– Smått utrolig av staten

Unio er i streik for å forsvare tariffavtalen vår, som staten vil ta fra oss, sier leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll.

For bare to år siden inngikk Unio og Akademikerne en tariffavtale med staten. Det var en tariffavtale som tok tak i den dårlige lønnsutviklingen for ansatte i staten med høyere utdanning. 

I årets lønnsoppgjør ble det tydelig at staten satte alt inn på å få alle over på én avtale.  

– Det er smått utrolig at den samme rødgrønne regjeringen som inngikk avtalen med oss i 2022, nå vil tvinge oss over på en tariffavtale som flertallet av de statsansatte ikke ønsker – uten å utrede konsekvensene først, sier Geir Røsvoll.

– Det er et udemokratisk maktmisbruk vi ikke kan finne oss i. 

Røsvoll peker på at staten hele veien har visst at hverken Unio eller Akademikerne, som da organiserer det klare flertallet av statsansatte, ikke kunne akseptere en avtale som er dårligere enn den man fikk på plass i 2022.  

– Derfor er det utelukkende staten som har ansvaret for at det er streik. De var aldri reelt interessert i å komme våre krav i møte.  

Taper kompetanse til privat sektor 

Det er godt dokumentert at statsansatte med høyere utdanning over tid har hatt dårlig lønnsutvikling, både sammenlignet med høyt utdannede i privat sektor og statsansatte med kort utdanning.  

– Hvis du har høyere utdanning, er det stadig mer å tjene på å arbeide i privat sektor og ikke i staten. Derfor sliter statlige virksomheter med å få tak i den kompetansen den trenger. Det går ut over tilbudet til innbyggerne, sier Røsvoll.  

Som eksempel trekker Røsvoll fram at en lærer kan tape opp mot 150.000 kroner i årslønn på å begynne som lærerutdanner og ansatt i staten, istedenfor å fortsette å jobbe i kommunen.*

– Det handler blant annet om å rekruttere og beholde de som skal utdanne framtidas lærere og barnehagelærere. Vi trenger å beholde og rekruttere folk med høy utdanning og viktig kompetanse i universitets- og høyskolesektoren, og andre statlige virksomheter.  

Kan ikke godta en dårligere avtale 

Avtalen som Unio inngikk i 2022 var viktig for å snu den negative lønnsutviklingen for statlige ansatte med høy utdanning. Røsvoll peker at på at da det kun var én avtale i staten, så erfarte man at det aldri var plass til å prioritere de med høyere utdanning, som da ble hengende etter lønnsmessig.

– Vi var i gang med å snu denne trenden med den nye avtalen, men så kommer staten med dette ultimatumet.  

– Vi er i streik fordi vi ikke kan godta en avtale som vil forringe betingelsene og lønnsutviklingen til våre medlemmer, avslutter Røsvoll. 

*En lektor med tillegg og 16 års ansiennitet i KS vil etter årets oppgjør ha en garantilønn på 778 000. Det er eksklusive kontaktlærertillegg og evt andre tillegg. En universitetslektor har typisk 650-670 000 i årslønn.

Staten ved Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) forhandler på vegne av alle statlige virksomheter. DFD har ansvaret for den sentrale arbeidsgiverfunksjonen i staten.

Utdanningsforbundet har ca. 2350 medlemmer i det statlige tariffområdet. Om lag halvparten er ansatt i universitets- og høgskolesektoren. Andre medlemmer er ansatt i ulike statlige virksomheter som Statped, statsforvalterne, Bufetat, arbeids- og velferdsetaten (NAV), departementer og direktorater, Forsvarets høgskole, konfliktrådene, FUG/FUB samt undervisningspersonalet ved de samiske skolene, med flere.

Utdanningsforbundet forhandler hovedtariffavtale, hovedavtale og en rekke særavtaler gjennom hovedorganisasjon Unio, som er part i avtalene. Utdanningsforbundet har egne partsrettigheter i lokale forhandlinger.

Sitert

Avbildet: Geir Røsvoll
Geir Røsvoll

leder av Utdanningsforbundet