Lovendringene innebærer en utvidelse av ansattes rett til bruk av fysiske inngrep dersom en elev utsetter andre for psykiske krenkelser eller hvis en elev vesentlig forstyrrer opplæringen for andre elever.

Stortinget vedtok endringene i opplæringslova § 13-4 og privatskolelova § 3-10b den 13. mai 2025. Endringene gjelder fra 1. august 2025.

Stortinget ba også regjeringen om å gjennomføre kompetansehevingstiltak i forbindelse med denne utvidelsen av adgangen til fysisk inngripen, og at det skal utarbeides en veileder for virkemidler for å forebygge bruk av fysisk makt og tvang.

Hva betyr det å «gripe inn fysisk»?

Det er åpnet opp for å «gripe inn fysisk». Det vil si at «den ansatte bruker fysisk makt for å overvinne motstand hos eleven», jf. spesialmerknaden til § 13-4 første ledd i Prop. 62 L (2023–2024).

Det betyr at det ikke åpnes for andre tvangsmidler som isolasjon eller mekaniske tvangsmidler, ransaking, beslag eller annen psykisk eller fysisk tvang eller makt for å straffe eleven.

Slik ordlyden er formulert, fremgår det klart at det ikke vil være tillatt å gripe inn fysisk for å straffe elever, eller å fortsette å gripe inn fysisk etter at skaden er avverget, fordi dette vil gå utover de formålene det kan gripes inn mot. Hva slags inngrep som kan benyttes må vurderes ut fra vilkårene om nødvendighet og forholdsmessighet, jamfør Prop. 51 L (2024-2025).

Kan gripe inn ved psykisk krenking

Av merknaden til opplæringslova § 13-4 1. ledd a), som gjelder tilsvarende for privatskolelova § 3-10 b 1. ledd a), Prop. 51 L (2024-2025), fremgår det at;

Kriteriet «krenkjer ein person psykisk» omfatter blant annet mobbing, trusler og alle former for trakassering (som for eksempel seksuell trakassering). Kriteriet omfatter verbal vold, som nedsettende kommentarer, beskyldninger eller ukvemsord. Begrepet omfatter også ikke-verbale psykiske krenkelser som for eksempel filming og truende eller trakasserende kroppsspråk. Kriteriet dekker en del tilfeller som omfattes av straffeloven §§ 263 til 267 b, men det er ikke en betingelse for fysisk inngripen at den psykiske krenkelsen er straffbar etter straffeloven.

Merknaden viser til at bestemmelsene eksempelvis vil hjemle fysisk inngripen for å stoppe en pågående eller overhengende fare for en krenkelse av en elev, ved å fysisk ta en mobiltelefon fra en elev som filmer en annen elev på en måte eller i en situasjon som vil innebære en krenkelse. Det vises til at dette vil være tilfelle dersom den som blir filmet for eksempel blir mobbet, banket opp eller befinner seg i dusjen.

Kan gripe inn for å avverge at en elev forstyrrer

Det åpnes for fysisk inngripen for å avverge at en elev vesentlig forstyrrer opplæringen til andre elever, ifølge § 13-4 1. ledd ny bokstav d)/ § 3-10 b 1. ledd ny bokstav d)

Merknaden til bestemmelsen viser til at;

Det er tilstrekkelig at én annen elev blir forstyrret. Dette innebærer at det er en forutsetning for inngripen at det foregår en opplæringssituasjon. Det innebærer likevel ikke at det kun vil være adgang til å gripe inn ved ordinær klasseromsundervisning. Alle aktiviteter som innebærer opplæring vil være omfattet. Dette innebærer at uro ved opplæring utendørs eller på ekskursjoner som fører til at opplæringen ikke kan gjennomføres eller blir forhindret i vesentlig grad vil være omfattet. Også en forstyrrelse som forhindrer en opplæringsaktivitet i å komme i gang, som for eksempel en blokkering av adgangen til et undervisningslokale, vil være omfattet. Også leksehjelp i regi av skolen.

For begge alternativene gjelder de øvrige vilkårene i § 13-4/§ 3-10 b tilsvarende, herunder at fysisk inngripen kun kan benyttes dersom andre tiltak ikke er tilstrekkelige for å avverge situasjonen, og at inngrepet ikke kan gå lenger enn nødvendig og må stå i rimelig forhold til de interesser som skal ivaretas. Reglene om dokumentasjon og meldeplikt er uendret.

Hva gjelder for barnehage?

For styrere i barnehagen kan det være av interesse å vite noe om de nye reglene i opplæringsloven om fysisk inngripen for ansatte i skolen. Slike regler finnes ikke i barnehageloven.

Barnehageloven, FNs barnekonvensjon og straffeloven gir barn som går i barnehagen et rettslig vern mot fysisk tvang og makt. Barnehageloven gir ikke hjemmel til bruk av tvang og makt.

Barns fysiske integritet har et sterkt rettslig vern etter straffeloven som gjelder uavhengig av om barnet oppholder seg i barnehagen eller ikke. Dette innebærer at ansatte i barnehagen må vurdere om eventuell bruk av fysisk makt er tillatt i den konkrete situasjonen ut fra reglene i straffeloven. Hvis handlingen, etter en konkret vurdering, for eksempel kvalifiserer til å være en kroppskrenkelse er dette ikke tillatt og normalt vil det være straffbart.

Nødverge eller nødvergerett i ekstraordinære tilfeller

I enkelte ekstraordinære tilfeller kan det være at for eksempel en kroppskrenkelse likevel ikke er straffbar fordi handlingen kvalifiserer som nødverge eller nødrett, jf. straffeloven §§ 17 og 18.

Det kan for eksempel oppstå situasjoner i barnehagen der en ansatt vurderer det som nødvendig å gripe inn fysisk overfor et barn som slår eller biter for å avverge at andre barn eller ansatte kommer til skade. Dette kan det være adgang til dersom det etter en konkret vurdering viser seg at vilkårene for nødverge eller nødrett i straffeloven er oppfylt.