Grunnbemanningsavtalen: Spørsmål og svar

1. januar 2017 trådte den nye grunnbemanningsavtalen for Oslos barnehager i kraft. Vi forsøker her å gi svar på de vanligste spørsmålene om avtalen.

Har du spørsmål som ikke er besvart her så send oss gjerne en e-post på [email protected].

Hvor lenge gjelder avtalen?
Denne avtalen har varighet til 31. desember 2018. Avtalen er en tariffavtale og reforhandles annethvert år. Den kan ikke sies opp med mindre begge parter er enige. Oslo har hatt en grunnbemanningsavtale siden 1987, og Utdanningsforbundet Oslo vil jobbe for å videreføre den også langt inn i framtiden.

Hva med de private barnehagene? Hvorfor gjelder ikke avtalen dem?
Nye private barnehager er pålagt å ha samme grunnbemanning som kommunens barnehager, men utover dette har ikke kommunen mulighet til å pålegge private barnehager å følge grunnbemanningsavtalen. Det er likevel sterke insentiver for alle private barnehager å følge den. Private barnehager finansieres likt som kommunale barnehager, slik at alle skal ha råd til å følge grunnbemanningsavtalen. Dersom barnehagen likevel ikke følger avtalen bør man kreve dokumentasjon på hvilke kvalitetstiltak disse midlene i stedet brukes på.

Hva menes med at gruppene som hovedregel ikke skal overstige et antall barn som krever mer enn fire voksne i grunnbemanningen?
Med dette menes at det må være særskilte grunner for å øke gruppestørrelsen utover 12 barn under 3 år eller 24 barn over 3 år. Det finnes i dag noen barnehager som har en slik utvidet gruppestørrelse, og denne avtalen åpner for at de kan fortsette med det. Avtalen gir i liten grad åpning for at dagens barnegrupper kan utvides, eller at nye barnehager kan bygges med utgangspunkt i så store barnegrupper. I vurderingen om å avvike fra hovedregelen må tas hensyn til barns behov for tilknytning og at barnegruppene ikke må være større enn det som er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig.

Oslo har hatt en grunnbemanningsavtale siden 1987, og Utdanningsforbundet Oslo vil jobbe for å videreføre den også langt inn i framtiden.

Hva betyr det i praksis at man har en målsetting om at halvparten av de ansatte skal være barnehagelærere og en fjerdedel skal være fagarbeidere?
Dette betyr først og fremst at nye ansettelser i barnehager skal gjøres med tanke på å nå dette målet. Dersom en ansatt slutter i en barnehage skal barnehagen utlyse stilling til en barnehagelærer eller barne- og ungdomsarbeider med mindre barnehagen allerede har nådd kompetansemålet. Ingen ufaglærte skal miste jobben på grunn av dette. I tillegg vil kommunen måtte satse ytterligere på kompetanseheving for de ansatte.

Hva er en «tilsvarende pedagogisk utdanning»? Trenger man ikke å ansette barnehagelærere likevel?
Dette er en referanse til barnehagelovens § 18: «Likeverdig med barnehagelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk.» Andre pedagogiske utdanninger som ikke oppfyller dette lovkravet kan ikke ansettes for å nå kompetansemålet i grunnbemanningsavtalen.

Kan støttepedagoger regnes som en del av grunnbemanningen?
Nei. Vedtak om ekstra bemanning knyttet til barn med rett til spesialpedagogisk hjelp (Bhg.loven § 19 a) eller behov for tilrettelegging (Bhg.loven § 19 g) skal komme i tillegg til ordinær bemanning. Man kan altså ikke nedbemanne en barnegruppe fordi det er støtteressurser tilknyttet enkeltbarn eller barnegruppa.

Hvem avgjør når det er behov for å sette inn vikar?
Disponering av personell i barnehagen skal drøftes lokalt med de tillitsvalgte. Formuleringen innebærer at bydelene ikke må vente til arbeidsgiverperioden utløper eller kan innføre vikarstopp for å spare penger. Behovet for vikarer blir ikke mindre av at man har trang økonomi.