Fornya tru på streikevåpenet

Denne høsten har vært spesiell, Utdanningsforbundet har nesten stått sammenhengende i streik siden i sommer. Streik er unntakstilstand og tvil og tru. Streik er skuffelse og glede.

Streiken i KS-området ble lang og seig, og med en arbeidsgiver som ikke kom oss i møte. Når regjeringa gikk inn og stoppa streiken med tvungen lønnsnemnd, var det et stort nederlag. Kamplysten var, og er, fremdeles stor.

Det at streiken ikke vant fram, har vært vanskelig å svelge for mange av oss. Dette føyde seg inn i et bilde der vår felles Unio-streik i fjor også ble stoppet. At regjeringa har grepet inn i to streiker på rad, og stoppet dem med argument om fare for liv og helse, har flytta noen streikepåler.

Jeg må innrømme at jeg i noen svake øyeblikk i høst har tatt meg i å tvile på streikevåpenet.

Barnehagestreiken i PBL-området har blåst vekk den tvilen. Nå har barnehagelærerne vist meg, hele Utdanningsforbundet og hele Norge, at streik fungerer.

Partene i barnehagestreiken: PBL (Private barnehagers landsforbund) på den ene sida, og Delta, Fagforbundet og Utdanningsforbundet på den andre, har møttes til mekling tre ganger.

Avstanden har vært stor. Vi har møtt PBL til debatt offentlig, og frontene har vært steile. Likevel lyktes vi på tredje forsøk.

Noe hadde skjedd mellom andre og tredje mekling. Dette «noe» er streik. For streik påvirker arbeidsgiveren. I tredje mekling møtte vi en helt annen seriøsitet og vilje til å finne løsninger fra PBL.

Den viljen kommer ikke av seg selv, den ble presset fram av 3600 streikende barnehageansatte.

Noen hadde i forkant av streiken vært urolige for om barnehagelærerne var forberedt på å stå i det som kunne bli en lang streik. Men streiken viste at det var ingen som helst slags grunn til uro. Det jeg har sett i denne streiken har vært helt fantastisk.

Vi har gått til streik for å sikre de ansatte i PBL en bedre pensjon. Det må være lov å si at det ikke alltid har vært lett å forklare streikegrunnlaget, men måten de streikende har håndtert den veldig komplekse argumentasjonen på, har vært fantastisk.

Det er vanskelig å stå i en streik, særlig en streik som rammer de minste barna og foreldrene deres, som de ansatte møter hver dag. Men støtten har vært overveldende. Og samholdet har vært overveldende.

Denne streiken har hatt et helt unikt samhold på tvers av stillingsgrupper og forbund, og samholdet har vært sterkt.

Tariffsamarbeidet i PBL-området er helt unikt.

Derfor er også en del av løsningen i denne streiken at partene sammen er blitt enige om å skrive et brev til regjeringen. Vi vil be om at de barnehagene som faktisk har større utgifter til pensjon enn de får i tilskudd, skal få dekket reelle utgifter til pensjon.

Det lyser «Samhold er styrke» av denne streiken!

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 14/2022.

Signert

Avbildet: Terje  Skyvulstad
Terje Skyvulstad

1. nestleder