Høyre vedtok på landsmøtet 20. –23. mars «mer nivådeling i skolen», men det er uklart om de mener at dette skal skje innenfor dagens lovverk, som tillater midlertidig deling av elevgrupper etter for eksempel faglig nivå. I Frps forslag til program vil de ha muligheter for «nivådeling som hovedregel».

Forskning og erfaring med nivådeling
Det er vanskelig å finne forskning som tyder på at nivådeling hever elevenes læringsresultater. Et forsøk i Oslo, med nivådelt matematikkundervisning, er blitt evaluert av forskere. De fant at de dårligste elevene ble løftet noe. Dette forsøket var antakelig innenfor gjeldende regelverk, og forskerne er forsiktige med å si hvilke virkemidler som ga de positive resultatene: Kommer resultatene av at elevene ble delt inn i grupper på 6, at lærerne fikk kompetanseheving i særlige undervisningsmetoder, eller at gruppene var nivådelte? Det er altså vanskelig å konkludere med at det er nivådeling i seg selv som løfter de svakeste barna. Slik er det ofte i skolen – det er alltid mange faktorer som virker sammen. Undervisning er ikke et virkestoff man kan måle effekten av.

Nivådeling finnes i lærernes verktøykasse
Dagens lovverk gir lærere mulighet til å bruke nivådeling. En spørreundersøkelse blant skoleledere viser at nesten alle skoler tilbyr intensiv opplæring i dag. Det framstår som litt rart at Høyre, som fremhever at de har tillit til lærere, mener at politikere bør avgjøre omfanget av et slikt virkemiddel.

Intensiv opplæring krever ofte flere ressurser enn å undervise i full klasse. Lærere ønsker seg mulighet til å kunne dele klassen i grupper i perioder, også på grunnlag av faglig nivå. Det som trengs, er nok lærere!

Nivådeling i fellesskolen
Nivådeling i skolen kan ha flere resultater enn dem vi måler i individuelt læringsutbytte. Når både elever og lærere er skeptiske til stor bruk av nivådeling, er det blant annet fordi det kan stigmatisere noen elevgrupper, og fordi det signaliserer at det ikke er viktig eller verdifullt å jobbe sammen med elever som er annerledes enn deg selv. Det fremheves også at slike grupper virker konserverende – det er vanskelig å gå fra en gruppe til en annen.

Tina Bru snakket på Høyres landsmøte varmt for mer nivådeling, og fremhevet at hun opplevde slik undervisning som elev i USA. Jeg tror at de færreste i dag ser på USA som et godt eksempel på samfunnsbyggende skole. De som kjenner utdanningspolitikk fra innsiden, vet at skolen er en svært viktig samfunnsinstitusjon for meningsbryting og utvikling av toleranse for forskjellighet – også faglig ulikhet.

Det er interessant at det i Sverige i disse dager er lagt fram en offentlig utredning (SOU 25:19) som blant annet anbefaler at skolene i størst mulig grad holder undervisningen i samlede klasser. Det er ikke tilfeldig at dette skjer akkurat i Sverige – som nok kjenner at de trenger et sterkere fellesskap.

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 4/2025.