Tilbudsstruktur i videregående skole uten involvering

Skolestrukturdebatten i Vestfold er som godstog et dundrer avgårde uten stoppesteder for involvering og med forsøk på å kneble ytringsfriheten. Våre hovedtilltisvalgte er bekymret for at beslutningsgrunnlaget er for tynt.

Tilbudsstruktur i videregående skole uten involvering

Utdanningsforbundet Vestfold er kritiske til om faktagrunnlaget i saken om skole- og tilbudsstruktur er godt nok belyst, før en så viktig sak skal avgjøres i Fylkestinget 17.06. Vi er usikre på om konklusjonen svarer på fremtidas utfordringer, spesielt fullført og bestått. Derfor etterlyser vi en mer helhetlig og grundig vurdering av både innhold og konsekvenser i arbeidet med ny struktur for videregående opplæring. Beslutninger må være forankret i kvalitet i opplæringen, og forutsigbarhet for elevene og andre involverte parter.

Leder for Hovedutvalget for opplæring, Lasse Berntsen (H) hevder, i Tønsbergs Blad 05.06, “at det aldri har vært en mer omfattende involvering enn det har vært nå”. Hva legger han i dette utsagnet? Vår oppfatning er at prosessen ikke har gitt elever, lærere, ledere eller tillitsvalgte mulighet til å delta aktivt slik at deres stemme også blir hørt. Den brede involveringen fylkeskommunen hevder har vært gjeldene i arbeidet, mener vi ikke har vært reell da det har vært svært korte tidsfrister. Utkastet til skole og tilbudsstrukturen ble tilgjengelig bare timer før det ble gjort rede for på et ekstraordinært medbestemmelsesmøte 14.05, kun dager før fylkesdirektørens innstilling ble offentlig kjent 22.05. Når kunne vi hatt mulighet til en brei involvering av elever, lærere, ledere og tillitsvalgte? Det stemmer at arbeidsgruppa har vært bredt sammensatt, men prosessen som sådan har vært lukket. Det er også viktig å presisere at det ikke er arbeidsgruppa som innstiller i saken, det er det fylkesdirektøren som gjør. Møtet i Hovedutvalg for opplæring og tannhelse, 03.06, var i tillegg lite tilgjengelig for offentligheten da møte var på Torp hotell, uten streaming.

Utdanningsforbundet vil påstå at både administrasjon og politikere bør søke informasjon hos de som har best kompetanse på skole – fylkets elever, lærere og skoleledere. Det er viktig med en bred offentlig debatt der mange ulike stemmer blir hørt. Det vil styrke demokratiet og beslutningsgrunnlaget.

En bred offentlig debatt tåler også uenigheter og motstemmer. Ytringsfriheten står sterkt i vårt samfunn. I Grunnloven § 100 står det: "Ytringsfrihet bør finde sted". Den grunnleggende ytringsfriheten må også gjelde for ledere. Ytringsfrihet handler ikke om å henvise spørsmålene til en direktør, jfr sak av Tønsberg blad 08.06. Fylkesleder i Utdanningsforbundet i Vestfold, Lars Kristian Waale, er skuffet over sitatene fra direktøren for opplæring og mener denne type føringer minner mest om munnkurv, og at dette ikke er forenelig med det bærende prinsipp om ytringsfrihet vi har i Norge. Når en så viktig politisk beslutning skal tas, er det viktig at saken blir best mulig belyst fra de som innehar den største kompetansen, nemlig skolens lærere og ledere.

Det er også viktige at et faktagrunnlag tar utgangspunkt i skolenes fysiske forutsetninger. Eksisterende fagmiljøer må vektlegges i vurderingen av fremtidige skoletilbud. Det er tidligere lagt ned mye arbeid i å bygge solide fagmiljøer som bør videreføres og utvikles – ikke bygges ned. I tillegg mangler faktagrunnlaget konkretisering av hvilke økonomiske konsekvenser som følger av eventuelle flyttinger av tilbud – både med tanke på plasskrevende fag, spesialrom og behov for nye investeringer. Innsparing og kostnader burde vært belyst i større grad. Å legge ned eller flytte ressurskrevende tilbud er også en kostnad. Er det virkelig mulig å beslutte disse endringene uten å se nærmere på de økonomiske kostnadene? At det kommer såpass mange forslag om endringer i tilbudsstrukturen, mener vi er hverken bærekraftig arealforvaltning eller vil være positivt for fylkets klimautfordringer. Det er derfor vanskelig å forsvare endringene i skole og tilbudsstrukturen som økonomisk bærekraftig.

Et sentralt punkt i skole- og tilbudsstrukturen er knyttet til nye Holmestrand VGS. Det er godt å se at innstillingen fra Hovedutvalget i utdanning har innstilt på at nye Holmestrand VGS får fortsette med de fleste utdanningsprogrammene de har i dag. Dette kan skape trygghet blant de ansatte, nåværende og fremtidige elever ved dagens Holmestrand VGS og Sande VGS.

Vi i Utdanningsforbundet Vestfold stiller spørsmålstegn ved faktagrunnlaget og mener dette ikke er tilfredsstillende. Vi mener derfor at saken må sendes tilbake til administrasjonen, med unntak av punktet knyttet til nye Holmestrand VGS.