Foreslår positive endringer i 9A

Grunnløse varsler skal ikke videresendes av rektor, foreslår regjeringen i sitt forslag til ny opplæringslov. Et klokt grep, mener Steffen Handal.

I dag, fredag, la regjeringen fram sitt forslag til ny opplæringslov. I forslaget foreslås det en endring i opplæringslovens kapittel 9A om elevenes skolemiljø.

– Utdanningsforbundet har vært klare på at 9A er viktig for å sikre elevenes rett til et trygt og godt læringsmiljø. Samtidig har vi sett en uheldig praktisering av lovteksten i noen saker, der lærere ikke har hatt tilstrekkelig anledning til å belyse saken før den er sendt videre til skoleeier, sier leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal.

Han understreker at Utdanningsforbundet ikke kjenner detaljene i saken og at forbundet vil sette seg nøye inn i lovforslaget før vi avgir vårt høringssvar. 

Særlig § 9A-5, som handler om aktivitetsplikt dersom en ansatt på skolen krenker en elev, har skapt debatt og usikkerhet i en del sammenhenger.

I 2017 ble det gjort endringer i opplæringsloven kapittel 9A om elevenes skolemiljø. Målet var å sikre et mer effektivt regelverk mot mobbing og en bedre håndheving av reglene. Reglene gjelder for grunnskolen og den videregående skolen. De gjelder også for elever som deltar i leksehjelpsordninger og i skolefritidsordninger.

Utdanningsforbundet støttet endringene som ble gjort og har gjennom vår profesjonsetiske plattform definert at vår lojalitet først og fremst ligger hos barnehagebarn, elever og studenter.

Nå kommer regjeringen med et forslag om at grunnløse varsler ikke skal videresendes av rektor. Handal mener at denne foreslåtte endringen er klok og viktig.

– Dette kan sikre at alle saker undersøkes før de sendes videre i systemet fordi rektor må vurdere grunnlaget for varselet i hver enkelt sak. I praksis vil dette kunne bety at ansatte sikres en mulighet til å forklare seg og få fram sitt syn. Dette vil også kunne hindre den uheldige praktiseringen av kapittel 9A, som vi dessverre har sett noen eksempler på. Vi vil følge svært nøye med på hvilke virkninger dette kan få i praksis, sier Handal.

Vil studere lovforslaget

Lovforslaget som regjeringen i dag la fram omfatter også en rekke andre viktig forhold. Utdanningsforbundet kommer derfor til å gjøre en grundig gjennomgang av lovforslaget.

– Opplæringsloven er det viktigste dokumentet for elever, lærere og ledere, fordi den regulerer skolehverdagen, rettigheter og plikter. Vi ser frem til å studere lovforslaget nøye, sier Handal.

Regjeringen la fram sitt forslag til ny opplæringslov 24. mars. Den nye loven er nå sendt til Stortinget, som skal behandle forslaget. Den skal etter planen tre i kraft fra skolestart 2024.

Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide forslag til forskrifter til den nye loven. Forslag til forskrifter vil bli sendt på høring senere i 2023.