Barns atferdsendring

Illustrasjonsfoto av forlatt trehjulssykkel

Ole har gått i barnehagen i flere år nå, men i løpet av de seneste månedene har han gradvis endret atferd.

Tidligere var han akkurat som de andre barna, stort sett veldig fornøyd og av og til mindre tilfreds. Men nå virker han på det jevne nokså trøtt og sliten, nesten engstelig og svært sjelden frydefullt lekende. Ole trekker seg liksom litt unna alt nå, han går mest for seg selv og virker som han helst vil være alene.

Børge, som er pedagogisk leder og Oles primærkontakt, har i den siste tiden begynt å reagere på Oles oppførsel. En morgen griper han fatt i moren til Ole og spør om det har skjedd noe som det er viktig for barnehagen å vite om. Hun svarer lett at alt er helt fint, ingen ting har skjedd. Børge opplever ikke at hun er særlig interessert i å snakke mer om dette og grunnlaget for hans bekymringer.

Samtidig overhører Børge flere av de andre ansatte i barnehagen mens de spekulerer i hva som kan være grunnen til Oles atferdsendring. ”Det er jo litt spesielt at det alltid er mor som leverer da”, sier en. ”Jeg har hørt at det ikke går så bra mellom henne og faren”, sier en annen. ”Ja, har ikke han alkoholproblemer egentlig? Hvem vet hva sånne kan få seg til”, sier en tredje. Børge kjenner igjen spekulasjonene. Han har tenkt lignende tanker selv. Nå står han rådvill. Hva skal han gjøre?

  • Hvilke etiske utfordringer står Børge overfor her?
  • Hvordan bør han forholde seg til Oles situasjon?

Hva mener du?

Barns adferdsendring (pdf)