg vil si at de nye formuleringene styrker og tydeliggjør lederrollen, sier Tormod Korpås, leder av sentralt lederråd i Utdanningsforbundet.

I den nye avtalen presiseres at ledelsesressursen skal fastsettes etter drøftinger der ressursbehov vurderes opp mot den samlet oppgaveløsning ved den enkelte skole. Fjorårets ledelsesressurs skal danne et utgangspunkt, men må anses som et minimum.

Korpås er sikker på at formuleringene i den nye avtalen gir et bedre utgangspunkt for drøftinger.

– Vi har i mange år påpekt at ledelsesressursene i skolene er for lave, og det er gledelig at vi nå har fått gjennomslag for en kursendring.

– De sender et tydelig signal om at pedagogisk ledelse er viktig, og at det må settes av nok ressurser. Mulighetene er større til å få gjennom en økning av ledelsesressursen nå, mener Korpås.

Enklere avtale

Kravet til obligatoriske lokale forhandlinger om arbeidsårets lengde og organisering av arbeidstiden, har falt bort i den nye arbeidstidavtalen. Det er likevel fortsatt anledning til å forhandle lokalt om dette.

– Muligheten til å finne gode lokale løsninger, er viktig for skoleledere, og jeg fornøyd med at ny avtale fortsatt gir full anledning til det. Samtidig tror jeg mange ledere vil sette pris på at de slipper å bruke tid på dette når ingen av partene ønsker det, sier Korpås.

Han mener også at det er positivt i seg selv at avtalen har blitt enklere.

– Nå slipper vi de kompliserte tvisteløsningene. Det blir enklere for lærerne å forstå ordningen, og enklere for lederne å administrere. Det kan bidra til en bedre dialog og et mer konstruktivt samarbeid, mener Korpås.

Her kan du lese hele avtaleteksten. 

– Bedre verktøy

Styrkingen av kontaktlærerressursen har så langt fått mest oppmerksomhet.  

– Skolelederne har sett over tid at kontaktlærerrollen er omfattende og at kontaktlærerne har en stor arbeidsbyrde. Nå får vi tilført midler for å gjøre noe med det. Dette er positivt for elevene og kontaktlærerne. Det er også positivt for lederne som får bedre verktøy for å sikre elevene god oppfølging, understreker Korpås.

– Jeg skulle gjerne sett en styrking av kontaktlærerressursen i videregående også. Men samtidig ville en tilsvarende innretting som i grunnskolen medført at kontaktlærere på yrkesfag ikke hadde fått noen ting. Derfor kan økningen i tidsressurspotten i avtalen være vel så treffsikkert, forklarer Korpås.

En annen viktig endring i den nye arbeidstidsavtalen er at det er lagt inn en tydelig intensjon om en mer fleksibel organisering av arbeidstiden. Eksempelvis er begrepet «arbeidstid på skolen» byttet ut med «planfestet arbeidstid».

I avtalens innledningunderstrekes at arbeidsoppgavenes art skal påvirke hvor og når lærerne gjør sitt arbeid utenom undervisningen. Korpås mener dette kan gjøre det lettere for ledere og lærere å samarbeide om hvordan arbeidstiden kan organiseres best mulig.

Alle de store lærerorganisasjonene har sluttet seg til den nye avtalen. Den gjelder fra 1. januar i år, men trer ikke i kraft før skoleårets start til høsten.

Her finner du spørsmål og svar om ny arbeidstidsavtale for skoleverket.

Sitert

Avbildet: Tormod Korpås
Tormod Korpås