Starten på et barnehageår

illustrasjonsfoto av barn i barnehage
(Illustrasjonsfoto)

Hva er en god tilvenning i barnehagen og start på barnehageåret?

Det er tidlig i august og det er oppstart av et nytt barnehageår. For Anna på ett år og hennes mamma og pappa er det starten på noe helt nytt, for dem alle tre.

I løpet av sommerferien har de vært innom barnehagen flere ganger – de har vært på utelekeplassen og de har også vært inne på avdelinga hvor Anna skal starte opp.  Foreldrene mener at Anna er veldig klar for å starte i barnehagen og at dette kommer til å gå helt fint – hun er vant til å omgås nye mennesker og hun er en tillitsfull unge.

Det er fem andre barn som også er nye, og for å skape en best mulig oppstart for alle barna, både de som «nye» og de som er «gamle», har den pedagogiske lederen, Karin, foreslått ulike oppstartsdager for de helt nye barna. Hun har også snakka med foreldrene til Anna om oppstart og tilvenning, og vært klar på sin forventning om at en av foreldrene må være med Anna den første tida i barnehagen. Hvor lenge vil være helt avhengig av hvordan Anna reagerer på sitt møte med nye barn og voksne.  Det er vanskelig å si og veldig individuelt, men veldig viktig at oppstarten blir trygg og god, har Karin understreket.

Oppstartsdagen er her, og Anna kommer i barnehagen sammen med begge foreldrene sine til avtalt tid. De er der hele formiddagen sammen og følger Anna i sine gjøremål og aktiviteter. Alt går fint, Anna er fornøyd og glad, hun tar forsiktig kontakt med nye bekjentskaper, utforsker og oppdager. Men hun søker stadig tilbake til foreldrene og forsikrer seg om at de er der, ser henne og ikke er for langt unna. Da det er sovetid, synes foreldrene det er best at hun tar hvilen hjemme, og at de ses igjen i morgen tidlig.

Neste dag kommer bare Anna og mamma. Pappa har dratt på jobben og mamma har tid til å være med Anna en liten time i barnehagen, før hun må rekke et møte på sin jobb. Hun tror det kommer til å gå helt bra at de forlater Anna nå – det gikk jo så fint i går.

  • Hvordan kan Karin takle denne situasjonen på best mulig vis?
  • Hvilke handlingsalternativer finnes?
  • Hvordan løser hun situasjonen her og nå?
  • Hvordan unngår hun en liknende situasjon i fremtiden?
  • Kan Lærerprofesjonens etiske plattform gi støtte for faglige spørsmål som dette?