I mange år har norske kvinner hatt høyere sykefravær enn menn. Ofte blir faktorer i kvinners privatliv, som store omsorgsoppgaver eller graviditet, utpekt som hovedårsaken til disse kjønnsforskjellene. Utdanningsforbundet mener dette er for enkelt og etterspør mer kunnskap. 

Skal gi bedre oversikt

I 2021 nedsatte Solberg-regjeringen Kvinnehelseutvalget, som skal utarbeide en oppdatert oversikt over kvinners helse i Norge. Utdanningsforbundet har gitt innspill til utvalget gjennom Unio.

Men verken det opprinnelige mandatet, eller det reviderte mandatet fra Støre-regjeringen, har formulert noen tydelige problemstillinger knyttet til arbeidsliv.

Utdanningsforbundet har spilt inn at Kvinnehelseutvalget bør tolke sitt mandat bredt nok til at kvinners betingelser i arbeidslivet blir inkludert i NOU-en, som utvalget skal gjøre ferdig i 2023.

Et kjønnsdelt arbeidsliv

Norge har et kjønnsdelt arbeidsmarked. Samtidig er altså sykefraværet høyere blant kvinner enn blant menn. Likevel er det gjennomført få studier som har sett på sammenhengen mellom arbeidsmiljø og kjønnsforskjeller i sykefraværet. 

Høyt emosjonelt press og for dårlig bemanning er en del av hverdagen i mange skoler og barnehager. Å jobbe tett på mennesker og samtidig måtte skjule egne følelser, kan føre til stress og stor emosjonell belastning over tid.

Ifølge Statens arbeidsmiljøinsinstitutt (STAMI) opplever kvinner i høyere grad enn menn å bli utsatt for vold, trusler og seksuell trakassering på arbeidsplassen.

Utdanningsforbundet mener derfor at det er avgjørende å få undersøkt hvilken sammenheng det er mellom den arbeidshverdagen mange kvinner har og det faktum at kvinner har høyere sykefravær enn menn.

Les hele faktaarket om Kvinnehelseutvalgets mandat