Jeg har god erfaring med å bruke skjønnlitteratur som utgangspunkt for tverrfaglig undervisning i skolen, og har hatt både større og mindre prosjekter hvor elever har jobbet tverrfaglig med en skjønnlitterær bok som utgangspunkt. Da jeg hadde 2.trinn for første gang, satte jeg i gang et stort tverrfaglig temaarbeid knyttet til boken «Lillebror og Knerten» av Anne-Cath. Vestly.

Boken tematiserer vennskap, ensomhet, familie og fantasi. Dette er temaer de fleste 2.klassinger vil kunne relatere til, og derfor egnet denne boken seg godt på 2.trinn. Det var flere som kjente til boken fra før, men også mange som ikke hadde lest den før.

Planla arbeidet godt

Før jeg satte i gang med selve arbeidet med elevene, planla jeg temaarbeidet godt. Jeg valgte ut fagene norsk, matematikk, samfunnsfag, KRLE og kunst og håndverk, og plukket ut relevante kompetansemål fra disse fagene som elevene skulle jobbe med.

Elevene skulle blant annet «beskrive og samtale om ulike måter å leve sammen på i familie og samfunn» (KRLE), «sette seg inn i og formidle egne og andres tanker, følelser og erfaringer» (KRLE), «samtale om vennskap og tilhørighet og hva som påvirker relasjoner» (samfunnsfag), «utforske tall, mengder og telling i lek […] og barnelitteratur» (matematikk), «uttrykke tekstopplevelser gjennom lek, sang, tegning, skriving og andre kreative aktiviteter» (norsk) og mye mer.

Jeg planla at elevene skulle jobbe med boken gjennom høytlesning og litterære samtaler, og at de skulle få varierte teoretiske og praktiske oppgaver knyttet til boken både før, underveis og etter høytlesningen og de litterære samtalene. Høytlesningen ville gi alle elevene samme tilgang på innholdet i boken, og litterære samtaler er nyttige for å få elevene til å reflektere rundt og oppdage teksten på flere måter. For å planlegge høytlesningen og de litterære samtalene, måtte jeg selv lese boken nøye på forhånd.

Under forarbeidet valgte jeg ut hvor mange kapittel jeg skulle lese om gangen, hvilke spørsmål elevene skulle få reflektere over, hvilke begreper som skulle være fokusord i hver høytlesningsøkt og hvilke oppgaver elevene skulle jobbe med i etterkant.

Høytlesning og litterær samtale

Flere av øktene startet med høytlesning og litterær samtale. Elevene fikk hente frem forkunnskaper i forkant av lesingen, de ble presentert for fokusordene og hvilke begreper som kunne være vanskelige, og så ble det stilt både åpne og lukka spørsmål underveis i selve høytlesningen.

Etter leseøkten jobbet elevene videre med ulike typer oppgaver. Det var blant annet oppgaver hvor de skulle tegne for å gjenfortelle det de hadde hørt under høytlesningen og hvor de skulle tegne videre på fortellingen for å forestille seg hva de trodde kom til å skje i neste kapittel. Elevene som var kommet langt i skrivingen sin kunne også skrive noen ord og setninger for å huske innholdet bedre.

Koding og telling

I øktene som var rettet mot matematikkfaget skulle elevene både kode og øve på ulike måter å telle på. De gikk rundt i klasserommet og telte sentrale figurer fra boken, som Lillebror og Knerten, og lagde søylediagram etter at de hadde telt hvor mange det var av hver. Under kodeoppgavene skulle de bruke piler for å komme seg til ulike figurer fra teksten, og de lagde ulike kodeoppgaver til hverandre. Dette var spennende oppgaver som ikke direkte har med temaet i boken å gjøre, men hvor jeg brukte figurer fra boken for å få oppgavene i prosjektet til å passe med kompetansemålene i læreplanverket.

Min erfaring er at så lenge man har valgt en god skjønnlitterær bok med et tema som passer den klassen man underviser i, samt planlagt godt for tverrfaglighet, så kan man som lærer legge til rette for å jobbe med de aller fleste kompetansemål med utgangspunkt i en skjønnlitterær bok.

Ingebord Strandos, Utdanningsforbundets fagnettverk i norsk (2023-2025)

Jeg vil ta dere med til 8.trinn, høsten 2024, da de møtte romanen “Kvil i fred” av Peter Strassegger. Her var det lett å bli problemorientert. Den er på nynorsk, den omhandler nokså mørke og sterke temaer, og hovedpersonen er noe eldre enn elevene som på dette tidspunkt var 12-13 år. Romanen var vi blitt tildelt gjennom prosjektet “Bokprat” fra foreningen Les!, men vi stod fritt til selv å vurdere hvordan vi ville jobbe med den, så lenge et fokus var at man jobbet med klassemiljøet gjennom møtet med romanen.

Mobbing og utenforskap

Norsklærerne på trinnet ble enige om at mobbing og utenforskap var sentrale temaer i romanen, som også tar opp rus, sorg, psykisk helse og vennskap.

I forkant av romanlesingen jobbet vi med en fagtekst knyttet til tematikken mobbing, vi hadde en påstandsaktivitet i grupper hvor elevene skulle ta stilling til en del påstander hentet fra romanen, og vi hadde tenkeskriving om tematikken. Vi holdt litt igjen på selve romanen, og prøvde å skape en forventning hos elevene i forkant av lesingen.

Boken ble lest høyt

Boken ble lest høyt i sin helhet. Dette mener jeg også er en viktig del av å skape en god lesekultur noen ganger; å gi alle elever tilgang til teksten og skape gode leseopplevelser i klassefellesskapet, som man kan vise tilbake til og bruke ved senere anledninger. Vi stoppet gjerne opp i lesingen der hovedkarakteren Per møtte ulike utfordringer, eller der elevene ønsket å stoppe, for å stille spørsmål, undre oss, klarere, spekulere eller diskutere.

Vi diskuterte i både mindre grupper og helklasse. Elevene hadde hver sin leselogg, der de fikk notere fritt sine refleksjoner og spørsmål knyttet til boken, eller fikk satt ord på ulike retninger de tenkte boken kunne ta. Lesesirkler i mindre grupper, og stasjonsarbeid med ulike oppgaver fikk vi også tid til.

Avslutningsvis skulle elevene skrive en kort reflekterende tekst om hva de tenkte om at en forfatter velger å skrive om slike temaer for ungdommer, og vi hadde en avsluttende lesesirkel i helklasse hvor det ble produsert spørsmål som skulle stilles til forfatter til slutt.

Stort engasjement

Som nevnt var det lett å være en noe problemorientert norsklærer i planleggingen av dette arbeidet. Så overraskelsen ble stor da elevene satt med store øyne og “bare ville lese ett kapittel til” før de skulle gå hjem etter siste time mandag. Engasjementet rundt bokens handling, og kanskje særlig hovedkarakteren Per, som gjør mange dumme valg, var stort!

Mange elever plukket opp mye av det som stod mellom linjene, uten at jeg nødvendigvis hadde påpekt disse ulike elementene først. I en leselogg står det for eksempel følgende: “Jeg tror Per har voldelige tanker fordi han sier han er lei av alt, han har det vanskelig og nesten ingen vet at moren tok selvmord så kanskje det blir vanskelig når han ikke kan relatere med noen eller snakke med noen.” I en annen finner man dette: “Jeg tror at sånne temaer kan være verdifullt å ha i en ungdomsbok sånn at ungdommer kan lære om hvordan det er med ting som mobbing, rus og familieproblemer og hva det kan gjøre med folk.”

Det var flott å se at med stillaser og gode samtaler i klasserommet, så kunne alle elevene i klassen lese, forstå og få noe ut av romanen.

Noen elever oppfattet mye på egen hånd, mens andre elever trengte støtte fra medelever eller lærer for å se hva for eksempel de åpne rommene i teksten kunne bety. Jeg fikk troen på å ha høye forventninger til hva elevene på 8.trinn kan få til!

Tverrfaglig tema

Kanskje oppleves det som litt skummelt å frigi tid til å lese en hel roman sammen med en klasse, fordi det er så mye man skulle gjort, lært og vurdert, og så mange kompetansemål man skulle vært innom. Men, med en gjennomtenkt plan, og en passende roman, så kan man faktisk få jobbet med veldig mye av det norskfaget på ungdomstrinnet har til intensjon å være.

Denne romanen faller helt naturlig innunder det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring, fordi den tar opp tematikk som mange ungdommer kan relatere til og som påvirker hverdagen til mange av de rundt oss, som også den ene leseloggen sier noe om. Gjennom arbeidet jobbet vi med flere kjerneelementer, som for eksempel tekst i kontekst, muntlig kommunikasjon, og skriftlig tekstskaping.

Et hav av kompetansemål (i alle fall syv) kan også inkluderes i arbeidet, fordi vi leser en samtidsroman, på nynorsk, som “fremstiller unges livssituasjon”, vi snakker sammen i både forberedte og spontane samtaler, og vi skriver ulike typer tekster i møte med romanen.

Vi jobber med utholdenheten i møte med en lengre tekst, og vi jobber med utforsking gjennom den åpne tilnærmingen til romanen. Elevene skal vurderes både i muntlig og skriftlig kompetanse på ungdomstrinnet, og gjennom stasjonsarbeidet fikk jeg mulighet til å ha litterære samtaler med alle elevene i små grupper, samt høre på innspill de hadde i større grupper og helklassesamtaler. I tillegg skulle elevene skrive en kort reflekterende tekst da vi var ferdige å lese, som også kunne vurderes.

Skape kultur for lesing

Skal jeg oppsummere? Å skape en kultur for lesing, hvor man leser meningsfulle tekster, i meningsfulle sammenhenger, med en åpen og utforskende innfallsvinkel, mener jeg er sentralt for å få til økt leseglede og økte leseferdigheter på ungdomstrinnet.

Å modellere for, og oppleve sammen med, elevene hvordan man kan tenke rundt og møte handling, karakterer og tematikk i en roman kan for noen elever være veien inn i litteraturen.

Aina Kverneland, Utdanningsforbundets fagnettverk i norsk (2023-2025)

Da jeg startet opp med ny førsteklasse på Vg1 høsten 2023, hadde jeg bestemt meg. Vi skulle jobbe med lesing! Det i seg selv er jo ikke akkurat en revolusjonerende tanke i norskfaget, men etter å ha vært lærer i ungdomsskole og videregående skole i 20 år følte jeg at undervisning med fokus på lesing hadde blitt en heller støvete øvelse, som kanskje ikke førte til mer leseglede eller høyere lesekompetanse for elevene mine.

To romaner hvert år

Den nye læreplanen åpnet nå en mulighet for at jeg som lærer kunne jobbe med lesing på en måte som jeg følte ville kunne gjøre litteraturen mer relevant og virkelighetsnær for en elevgruppe som hadde overgitt seg til TikTok, Snapchat, et hav av strømmetjenester og KI-genererte tekster. Det skulle nå være fokus på de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling.

Full av inspirasjon og ideer bestemte jeg meg for, til elevenes store skrekk, at de nå skulle lese to romaner hvert år på videregående, og romanene skulle kunne knyttes til minst ett av de tverrfaglige temaene. Den første romanen de skulle lese ble Ingvild H. Riishøis «Stargate – en julefortelling» (2022), og det tverrfaglige temaet var folkehelse og livsmestring.

Jeg ville gi elevene mulighet til å virkelig få jobbet med det tverrfaglige temaet, og på den måten få mer dybdelæring knyttet til skjønnlitteratur. Det betød at vi ikke kunne fokusere på det aktuelle tverrfaglige temaet bare i de ukene elevene jobbet med romanen, men at hele undervisningsperioden fram til lesingen av boka måtte ha folkehelse og livsmestring som et overhengende tema, og dette ble gjenspeilet i årsplanen til elevene

PERIODE 2 (Uke 46 – 2) MÅL: Elevene skal utforske det tverrfaglige temaet "Folkehelse og livsmestring" gjennom å tolke og analysere skjønnlitterære tekster som noveller, dikt og sammensatte tekster. Produsere egne tekster med det tverrfaglige temaet i fokus.

Jeg startet denne perioden med å prate med elevene om hva folkehelse og livsmestring egentlig betyr. Etter hvert som elevene fikk en bedre forståelse av temaet, ble det naturlig nok åpenbart for dem at dette jo er noe som angår oss alle på en eller annen måte, også dem.

Vi tok en runde med tankeskriving og idémyldring på tavla, der elevene kom med forslag til hva som påvirket blant annet deres psykiske helse, motivasjon for skole, hvordan de håndterte utfordringer i vennegjengen og i forholdet til familie osv.

De pratet sammen i makkergruppene sine, og det at de innså at de ikke var alene om å synes at livet kan være litt tungt til tider, gjorde også at de i større grad enn tidligere torde å reflektere og dele tanker rundt de tekstene vi jobbet med i perioden.

En øvelse som fungerte godt, var at elevene lagde sine egne twitternoveller etter inspirasjon fra Frode Grytten. De klippet ut hver sin twitterfugl, og skrev deretter sin egen tekst. Og da de leste disse twitternovellene, dreide samtalene seg om hva teksten kunne bety, hva de trodde hadde skjedd, hvordan karakterene følte seg osv. På denne måten fikk elevene anledning til å forstå det tverrfaglige temaet litt bedre, ikke bare gjennom lest, men også egenprodusert tekst.

Novellesjangeren

Sjangeren vi fokuserte på denne perioden var novellesjangeren, og min jobb ble å finne noveller som kunne knyttes til det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Jeg brukte novella «Gutten» av Ingvar Ambjørnsen (1988) som eksempeltekst, og elevene fikk først reflektere over tematikken i teksten og sette dette i sammenheng med det tverrfaglige temaet.

Deretter fikk de se et eksempel på hvordan teksten kunne analyseres og hvordan analysen kunne skrives. Og så fikk elevene velge blant tre andre relevante noveller. De satt sammen i grupper og leste, lagde tankekart og reflekterte rundt sjangertrekk, komposisjon og virkemidler, men det var tematikken de var mest opptatt av – ikke sjangertrekk og virkemidler. Når de da fikk i oppgave å skrive en analyse av novellen de hadde valgt, så skulle de naturligvis også skrive noe om koblingen til det tverrfaglige temaet. Og det er sjelden jeg har sett så gode og selvstendige refleksjoner i en novelleanalyse på Vg1.

Gode og autentiske samtaler

Gjennom å skape gode og autentiske samtaler rundt temaer som opplevdes som relevante for elevene, kreativ tekstskaping med fokus på elevenes egne følelser og erfaringer, samt det å sammen lese noveller som passet innenfor det tverrfaglige temaet, ble elevene godt rustet til å lese romanen «Stargate – en julefortelling» (2022) av Ingvild H. Riishøii. Dette er en roman som blant annet tar opp temaer som alkoholisme, frykt for barnevernet, søskenforhold, utenforskap og sorg. Romanen i seg selv er kort, men proppet full av relevante momenter for det tverrfaglige temaet.

Vi startet med at jeg leste høyt for elevene, og så fikk elevene diskutere det som ble lest. Deretter leste de individuelt både hjemme og på skolen, mens de tok notater fra det de leste med fokus på det tverrfaglige temaet. På skolen fikk de jevnlig diskutere romanen, og til slutt hadde de en vurderingssituasjon med en litterær fagsamtale i gruppene sine.

I samtalen skulle elevene vise lyttemarkører, ta ansvar for å holde samtalen gående, inkludere hverandre, stille oppfølgingsspørsmål til hverandre og komme med begrunnede motargumenter. For meg som lærer var det interessant å se at når de fikk litt friere tøyler i samtalen, så ble elevenes nysgjerrighet rundt teksten og tematikken tydeligere enn jeg hadde erfart i andre vurderingssituasjoner.

Evaluerte arbeidet

Etter gjennomføringen av denne perioden skulle elevene evaluere utbyttet av arbeidet. Det kom fram at flere opplevde lesingen som mer relevant og interessant når de de hadde fått fordype seg i det tverrfaglige temaet. Det at de også fikk samarbeide underveis i lesingen, gjorde at teksten ble mer tilgjengelig for dem, og flere ga uttrykk for at de allerede var spente på hvilken bok de skulle lese neste gang. Noen uttrykte litt irritasjon over at «hodet begynte å lage bilder selv» og at «de plutselig begynte å tenke», men det var jo selvfølgelig et viktig formål med lesingen.

Gjorde lesingen relevant

Som lærer var min opplevelse av denne måten å jobbe med lesing og litteratur på at det gjorde lesingen relevant. Det var ikke lenger en støvete øvelse der formålet med aktiviteten var enten litt for diffust eller altfor faglig stramt.

Vi leste på elevenes premisser om temaer de kunne forstå og kjenne seg igjen i, og underveis i prosessen fikk vi fokusert både på dybdelæring om det tverrfaglige temaet, opplæring i novellesjangeren, og ikke minst fikk vi igjen vekket noe av nysgjerrigheten og lesegleden hos elevene.

Og det er jo «den draumen me ber på» som norsklærere og litteraturformidlere, tenker jeg.

Kristin Jonberg, Utdanningsforbundets fagnettverk i norsk (2023-2025)