Psykososiale arbeidsmiljøbelastninger må følges opp like godt som fysiske

For å fange opp psykososiale arbeidsbelastninger trengs både lovverk og bedre verktøy var tilbakemeldingen på onsdagens Fafo-seminar om psykososialt arbeidsmiljø.

– Norge trenger verktøy og støtte i loven for å fange opp psykososiale arbeidsbelastninger på lik linje med fysiske skader og ulykker. Det var det samstemmighet om på Fafos seminar i samarbeid med Unio og LO; «Psykososialt arbeidsmiljø – Norge er ikke engang på pallen».

– Vi må sette dette arbeidet i system, det kan ikke individualiseres. Veldig mange opplever at en ikke har ord for disse belastningene. Psykososialt arbeidsmiljø dreier seg om arbeidets art og innhold, ikke om kos og hygge, slo Unio-leder Ragnhild Lied fast.

Hun viste til Danmark og Sverige som har psykososiale belastninger i forskriftene til arbeidsmiljøloven. LOs førstesekretær Julie Lødrup fulgte opp:

– Og det har gjort at de psykososiale risikoene blir fanget opp på linje med de fysiske.

– Det er så lett å gripe til det som er håndfast og målbart. Vi må sette det mer i system, det kan ikke være opp til hver enkelt arbeidsplass, var begge enige om.

Se opptak av seminaret her.

– Ansatte sier ikke fra

Hovedverneombud i oppvekst og utdanning i Trondheim kommune, Irene Hjertner sa det slik:

– Det kan være like belastende å bli utsatt for vold og trusler fra en 4-åring i barnehagen som fra en voksen. Ansatte sier ikke fra – de vegrer seg og tenker at det er en selv som ikke har gjort en god nok jobb. Ledelse er utrolig viktig for å skape åpenhet om dette på arbeidsplassene. Det må slutte å være et individproblem når det faktisk er et arbeidsmiljøproblem, sa hun.

Hjertner pekte på rapporten Fafo har gjort på oppdrag fra Unio der det avdekkes store forskjeller i arbeidsmiljøutfordringer og HMS-arbeid mellom teknisk etat og helse/utdannings-sektoren i to norske kommuner.

Mer om rapporten her.

Psykososiale arbeidsrisikoer opplever først og fremst de som jobber med folk – med pasienter, elever, barn, foresatte, kunder. Hovedtillitsvalgt for HK-klubben på Ikea Furuset, Tormod Aarum, viste til at det er de som håndterer kunder på kundeservice som har det desidert største sykefraværet. Han sa også at det var mye lettere å håndtere ansattes fysiske sykdom.

– Har du vondt i ryggen eller annet fysisk er det oppfølgingssamtaler og et system for å tilrettelegge og følge opp. Det finnes ikke det samme for psykososiale belastninger. Min opplevelse er at da forsvinner de bare ut – de slutter, sa han.

15 prosent av sykefraværstilfellene knyttes til psykososiale risikofaktorer

Forsker Håkon A. Johannessen i Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) stadfestet at det gir betydelige konsekvenser for helse, frafall og fravær.

– Forskning viser at 15 prosent av sykefraværstilfellene kan knyttes direkte til psykososiale risikofaktorer på arbeidsplassen, sa han.

Unio-lederen avsluttet med at det er særs viktig å få et system, en plan og et regelverk som sikrer forebygging og oppfølging av det psykososiale arbeidsmiljøet.

– Jeg er helt overbevist om at det vil gi en bedre helse og et bedre arbeidsmiljø spesielt i relasjonelle yrker, noe som også gir et lavere sykefravær og at folk i disse yrkene kan stå lengre i yrkeslivet.

Les Unio Perspektiv som handler om dette temaet.

Ti minutter på øret oppdaterer deg på temaet. Hør Unio podkast her.