Over 160 hendelser i 2020

HA har beskrevet at det i 2020 ble rapportert over 160 hendelser om vold i skolene på Hedmarken.

Vold, drapstrusler og utagering mot lærere går igjen i sakene. Avisen har bedt om innsyn i avviksmeldinger fra Stange, Hamar, Løten og Ringsaker. Thore Johan er glad for at Hamar Arbeiderblad belyser situasjonen altfor mange lærere står i.

- Vi er bekymret for at det underrapporteres saker om vold og trusler i skoler i hele Innlandet. 160 saker kan høres mye ut, men det reelle tallet er minst dobbelt så høyt og tilfellene er svært alvorlige. Det må snakkes høyt om disse tilfellene og det må meldes avvik i alle saker. Ingen lærere skal oppleve å stå alene i en situasjon hvor de blir utsatt for vold, sier han.

Utdanningsforbundet har jobbet med vold og trusler i skole og barnehage lenge. Det er tatt opp med tillitsvalgte og det er fortatt en undersøkelse knyttet til avviksmeldinger og avvikssystem ved skolene. Denne viser at det er en vei å gå.

- Vår undersøkelse viser at det er få som kjenner til avvikssystemene godt nok. Få lærere er trente på eller har fått opplæring i å takle situasjoner som omhandler vold og trusler. Når det kuttes i oppvekstsektoren blir svaret på utfordringene altfor ofte bedre klasseledelse. Men disse voldsepisodene skal ikke privatiseres. Her ligger det også et ansvar på hele lærerprofesjonen. Vi må støtte opp om hverandre, og vise at dette er noe hele laget jobber med. Kollegastøtten viser seg å være en trygg havn for mange av de tilfellene vi møter Ingen skal bli utsatt for vold på arbeidsplassen, sier han.

Alvorlige yrkesskader utfallet

Lærere står fram anonymt i sakene til HA. Dette både for å skjerme seg selv, men også elevene som er involvert. Flere av lærerne som er utsatt for vold og trusler får helseutfordringer i etterkant. Episodene det fortelles opp er så alvorlige at de har vært redde for å miste livet.

- Historiene gjør sterkt inntrykk, og belyser et samfunnsproblem. Vi bistår i disse dager flere medlemmer som blir skadet fysisk eller psykisk på arbeidsplassen som følge av utagerende elever, men hvor de ikke får godkjent yrkesskade hos NAV fordi det ikke er skrevet avviksmeldinger eller avviksmeldingene er mangelfulle. Dette er lærere som i alt for stor grad må kjempe i et system som ikke ivaretar deres rettigheter, sier han.

Thore Johan vet at flere kommuner har jobbet med å bedre rutinene for varsling om vold og trusler på arbeidsplassen. Han mener allikevel at mange har en vei å gå.

- Når det rapporteres i AMU og HMS - møter om 0 tilfeller fra oppvekstsektoren, bør det ringe varselbjeller hos arbeidsgiver. Har ansatte i barnehage og skole tilgang på avvikssystemer? Blir avvik meldt og faktisk jobbet med? Finnes det rutiner for å anmelde vold mot ansatte i barnehage og skole? Dette er spørsmål arbeidsgivere må stille seg, sier han.

Viktig med støtte fra ledelsen

Sakene til HA viser også at det er forskjeller på hvordan ledelsen ved den enkelte skole håndterer sakene. Noen forteller om at episoder blir tonet ned, og at volden ikke får noe videre konsekvenser for eleven som utfører volden.

- Voldsutøveren i skolen er et barn. Dette gjør det problematisk for mange å melde avvik, eller å skrive skademeldinger. Det er vanskelig å beskrive barn som voldsutøveren. Men i disse tilfellene er det nettopp det barna er, uavhengig av årsaken til at barnet slår eller sparker. Samtidig er det slik at ingen barn ønsker være voldsutøvere. En slik handling er alltid et uttrykk for at eleven er i krise, sier han.

Han mener løsningen for disse akutte behovene er økt bemanning og flere yrkesgrupper inn i skolen og barnehagene.

- Dette kan ikke underkommuniseres. Det er viktig at den enkelte lærer ikke blir sittende igjen med «skyld» for at episoder oppstår, eller at man blir skadet på jobb. Vi har mange ledere som forstår dette og ivaretar sine ansatte, men sakene til HA viser at det også her må jobbes videre, sier han .