“Nå må du være stille, ellers må du bytte plass.” Gutten blir tydelig truffet av irettesettelsen, og sier lavt, men hørbart: “Rasist, ass.”

Kollegaen din reagerer umiddelbart og kraftig. Hever stemmen og sier “Nei! Sånn er ikke lov å si.” Så henvender hun seg til klassen og sier: “Rasist er veldig stygt å si. Man skal aldri kalle andre for rasist.” Du ser at gutten kjemper med tårene, og forlater klasserommet.

Du følger etter gutten og spør ham hva som skjedde. Gutten er tydelig opprørt. ”Hun er rasist, ass! Hun forskjellsbehandler alltid! Ingen av de andre må flytte seg hvis de prater litt. Jeg får kjeft hele tiden. Og hvis vi trenger nøkkelen til klasserommet for å hente PC eller sånt, så gir hun den alltid til de andre, men med meg så må hun alltid følge meg inn! Jeg er den eneste hun gjør det med og jeg er den eneste som er brun i huden. Hun er skikkelig rasist!”

Du reagerte litt på tonen til kollegaen din og tenkte at hun overreagerte i situasjonen. Samtidig vet du ikke om det skjedde noe i forkant og har ellers ikke vært vitne til noen andre hendelser. Du ser at guttens reaksjon er oppriktig, dette er tydelig noe som plager ham.