- Ein skule som råtnar på rot?

Det er eit stort sprik mellom nasjonale ambisjonar frå sentrale politikarar til den kvardagen mange elevar og lærarar møter rundt om i vårt vidstrakte land. Her blir dei høge ambisjonane konsekvent nedprioritert av tronge kommunebudsjett og manglande vilje til å prioritere skule og barnehage.

Sidan KS tok over forhandlingsansvaret for lærarane i 2004, har lærarane i skulen tapt i nesten alle lønsoppgjer. Etter mellomoppgjeret i 2019 vart det nedsett eit utval som skulle sjå på lønnsutviklinga for lærarane i skulen.

Det konkluderte med at lærarane over tid har hatt ein betydeleg svakare lønnsvekst enn andre tilsette i kommunane og fylkeskommunane. No er tala blitt urovekkande høge, opp mot 15 prosent lågare lønsutvikling enn andre kommunalt tilsette. Konklusjonane frå utvalet vel KS å sjå bort frå. Det er vanskeleg å sjå at KS er interessert i å ta utfordringa i sektoren på alvor.

Høge tal på ukvalifiserte i lærarstillingar

Regjeringa og dei politiske partia presenterer stadig nye mål og ambisjonar for norsk skule. Bak ligg oftast svært gode intensjonar. Samtidig viser Grunnskolens informasjonssystem (GSI) og tal frå Statistisk sentralbyrå (SSB) at stadig fleire personar er tilsette i undervisningsstillingar utan å vera kvalifiserte for det, og at eit svært høgt tal undervisningstimar i opplæringa blir gitt av personar utan lærarutdanning. KS nektar for tala frå Statistisk sentralbyrå, som syner at det er mellom 15-20 prosent av undervisninga som blir gitt av ukvalifiserte i undervisningsstillingar nasjonalt.

I Møre og Romdal er det for 2021 omlag 14 prosent av undervisningsstillingane i grunnskulen som manglar kvalifiserte lærarar, viser tal frå SSB. Kartdataene er basert på SSBs statistikk for 2021 «ansatte i barnehage og skole». For videregåande skule er tala heile 23 prosent. 

Færre vil bli lærarar

Søkartala til lærarutdanningane har gått ned tre år på rad, og blir ikkje teken på alvor av dagens raud-grøne regjering. Rekrutteringa til læraryrket fell som ein stein. Det er ei tillitskrise vi er vitne til, manglande tillit mellom KS som arbeidsgjevarorganisasjon og lærarorganisasjonane. Det er og ei svekka tillit til dagens regjering, som valde å bruke tvungen lønsnemnd som avslutning på streiken i haust.

Ein kan spørje om lærarar i Noreg verkeleg har streikerett?

Forsking viser at kvaliteten på undervisninga til læraren er den viktigaste enkeltfaktoren for å styrkja læringa til elevane. Felles for dei alle er at dei har som premiss at læraren planlegg, utfører og evaluerer undervisninga. For å vera lærar må ein vera lærarutdanna. I fjorårets streik vektla direktør for arbeidsliv i KS, Tor Arne Gangsø, at dei som underviser i skulen strengt teke ikkje trong lærarutdanning ved fleire høve. Etter vårt syn er dette å snakka ned betydninga av lærarutdanning som ikkje er ein seriøs arbeidsgivar verdig. Signalet frå KS var tydeleg: Det er ingen grunn til å søkja lærarutdanning, ein kan bli lærar utan.

Korleis styrke fellesskulen?

Den norske modellen for utdanning har vore ein grunnstein i velferdsstaten. Fellesskulemodellen har hatt nokre klare kjenneteikn, og eit av dei viktigaste prinsippa har vore at det skal vera like moglegheiter for alle elevar uansett kvar i landet du bur. I Hurdalsplattformen står det at regjeringa skal styrkja fellesskulen - og møte den varsla lærarmangelen med ei brei satsing på å rekruttera, utdanna og behalde fleire kvalifiserte lærarar. Det blir vanskeleg utan lærarutdanna lærarar.

Vi ser med uro eit aukande gap mellom dei store ambisjonane til nasjonale styresmakter og dei lokale føresetnadene for å kunna nå desse. I kommune etter kommune ser vi kuttforslag på oppvekst og utdanning. Vi har over tid meldt frå om ei svært urovekkjande utvikling når det gjeld lærarmangel. Likevel er det ei øyredøyvande tausheit både frå politikarar og arbeidsgivarorganisasjonen KS om dette. Alarmhornet burde gått for lenge sidan. Vi fryktar ein skule som rotnar på rot.

Håvard Moe 
Nestleiar Utdanningsforbundet Møre og Romsdal