Pedagogisk forsvarlig?

Illustrasjonsfoto av barnehagebarn som ser i en bok
(Illustrasjonsfoto)

Bør en barnehagelærer slutte for å vise at det er alvor? Hvem har ansvaret for at driften er pedagogisk forsvarlig?

Arne er pedagogisk leder i en fire-avdelings barnehage. Han har vært ansatt i stillingen i fire år, men har allerede begynt å tenke på om han skal slutte som barnehagelærer.

Han sliter litt med å bestemme seg, fordi han liker barnehagelæreryrket veldig godt, spesielt den delen av arbeidet som foregår sammen med barna. Men Arne synes han har fått for mye ansvar og for mange oppgaver som handler om andre forhold den siste tiden, og han får ikke tida til å strekke til. Dette har ført til at han ofte går hjem fra jobb med en følelse av at han ikke lenger gjør en god nok jobb, og det er mest frustrerende å kjenne på at han kunne gjort mange ting annerledes dersom han hadde fått litt mer handlingsrom i hverdagen sin.

Arne liker godt å jobbe i team hvor de kan spille på hverandre, både store og små. Han liker også godt å planlegge dagene på en måte som nettopp legger opp til at alle må bidra. Imidlertid har sykdom blant de ansatte på avdelingen og i barnehagen, og en sterk føring fra styrer om å hjelpe til på andre avdelinger ved fravær, ført til at de ofte ikke får gjennomført det de hadde planer om på avdelingen. Dette fører igjen til frustrasjon blant de ansatte, og resultatet blir slitne voksne og umotiverte og urolige barn.

Den siste tiden har det stadig vært nødvendig å improvisere eller endre på deres opprinnelige planer, og Arne har etter hvert begynt å tenke på om det de gjør er pedagogisk forsvarlig ut fra det samfunnsmandatet de er satt til å forvalte. Han er ikke fornøyd med sin egen innsats, og han er ikke bekvem med at det er han som har ansvaret for dette på avdelingen. Han har tatt opp problemet med styrer ved et par anledninger, som sier at han
er fornøyd med den jobben Arne og teamet gjør. De har også drøftet hvordan de best kan realisere barnehagens samfunnsmandat på et par ledermøter, uten at de har kommet fram til noen gode løsninger. Diskusjonene ender alltid opp i strukturelle behov og barnehagens pressede økonomi, og at de må være veldig restriktive med å bruke vikarer.

  •  Hvordan kan barnehagen ta tak i denne utfordringen?
  • Bør Arne slutte for å vise at det er alvor?
  • Hvem har ansvaret for at den daglige driften er pedagogisk forsvarlig?
  • Hvilket ansvar har Arne i dette?