Klassestørrelse

Illustrasjonsfoto av klasserom på videregående skole

Hvordan skal man ta opp og håndtere en stadig større gruppe med elever i klasserommet?

Jonas er gammel i tralten. Han har undervist i Naturfag på videregående skole i mer enn 30 år, men i år sliter han. I juleferien har han brukt litt tid på å kjenne etter hvorfor han er så usigelig sliten. Og kommet frem til at det ikke er alderen; han er rimelig sprek og glad i å jobbe. Det er heller ikke faget som er stadig under utvikling, men på mange måter har sluppet "uskadet" fra to skolereformer i hans tid. Det er heller ikke elevene, eller er det det? Ja, ikke det at ikke de er lærevillige og hyggelige, men det er så mange av dem.

De siste ti årene har antall elever i klassene økt gradvis, og i år er hans naturfagsgruppe på 32 elever. Dette skaper store begrensninger på den praktske eksperimentelle delen av faget – både utstyrs- og sikkerhetsmessige. For mange elever er det de praktiske øvelsene som tenner dem til å fortsette med realfagene, men gruppestørrelsen begrenser, og det er ikke ressurser til delingstimer.

Muligheten til å gi hver enkelt elev den nødvendige oppfølging blir også begrenset. I høst har han prøvd å ha samtaler med hver av dem (selv om fagsamtaler ikke er pålagt). Med 10 minutter pr. elev gikk det med 5,5 timer, der de 31 andre elevene jobbet uten hans faglige støtte. Det var nyttige samtaler, men også litt nedslående. Mange av elevene følte seg oversett, var usikker på å stille spørsmål i så stor klasse, og ønsket flere innleveringer og muntlige fremføringer. Problemstillinger som skyldes stor gruppe, og som kan føre til at de "møter veggen". Jonas føler med dem, og fortviler over at de ikke får nyttet sitt potensial til fulle.

Det er ikke bare Jonas som sliter med de store klassene. Flere av hans eldre kollegaer har sett utviklingen, og gått av med AFP, og noen av de yngre har funnet seg annet arbeid. Det er belastende å stadig føle at tiden ikke strekker til. Alle som jobber med mennesker vet dette. Bare så synd at skoleeier (les fylkespolitikerne) ikke ønsker å forstå det, men årlig kutter i skolenes budsjetter.

  • Bør Jonas bare gi opp, og pensjonere seg fra det yrket han er så glad i?
  • Hvem kan sørge for at festtalene fra sentrale politikere gjenspeiles i de lokale budsjettene?
  • Kan momenter fra den profesjonsetiske plattformen være til hjelp?
  • Hvordan kan årets kommunevalg nyttes?