Håndtering av vold og trusler på arbeidsplassene

Utdanningsforbundet Innlandet gjennomførte i 2021 en undersøkelse om håndtering av vold og trusler i skolen. Alle arbeidsplasstillitsvalgte fikk tilsendt undersøkelsen, og svarprosenten var høy. Konklusjonen på undersøkelsen viser at HMS systemene er for dårlig kjent blant de ansatte og at det gis lite opplæring i hvordan en skal håndtere truende situasjoner.

Gry Rollag Føsker, kontaktperson for videregående opplæring, var en av de hovedansvarlige for undersøkelsen. Hun mener arbeidsgiver må gjøre mer for å tydeliggjøre systemene for avvik, og bidra til at vold, trusler og trakassering defineres som avvik.

- Det viser seg at mange ansatte ikke er kjent med HMS systemene på arbeidsplassen sin. Systematisk HMS-arbeid er nødvendig for å forebygge vold og trusler mot ansatte. I dette ligger kartlegging, vurdering av risiko og utarbeidelse og iverksetting av tiltak. Dette er regulert i Arbeidsmiljøloven og Internkontrollforskriften. I vår undersøkelse svarte ca ¾ av de tillitsvalgte, både i grunnskolen og i vgo, at HMS-systemet i bare noen eller liten grad er kjent for de ansatte. Dette er alvorlig, sier Gry.

Hun mener det er grunn til å tro at en truende situasjon eller voldsepisode i videregående opplæring sees på som langt mer alvorlig enn en voldsepisode på barneskolen.

- Det er mange steder uklart om vold, trusler eller trakassering defineres som avvik og mange steder kan det virke som det er uklart om slag, spark eller andre episoder defineres som vold fordi det er unge barn som utøver dem.  Det er også lett å tenke at en trussel kan ha større sannsynlighet for å realiseres jo eldre den som truer er, men det betyr ikke at man ikke skal reagere overfor et barn som kommer med trusler. Rundt halvparten som har svart på undersøkelsen vår sier at avvikssystemet i liten grad brukes for å melde om trusler og trakassering. Dette må vi få snudd, alle hendelser må meldes, sier hun.

For lite øvelse på å håndtere vold og trusler

Bare rundt 10% av de som har svart på undersøkelsen sier at de øver eller får opplæring årlig i å håndtere truende situasjoner eller voldsepisoder. Dette synes Gry er skremmende.

- Undersøkelsen viser at 28% i grunnskolen og 15% i videregående opplæring svarer at de i liten eller ingen grad vet hva de skal gjøre dersom det oppstår en truende situasjon eller en voldsepisode. 80% svarer at de sjelden eller aldri får opplæring. Hvordan står de rustet dagen det smeller? Konsekvensene for den enkelte kan være veldig alvorlig, sier hun.

Hun er også opptatt av at lærere som blir utsatt for vold eller trusler om vold blir ivaretatt på en god måte. Tidligere undersøkelser tyder på at dette er et problem.

- I artikkelen Skolens evne til å ivareta krenkede lærere (utdanningsforskning.no), viser artikkelforfatterne Børge Skåland og Jostein Kleiveland til flere undersøkelser om vold fra elever mot lærere der lærere ikke føler seg ivaretatt etter hendelsene, og der hendelsene ikke meldes i et avvikssystem. De understreker hvor viktig det er at skolene har gode system for håndtering av slike saker og foreslår tiltak som kan styrke lærernes trygghet og trivsel i skolehverdagen. Det er viktig at lederen anerkjenner at vold faktisk har blitt utøvd, at det blir meldt avvik og at læreren som har blitt utsatt får den nødvendige støtten, sier hun.

Hun mener at støtten må komme fra både ledelsen og kollegaer, men at det også må bli gitt tilbud om profesjonell hjelp av helsepersonell.

- Alt for mange som har blitt utsatt for vold opplever at ledelsen ikke tar dem på alvor og at det ikke er «kultur for å melde avvik». I noen tilfeller fortelles det at kollegaer også snur dem ryggen, men samtidig framstilles støtte fra gode kollegaer som den viktigste faktoren for å komme tilbake til hverdagen etter å ha blitt utsatt for vold eller truende episoder, sier hun.

Viktigheten av at hele kollegiet må stå bak voldsutsatte lærere støttes av Geir Holte Moen, kontaktperson grunnskole.

- Når elever utøver vold og trusler angår det ikke bare den involverte læreren. Vold mot lærere må ses som en trussel mot arbeidsmiljøet ved skolen, og det må håndteres deretter. Noen kommuner har utarbeidet handlingsplaner for både forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte. Det er viktig å ha slike gode systemer for å unngå at vold skjer, men også for å unngå at lærere skal oppleve at de står alene og at det er dem det er noe galt med hvis de kommer opp i slike situasjoner som vi nylig har lest om i HA, sier han.

       

 

Sitert

Avbildet: Gry Rollag Føsker
Gry Rollag Føsker

Kontaktperson videregående opplæring/fagskole

Avbildet: Geir Moen
Geir Moen

Kontaktperson GSK