Stortinget har vedtatt å endre opplæringsloven slik at lærere nå i større grad kan gripe inn fysisk overfor elever som på en alvorlig måte forstyrer undervisningen, eller utsetter medelever for psykiske krenkelser.

De nye reglene gjelder fra skoleåret 2025/26 og kommer i tillegg til fjorårets endring som åpner for at ansatte kan gripe inn fysisk for å avverge skade på person eller eiendom.

Må være siste utvei

Lovendringene innebærer en utvidelse av ansattes rett til å gripe inn fysisk hvis en elev utsetter medelever for psykiske krenkelser eller vesentlig forstyrrer opplæringen for de andre. Nå kan en lærer føre en elev ut av klasserommet hvis undervisningen forstyrres slik at den ikke kan gjennomføres. Psykiske krenkelser kan for eksempel være truende oppførsel, skjellsord, nedsettende kommentarer eller filming. Dette har ikke opplæringsloven åpnet for tidligere.

For begge alternativene gjelder de øvrige vilkårene i loven, nemlig at fysisk inngripen bare kan benyttes når andre tiltak ikke er tilstrekkelige for å hindre situasjonen. Inngrepet kan heller ikke gå lenger enn nødvendig - og må stå i rimelig forhold til interessene som skal ivaretas.

Hva betyr det å «gripe inn fysisk»?

Å «gripe inn fysisk» innebærer ifølge opplæringsloven at «den ansatte bruker fysisk makt for å overvinne motstand hos eleven». Det åpnes ikke for andre tvangsmidler som isolasjon, ransaking, beslag eller annen psykisk eller fysisk makt for å straffe eleven. Det er heller ikke tillatt å gripe inn fysisk for å straffe elever, eller å fortsette å gripe inn fysisk etter at skaden er avverget.

Kan gripe inn ved psykisk krenking

Kriteriet «krenker en person psykisk» innebærer mobbing, trusler og alle former for trakassering. Det omfatter verbal vold, som nedsettende kommentarer, beskyldninger eller ukvemsord – og også ikke-verbale psykiske krenkelser, som filming og truende eller trakasserende kroppsspråk.

Bestemmelsene tillater for eksempel fysisk inngripen for å stoppe en pågående eller overhengende fare for krenkelse av en elev, ved å fysisk ta mobiltelefonen fra eleven som filmer en annen elev i en krenkende situasjon – hvis den filmede blir mobbet, banket opp eller står i dusjen.

Kan gripe inn mot forstyrrelser

De nye reglene gir også lærerne rett til å gripe inn fysisk for å avverge at en elev vesentlig forstyrrer opplæringen til andre elever. Det er nok at én annen elev rammes, påpekes det i merknadene til bestemmelsen. At forstyrrelsen foregår i en opplæringssituasjon er en forutsetning, men alle aktiviteter som innebærer opplæring vil være omfattet – også utendørs og på ekskursjoner.

Viktig med veileder

Stortinget har bedt regjeringen om å utarbeide en veileder som skal hjelpe skolene med å forstå og bruke reglene riktig. Lærere og skoleledere trenger opplæring og god støtte, mener stortingsflertallet. Det samme mener Utdanningsforbundet, vi forventer at dette blir fulgt opp – både av regjeringen og ikke minst ute i kommunene. Mange lærere og skoleledere blir stående alene i vanskelige situasjoner, og de nye reglene er omfattende og krevende. Derfor haster det å få på plass en veileder til skolene.

Utdanningsforbundet har diskutert de nye reglene grundig i organisasjonen, og vi har tvilt oss fram til å støtte dem. En forutsetning er selvsagt at slike inngrep bare skal brukes i helt spesielle situasjoner, når alle andre tiltak ikke har ført fram. Vi er, i likhet med lovgiver, opptatt av at terskelen for å gripe inn fysisk skal være høy, dette må være aller siste utvei. 

Lærerne må lyttes til

Ifølge den nye opplæringsloven skal kommunene og fylkeskommunene sørge for at skolene driver et kontinuerlig og systematisk arbeid for å unngå situasjoner der lærere må gripe inn fysisk mot elever. Dette forutsetter at de tar tilstrekkelig ansvar og tilfører skolene nok ressurser og kompetanse til å håndtere disse situasjonene – og framfor alt til å forhindre at de oppstår. Forebygging krever innsats på mange nivåer: Skolene må sikres tilstrekkelig ressurser og kompetanse, og kommunene, fylkeskommunene og staten må styrke sine støttesystemer for å ivareta barn og unge med store sosiale og helsemessige utfordringer.