Varslingsrutinene gjelder for tillitsvalgte og medlemmer som utøver sine verv
og/eller deltar i aktiviteter som Utdanningsforbundet er ansvarlig for. 

Eksempler på slike aktiviteter er kurs, konferanser, møter og sosiale sammenkomster som Utdanningsforbundet arrangerer enten på arbeidsplassen, i lokallaget, i fylkeslaget eller sentralt.

Bruk dette skjemaet for varsling i Utdanningsforbundet (word).

Underskriv varselet med navn. Da kan Utdanningsforbundet kontakte deg og innhente nødvendige opplysninger om saken og gi deg tilbakemelding på hva som blir gjort.

PS! Dersom du varsler muntlig, må den som mottar varselet fylle ut skjemaet. Pass på at dette blir gjort.

OBS! På grunn av skjerpede regler for personvern, anbefaler vi deg å kryptere e-posten du sender. Her er Utdanningsforbundets egen krypteringsløsning.

Du kan også sende varselet i vanlig post.

Når du som tillitsvalgt eller medlem har fått kjennskap til eller opplevd kritikkverdige forhold, varsler du:

• Valgt leder på det nivået det kritikkverdige forholdet har oppstått, for eksempel lokallag eller fylkeslag.
• Hvis varselet gjelder den valgte lederen på det nivået der situasjonen har oppstått, varsler du valgt leder på neste nivå.
• Hvis du synes det er vanskelig å ta kontakt med den valgte lederen på det nivået der det kritikkverdige forholdet har oppstått eller på nivået over, kan du ta direkte kontakt med sekretariatssjefen i Utdanningsforbundet eller leder i seksjon for organisasjonsbygging. Sistnevnte har fullmakt fra sekretariatsjefen til å ta imot slike varsler og følge dem opp.
• Du kan velge å varsle anonymt. Men ved å varsle anonymt kan det bli vanskeligere å undersøke og følge opp saken. Utdanningsforbundet oppfordrer derfor ikke varslere til å være anonyme.

"Kritikkverdige forhold"

Med "kritikkverdige forhold" menes forhold som er i strid med lover og regler, eller alminnelig oppfatning av hva som er forsvarlig eller etisk akseptabelt. Eksempler på dette kan være:

• mobbing
• seksuell trakassering
• diskriminering
• underslag
• tyveri
• bedrageri
• korrupsjon
• økonomisk utroskap

Hvis du fortsatt er i tvil om din sak er en varslingssak, ta kontakt med den valgte lederen på det nivået der det kritikkverdige forholdet skjedde. Du kan også henvende deg til den valgte lederen på nivået over eller en annen person du har tillit til i Utdanningsforbundet. Diskuter situasjonen for å avklare om det er en varslingssak.

1. Den som mottar varslingen legger så fort som mulig en plan for hva som skal gjøres med det kritikkverdige forholdet.
2. Du som varsler får tilbakemelding om hva som skjer med saken så snart som mulig og senest innen 2 uker. Tilbakemeldingen skal være skriftlig. Dersom du som varsler ikke får en slik tilbakemelding innen 2 uker, bør du ta kontakt med sekretariatssjefen i Utdanningsforbundet eller leder av seksjon for organisasjonsbygging.
3. Den eller de varselet gjelder skal informeres om saken innen 2 uker etter mottatt varsel, med mindre særlige grunner tilsier noe annet.
4. Den som mottar varselet har ansvar for å ivareta deg som har varslet, og om nødvendig sette i gang tiltak for å sikre deg som varsler. I arbeid med varselet skal Skjema for intern oppfølging av varsling benyttes. 
5. Den eller de det er varslet om skal sikres kontradiksjon gjennom retten til å kunne uttale seg om opplysninger som kommer fram, slik at begge sider av saken blir tilstrekkelig belyst. Den eller de det er varslet om skal også holdes orientert om saksgangen. 
6. Du som varsler skal ikke straffes eller gjengjeldes. Dersom du opplever gjengjeldelse må si fra til sekretariatssjefen i Utdanningsforbundet eller leder av seksjon for organisasjonsbygging.
7. Når saken er avsluttet, skal prosessen evalueres, for å finne læringspunkter og forebyggende tiltak.

Viktig å tenke på når du skal følge opp en varslingssak:

• Involvere færrest mulig i saken, kun de som er direkte involvert.
• Orienter deg om lover og regler som kan være relevante for varslingssaken. Dette kan være lover i samfunnet og Utdanningsforbundets vedtekter og retningslinjer.
• Lokallag som mottar varslingssaker kan ta kontakt med fylkeslaget dersom de har behov for det.
• Hvis det skulle oppstå en konflikt i forbindelse med varslingssaken, skal denne løses på det nivået hvor konflikten har oppstått.
• Har du behov for bistand til å løse en slik konflikt i forbindelse med varslingssaken, kan du kontakte fylkeslaget. 
• Skulle det være behov for det, kan fylkeslaget kontakte sekretariatsjefen i Utdanningsforbundet eller leder av Seksjon organisasjonsbygging. Bistand gis i form av støtte til prosesser med saken som varselet gjelder.
• Det er viktig at varslingssaker avsluttes på en ryddig måte og at alle relevante forhold er belyst. Hvis ikke, kan det være fare for at saken gjenoppstår.
• Det er også viktig å huske på Personopplysningslovens bestemmelser om oppbevaring av informasjon.

Viktige spørsmål å stille i oppfølgingen av en varslingssak:

• Er varsleren tilstrekkelig ivaretatt?
• Har varsleren fått tilstrekkelig informasjon?
• Skal saken få konsekvenser for den eller de det er varslet på?
• Er det avdekket straffbare handlinger som bør anmeldes? 

En varslingsprosess kan være belastende både for den som varsler og den eller de det blir varslet om. Du må i hele prosessen ivareta disse og påse at prosessen ikke fører til unødvendige belastninger og påkjenninger. Dette krever tett dialog og hyppig informasjon.

Alle som innehar verv i Utdanningsforbundet er valgt i tillit, og kan ved mistillit fjernes fra tillitsverv av samme instans som har valgt dem, for eksempel årsmøtet.

Følgende vedtekter gir sanksjonsmuligheter:

• § 9 Eksklusjon
• § 10 Suspensjon
• § 14.2* som omhandler styrer som ikke er i stand til å ivareta sine oppgaver etter vedtektene.

*Det er utarbeidet egne retningslinjer for § 14.2. (Krever innlogging)

I tillegg finnes det rutiner for håndtering av økonomiske forbrytelser.

Saksbehandlings- og klagereglene omtaler også mistillit i et verv

Tillitsvalgte ledere i Utdanningsforbundet har et overordnet ansvar for forebygging og oppfølging av kritikkverdige forhold på sitt nivå.

Skulle du likevel ha behov for bistand i problemløsning og oppfølging av kritikkverdige forhold, kan du ta kontakt med Utdanningsforbundet sentralt ved sekretariatsjefen i Utdanningsforbundet eller leder i seksjon organisasjonsbygging.

Arbeidsmiljølovens bestemmelser omfatter ikke medlemmers og tillitsvalgtes aktiviteter i regi av Utdanningsforbundet. Det er derfor utviklet egne organisasjonsinterne varslingsrutiner.

Formålet med varslingsrutinene er å:

• forebygge at kritikkverdige forhold oppstår
• gjøre det mulig for Utdanningsforbundets tillitsvalgte og medlemmer som deltar i forbundets aktiviteter å varsle om kritikkverdige forhold
• bidra til å gjøre noe med de kritikkverdige forholdene
• klargjøre saksgang, rettigheter og plikter overfor varsleren og den/de det blir varslet om

Utdanningsforbundets verdier og prinsipper tar utgangspunkt i menneskerettigheter og de demokratiske grunnverdiene og spillereglene. Etisk forsvarlighet og positivt omdømme er viktige forutsetninger for Utdanningsforbundets virksomhet. Forbundets grunnleggende verdier og prinsipper forplikter både medlemmer og tillitsvalgte.

En god organisasjonskultur er kjennetegnet av åpen kommunikasjon og et godt samarbeidsklima. Det kan allikevel oppstå situasjoner der noen opptrer på måter som kan beskrives som kritikkverdig og i strid med forbundets verdier og prinsipper. Slike situasjoner bør håndteres så langt det er mulig der de oppstår, innenfor rammene av forbundets vedtekter og retningslinjer.

Gjeldende rutiner er vedtatt av sentralstyrets møte 21.08.2018.

Likestillings- og diskrimineringsloven kapittel 2 Forbud mot å diskriminere

§ 6.Forbud mot å diskriminere

Diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene er forbudt. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk.

Forbudet omfatter diskriminering på grunn av eksisterende, antatte, tidligere eller fremtidige forhold som nevnt i første ledd.

Forbudet gjelder også hvis en person blir diskriminert på grunn av sin tilknytning til en annen person, og diskrimineringen skjer på grunn av forhold som nevnt i første ledd.

Med diskriminering menes direkte eller indirekte forskjellsbehandling etter §§ 7 og 8 som ikke er lovlig etter §§ 9, 10 eller 11.

§ 13.Forbud mot å trakassere

Trakassering på grunn av forhold som nevnt i § 6 første ledd og seksuell trakassering, er forbudt.

Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.

Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.

Forbudet omfatter trakassering på grunn av eksisterende, antatte, tidligere eller fremtidige forhold som nevnt i § 6 første ledd.

Forbudet gjelder også hvis en person blir trakassert på grunn av sin tilknytning til en annen person, og trakasseringen skjer på grunn av forhold som nevnt i § 6 første ledd.

Arbeidsgivere og ledelsen i organisasjoner og utdanningsinstitusjoner skal innenfor sitt ansvarsområde forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering.

§ 14.Forbud mot å gjengjelde

Det er forbudt å gjengjelde mot noen som har fremmet klage om brudd på denne loven, eller som har gitt uttrykk for at klage kan bli fremmet, med mindre vedkommende har opptrådt grovt uaktsomt.

Forbudet etter første ledd gjelder tilsvarende overfor vitner i en klagesak, og overfor personer som bistår i en klagesak.

Det er forbudt å gjengjelde mot noen som har unnlatt å gjøre det de har blitt instruert til i strid med § 15.