Under kan du lese tilleggsforslagene, og kommunedirektørens opprinnelige innstilling. Partiet Rødt fremmet også flere gode tilleggsforslag som viste til en del av det samme som Venstre.

Debatthefte II (Mellomoppgjøret 2023)

8. Bør den økonomiske rammen i mellomoppgjøret 2023 forhandles sentralt, eller bør deler av den forhandles lokalt, ut fra lokale behov og prioriteringer?

Kommunedirektørens vurdering
Det lokale forhandlingene bør begrense til år med hovedoppgjør og bare når potten er av en viss størrelse. Begrunnelsen er at det er et svært krevende arbeid å gjennomføre de lokale forhandlingene. Det skaper stor støy i organisasjonen der mange er misfornøyde og få er fornøyd. Det er en krevende periode der forholdet leder og ansatt blir utfordret. Det er ikke ønskelig at det settes av penger til lokal forhandling i mellomoppgjøret 2023

Sara Sægrov Ruud (V) fremmet følgende forslag:
8. Bør den økonomiske rammen i mellomoppgjøret 2023 forhandles sentralt, eller bør deler av den forhandles lokalt, ut fra lokale behov og prioriteringer

Tillegg fra Venstre: Vi ønsker en lønnsinnretning tuftet på utdanning, kompetanse og ansvar. Høy kompetanse skal lønne seg.

9. Hvis det avsettes midler til lokale forhandlinger, hvor stor bør potten i så fall være?

Kommunedirektørens vurdering:
Skal det gjennomføres lokale forhandlinger i 2023, bør potten være på minst 1% av kommunens totale lønnsmasse i HTA kapittel 4.

Sara Sægrov Ruud (V) fremmet følgende forslag:
9. Hvis det avsettes midler til lokale forhandlinger, hvor stor bør potten i så fall være?

Tillegg fra Venstre: Dersom det blir lokale forhandlinger bør sentrale parter gi tydelige føringer for hvordan midlene skal disponeres. Størrelsen på potten må ikke gå ut over enkeltgruppers reallønnsvekst. Er formålet at vi skal satse på elevene, må vi satse på å rekruttere og beholde lærerutdannede lærere

10. Hvis rammen fordeles sentralt:

• Er det ønskelig at alle ansatte får omtrent like store tillegg, eller er det ønskelig med en tydelig prioritering av enkelte grupper framfor andre?

Kommunedirektørens vurdering: Enkelte grupper må prioriteres framfor andre (se neste punkt).

•  Om enkelte grupper skal prioriteres, hvilke stillingsgrupper og/eller ansiennitetstrinn bør i så fall få størst tillegg?

Kommunedirektørens vurdering: Risør kommune, som mange andre, har betydelige problemer med å rekruttere sykepleiere. Vi anbefaler derfor at KS prioriterer ansatte i gruppe 2 med et ekstra fokus på stillingsgruppe «Lærer og stillinger med krav til 3 årig U/H-utdanning». Det er imidlertid også viktig at ufaglærte og fagarbeidere får et akseptabelt oppgjør. Sterk prisvekst treffer de med dårligst lønn hardest

Sara Sægrov Ruud (V) fremmet følgende forslag:
10. Hvis rammen fordeles sentralt

• Om enkelte grupper skal prioriteres, hvilke stillingsgrupper og/eller ansiennitetstrinn bør i så fall få størst tillegg?

Forslag fra Venstre: Strykningsforslag: Vi anbefaler derfor at KS prioriterer ansatte i gruppe 2 med et ekstra fokus på stillingsgruppe «Lærer og stillinger med krav til 3 årig U/H-utdanning».

Endringsforslag fra Venstre: Lærerene har sakket akterut i lønnsutvikling både på kort og lang sikt. Dette må vi snu for å være en attraktiv arbeidsgiver med konkurransedyktig lønn. Vi anbefaler derfor at KS prioriterer ansatte i gruppe 2, da det særlig var lærere med lang utdanning og lang ansiennitet som ble nedprioritert i 2022. Kompetanse bør prioriteres i 2023. Det er imidlertid også viktig at ufaglærte og fagarbeidere får et akseptabelt oppgjør. Sterk prisvekst treffer de med dårligst lønn hardest.