ILO beklager Norges bruk av tvungen lønnsnemnd
At en streik kan få uheldige langtidsfølger for elevene, gjør det ikke greit med tvungen lønnsnemnd. Det mener den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.
ILO beklager Norges bruk av tvungen lønnsnemnd
At en streik kan få uheldige langtidsfølger for elevene, gjør det ikke greit med tvungen lønnsnemnd. Det mener den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.
Lærerstreiken i 2022 ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd. Da hadde den pågått fra 8. juni til 27. september, den lengste lærerstreiken som har vært her i landet. Ved avslutningen var over 8000 lærere i kommunesektoren i streik.
Utdanningsforbundet klaget beslutningen inn for ILO, som nå kritiserer regjeringens beslutning. Konklusjonen fra ILOs organisasjonsfrihetskomité var klar denne helgen.
Regjeringen sa de avsluttet streiken fordi den kunne gi langsiktige negative virkninger for elevene. Folkehelseinstituttet (FHI) mente 14.000 elever risikerte forverring av psykiske utfordringer dersom streiken fortsatte.
– Streik har store konsekvenser for livet til barn og unge, både med tanke på at de rammene skolen gir dem i hverdagen, forsvinner, og når opplæringstilbudet ikke er som det skal være, sa arbeidsminister Tonje Brenna den gang til NRK ifølge NTB.
– Diffuse bekymringer
Men denne begrunnelsen får altså ikke støtte hos ILO, som sier at de mulige langsiktige virkningene av streik i utdanningssektoren ikke rettferdiggjør inngrep i streikeretten.
– Dette er viktig for Utdanningsforbundet, fordi vi i klagen særlig vektla at regjeringens beslutning om tvungen lønnsnemnd ble stanset uten kunnskap om de faktiske konsekvensene, men først og fremst ble basert på diffuse bekymringer om de langsiktige virkninger av en streik blant lærere, sier forbundsleder Geir Røsvoll.
Geir Røsvoll, leder Utdanningsforbundet. Foto: Harald Åker/Utdanningsforbundet
Han understreker at streikeretten er en del av menneskerettighetene og helt avgjørende for fagbevegelsen.
Kritiske røster
Mange var svært glad for at streiken var over. Men også her hjemme var det kritiske røster, blant annet hos Venstre og SV.
Kunnskapspolitisk talsperson i SV, Freddy André Øvstegård, var bekymret for at arbeidsgiversiden kunne komme til å spekulere i tvungen lønnsnemnd.
– Dette resultatet viser at SV gjorde rett i å stemme mot tvungen lønnsnemnd. Den hyppige bruken av tvang for å avslutte streiker svekker stillingen til arbeidsfolk i offentlig sektor. Streikeretten og kraften i fagorganisering blir uthulet av denne politikken, sa han.
– Kutt bruken av tvungen lønnsnemnd
Komiteen sier ifølge Utdanningsforbundet at de beklager Norges bruk av tvungen lønnsnemnd for å avslutte lovlige streiker.
Også tidligere har Norge fått kritikk fra ILO i lignende saker. Komiteen omtaler nå bruken av tvungen lønnsnemnd for å avslutte lovlig streik som en langvarig utfordring. De forventer at staten i samråd med partene i arbeidslivet finner løsninger som kan redusere bruken av tvungen lønnsnemnd fremover.
– Vi ser fram til den dialogen. Uttalelsen er tydelig på at utdanningssektoren har en vid streikerett. Det er svært viktig fremover, sier Røsvoll.
Norge og 186 andre land er medlemmer av ILO. Dette er en viktig organisasjon for fagbevegelsen blant annet fordi det er her retten til organisasjonsfrihet, retten til kollektive forhandlinger og streikeretten er internasjonalt forankret.
ILO står for Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (International Labour Organization). Den er et FN-organ som arbeider for å fremme:
- Rettferdige og anstendige arbeidsforhold
- Rettigheter i arbeidslivet, som foreningsfrihet og retten til kollektive forhandlinger
- Sosial rettferdighet og bekjempelse av barnearbeid og tvangsarbeid
ILO ble opprettet i 1919, og består av representanter fra regjeringer, arbeidsgivere og arbeidstakere – en såkalt trepartsstruktur. Organisasjonen lager internasjonale konvensjoner og anbefalinger som medlemsland kan ratifisere.