Tariffoppgjøret 2024 er et hovedoppgjør. Det betyr at det kan forhandles om alle elementene i hovedtariffavtalen. Likevel er det lommeboka til medlemmene vi er mest opptatt av i årets oppgjør.

– Det er på tide med en klar reallønnsvekst! 2023 ble det tredje året på rad med ingen eller negativ utvikling i kjøpekraften for våre medlemmer. Slik kan det ikke fortsette.

– Situasjonen er ekstra bekymringsfull for de offentlig ansatte som jobber i utdanningssektoren, sier Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll. Utdanningsforbundets sentralstyre vedtok de overordnede kravene for alle tariffområdene i hovedtariffoppgjøret 2024 i februar.

Røsvoll peker på tall som bør være godt kjent, og som det haster å få gjort noe med.

– Lærerne i skolen med over fire års utdanning tjener over 300.000 mindre enn ansatte i industrien med samme utdanningsnivå. Også for de med inntil fire års høyskole-/universitetsutdanning, som for eksempel barnehagelærere, adjunkter og sykepleiere, er gapet betydelig: De tjener i snitt nesten 200.000 mindre enn de med tilsvarende utdanning i industrien.

– Samtidig står hver tredje plass på landets lærerutdanninger ledig, og i landets klasserom er det over 17.000 ansatte i undervisningsstillinger som mangler lærerutdanning. I barnehagene synker andelen barnehagelærere, og nesten 1 av 3 barnehagelærere ser for seg å slutte i løpet av de neste en til tre årene. Dette er kritiske tall, som bør bekymre langt flere enn oss, sier Røsvoll.

Med dette som bakteppe vedtok sentralstyret nylig sine overordnede krav for hele tariffperioden. De er som følger:

Kravene

• Reallønnsvekst i alle tariffområder gjennom et sentralt prosentvise tillegg og en prioritering av lærere i skoleverket.
• Utdanningsforbundet krever at det utredes nye tariffpolitiske virkemidler for å stoppe mindrelønnsutviklingen for undervisningsgruppene i skoleverket, og for å stoppe kompetanseflukten fra barnehagene
• Sentral lønnsdannelse skal være bærebjelken ved fastsetting av lønn. Der lokale lønnsforhandlinger avtales, skal de lokale lønnstilleggene baseres på objektive kriterier som oppfattes som rettferdige, forutsigbare, legitime og etterprøvbare.
• Lederlønn skal baseres på lederansvaret, kompetanse, kompleksitet og størrelsen på den virksomheten man leder, og ikke på resultatbasert måloppnåelse. Ledere skal lønnes høyere enn dem man er satt til å lede.

– Samtidig krever vi i år en prioritering av de lærerne i skolen som har lengst utdanning. Det er fordi disse gruppene har hatt den svakeste lønnsveksten av våre grupper de siste årene.

– Et viktig premiss for frontfagsmodellen er at privat og offentlig sektor skal stilles likt i konkurransen om arbeidskraften. Utdanningsforbundet krever en økonomisk ramme i KS-området som bidrar til å redusere lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor i yrker som krever høyere utdanning, sier Røsvoll.

Grundig prosess

Kravene som er utformet er kommet etter en grundig prosess. Et viktig bakteppe har vært den svake lønnsutviklingen lærerne har hatt de siste årene.

– Vi forventer at våre arbeidsgivere bruker lønn for å rekruttere til yrkene i kommunene der det kreves høyere utdanning, og at de gjør noe med den mindrelønnsutviklingen lærerne har hatt de siste årene.

At økt lønn og bedret kjøpekraft er det sentralstyret i Utdanningsforbundet har valgt å prioritere i årets tariffoppgjør er altså resultatet av en omfattende prosess:

Til grunn for sentralstyrets prioriteringer og strategiske valg ligger vedtatt poltikk, «Vi utdanner Norge», og den lønnspolitiske offensiven vedtatt i strategisk plan for perioden mars 2021—august 2022, samt innspill fra den organisasjonsmessige behandlingen før og etter landsmøte 2023. Dette er tilsvarende prosedyre som er fulgt ved tidligere hovedoppgjør. Som forberedelse til årets oppgjør har det videre vært gjennomført regionale tariffkurs for lokallag og fylkeslag.

Representantskapsmøtet sluttet seg i mars også til de overordnende kravene.

Nå går prosessen videre i Unio for de aller fleste av våre tariffområder. Unntakene er PBL, FUS og NHO/Abelia, hvor Utdanningsforbundet forhandler direkte med arbeidsgiver.

Kravene fra de i alt 14 forbundene i Unio danner grunnlag for endelig utarbeidelse av krav i Unios forhandlingsutvalg for de ulike tariffområdene i hovedoppgjøret 2024. Forhandlingsutvalgene skal tilpasse disse etter utfordringer og muligheter i de respektive tariffområdene. Innspill fra den organisasjonsmessige behandlingen og de regionale kursene er kjent for Utdanningsforbundet sine representanter i de ulike forhandlingsutvalgene.