I år markerer vi at det er 80 år siden Norges frigjøring etter nazistenes okkupasjon av landet under 2. verdenskrig. Vi feirer friheten og demokratiets gjenreising i samfunnet, og vi minnes krigsveteranene våre. Mennesker som har gitt sitt aller ytterste i troen på, og kampen for, de verdiene et trygt og demokratisk samfunn er bygget på. 

De spontane barnetogene som fylte gatene for 80 år siden, og flaggene som gikk til topps i flaggstenger over hele landet, står som klare bilder på hvilken enorm glede og lettelse som ble uttrykt etter at det var slutt på fem års okkupasjon og ufrihet. De står som bilder på verdien av demokrati og grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet, forsamlings- og organisasjonsfrihet og frihet til å velge hvem som skal styre landet. Avslutningen av 2. verdenskrig ble også viktig for starten på arbeidet med å formalisere disse rettighetene uttrykt i Verdenserklæringen om menneskerettigheter i 1948. 

At menneskerettigheter og demokratiske friheter er verdt å feire, er det ingen tvil om. At de er verdt å kjempe for å bevare og videreutvikle, er like udiskutabelt. Og de kan aldri tas for gitt. Demokratiet er ikke sterkere enn den oppslutningen innbyggerne gir det.  

«Vi har et tydelig mandat»

Derfor er det også grunn til å reflektere ekstra over det demokratiske oppdraget som er gitt oss som lærere og ledere i barnehager og skoler. Vi har et tydelig mandat. Vi skal være med på å bygge barn og unges demokratiske sinnelag. Vi skal skape inkludering, toleranse og likeverd. Vi skal skape oppslutning om likestilling og mangfold og motvirke alle former for diskriminering. Vi skal bygge trygge rom for meningsmangfold, diskusjon og respekt for uenighet innenfor rammer der vi motarbeider undertrykking og fremmer menneskerettighetene. 

Slik blir lærernes, ledernes, barnehagenes og skolenes rolle som samfunnsbyggere tydelig. For institusjoner som møter nesten alle barn og unge har enorm påvirkningsmulighet som kan brukes til å styrke samfunnets demokratiske beredskap.  

Men den samme påvirkningsmuligheten kan selvsagt brukes av krefter som vil rive demokratiet ned, undergrave menneskerettigheter, fremme et totalitært styre og bruke barnehager og skoler som arenaer der alt annet enn det vi vil kalle demokratisk sinnelag får gro. Det så vi i Norge under 2. verdenskrig da okkupasjonsmakten ga direktiver om at skolene og lærerne skulle gi opplæring i nazismens fortreffelighet. Og vi ser det i dag. Autoritære regimer pålegger skolene å undervise i tråd med myndigheters foretrukne verdensbilde, uavhengig av hva fakta og sannhet måtte være. Og vi ser krevende gråsoner der politisk makt kan brukes til å sensurere meninger, standpunkter, perspektiver og verdier myndighetene av ulike årsaker ikke anerkjenner.  

Lærerprotest

I 1942 samlet mer enn 1000 norske lærere seg i det som ble kalt «Lærerstriden». De nektet å gjennomføre pålegget om å undervise i tråd med det livs- og samfunnssynet som var uttrykt i Nasjonal Samlings program. Læreraksjonen viste med all tydelighet hvordan skoler kan bli en stridsarena for hva slags samfunn vi vil skape. I et historisk lys, forteller den også hvor viktig samfunnsoppdraget vi som lærere forvalter er.  

Og kanskje har det i tida etter 1945 aldri vært viktigere enn nå. I urolige tider preget av økende motsetninger, konflikt, trusler mot demokratier og krig, er det demokratiske medborgerskapet som bygges i barnehager og skoler en sentral del av grunnmuren i demokratiet og samfunnets totalberedskap. 

Så la oss heise flaggene i dag - 80 år med demokrati er verdt å feire! Og la oss sette vårt samfunnsbyggende oppdrag i sentrum i dag, i morgen og alle dager som kommer - en demokratisk fremtid er verdt å kjempe for!