At sommeren er her, merkes kanskje først og fremst av at et arbeidsår er på hell. Det kan merkes både i kropp og sinn – på godt og vondt. Å jobbe i barnehage, skole, støttesystem og universitet og høyskole er å jobbe med mennesker. Som lærer eller leder i utdanningssektoren, står vi konstant i mellommenneskelig relasjoner. Det både gir og krever mye av oss. Mye glede og lykke i å følge barn og unges gode utvikling – mange gode gylne øyeblikk, men det er også krevende når utfordringene blir store og noen ganger uhåndterlig. Det konstante trykket av mange relasjonelle forhold og innimellom også emosjonelle belastninger når man opplever å ikke strekke til på barn og elevers behov, kan over tid bli uutholdelig. Den største trusselen mot lærernes arbeidsmiljø er å ikke strekke til. Barn og elever har heller ikke tid å miste når det gjelder å få hjelp til sine utfordringer og sikre god utvikling videre.

I både smått og veldig stort, utgjør lærere og ledere i barnehage og skole, ansatte i støttesystem og ved lærerutdanningene en stor forskjell for utrolig mange barn, elever og studenter. Det være seg mange små hendelser i hverdagen, til det store bilde av at det er stor økonomisk vinning i at barn og unge kommer seg godt gjennom utdanninga og blir gagns menneske – og kanskje også velger lærerutdanning.

Det skal være godt å være barnehagebarn, skoleelever og studenter. Det skal være godt å gå på jobb i barnehage, skole, høyskole/universitet og støttesystemene. Er rammene slik at det er godt å gå på jobb, ja da er det også stor sannsynlighet for at det er godt for barn, unge og studenter å være på de arenaene. Når læreryrket blir attraktivt, vil også søkertallene til lærerutdanningene stige. Det fordrer bedre arbeidsvilkår og lønn.

I ulike sammenhenger blir det sagt at Utdanningsforbundet må fremsnakke yrke mer, og ja, det både gjør vi og kan vi gjøre mer av. Så er det viktig også å påpeke utfordringene vi har, for gjennom å løfte dette, kan vi også få gjort noe med det.

Som vi også ofte sier; Å arbeide i utdanningssektoren er verdens beste yrke, når rammene er på plass.

Ved årsavslutning er det fint å ta et tilbakeblikk– og samtidig gjøre et frempek på hva vi har i vente. Hva må vi fortsette å jobbe med og er det noe vi må endre på?

Helt enkelt; det skjer veldig mye i utdanningssektoren og det er veldig krevende økonomi i de fleste trønderske kommuner og i utdanningsinstitusjonene.

Stortingsvalg
Til høsten er det stortingsvalg og fylkeslaget legger opp til to politiske debatter, en i Trondheim og en på Steinkjer og i samarbeid med tilhørende lokallag. Debattene avholdes 25. august. Økt bemanning i barnehagen og flere barnehagelærere, bevare minstenorm for lærertetthet på skolenivå i grunnskolen, samt også få en minstenorm for lærertetthet i videregående skole, er blant de viktige sakene for oss. Det er veldig betydningsfullt at vi på lokalt og regionalt nivå driver påvirkningsarbeid inn mot stortingsvalget. Vi må fortell politikere hva som må til for å sikre barn og unge en god utdanning. Mer informasjon om debattene kommer – møt opp!

Mellomoppgjøret 2025 og hovedtariffoppgjør 2026
I år har vi hatt mellomoppgjør og det vil si at det har handlet om lønn. Så langt har samtlige tariffområder funnet løsninger ved forhandling og er ferdig med oppgjøret. Forhandlingene i FUS/Trygge barnehager skal gjennomføres 12. august. Tariffoppgjørene som er ferdige, landet likt med hensyn til at de fulgte frontfagsramma på 4,4 prosent. Sannsynligvis gir dette reallønnsøkning til alle våre medlemmer, da forventet prisvekst for 2025 er 2,7 prosent. I en tid med stram kommuneøkonomi, anses resultatet som akseptabelt. Men vi legger også til at det ikke er et resultat som løser de utfordringene vi står overfor, blant annet med å rekruttere og beholde lærere i barnehage og skole. 

I PBL-oppgjøret ble det slått fast at PBL-ansatte skal få like god pensjon som andre barnehageansatte i offentlige og andre private barnehager. Avtalen innebærer at PBL tilslutter seg fellesordningen for AFP fra 1. januar 2026.

Før mellomoppgjøret var det knyttet størst spenning til statsoppgjøret, med hensyn til en eller to avtaler. I fjor gikk Akademikerne og Unio ut i streik og ble tatt inn til tvungen lønnsnemnd. Resultatet av den ble som vi ville, to avtaler ble videreført.  I år gikk LO og YS til frivillig mekling og resultatet ble tre avtaler. Nå blir det spennende å se hvordan staten håndterer dette inn mot hovedtariffoppgjøret 2026.

Øvrige tariffområder ser veldig til resultatet i KS-oppgjøret. Likevel, alle tariffoppgjør er like viktig.

Dersom vi ikke får noen avklaring om arbeidstid i barnehage og skole nå kommende høst, må vi være beredt på å ta både arbeidstid og lønn i hovedtariffoppgjøret 2026.

Kommuneøkonomi
De aller fleste kommunene i Trøndelag arbeider under en veldig stram kommuneøkonomi. Selv om det kom 1,1 milliarder til kommunene over revidert nasjonalbudsjett og 200 millioner ble øremerket barnehage nå, så er det skjært så inntil beinet at det fortsatt vil bli krevende ute i barnehager og skole. Trønderske kommuner har havnet på Robek- lista og flere er veldig nært å havne der. Premisset om at midler må flyttes fra utdanning til helse og omsorg er et premiss vi ikke kan akseptere. Det går utover alle barn og unge, men verst blir det for de mest sårbare barn og elever.

Vi tillitsvalgte er nødt til å påvirke at noe av disse midlene kommer frem til vår sektor og at de øremerka midlene til barnehage, faktisk kommer frem til barnehage. Vi må etterspørre og følge pengestrømmen til de midlene som er tiltenkt vår sektor.

Avvik 
Over tid har vi jobbet mye med avvik i skole og barnehage og det er en jobb vi bare må fortsette med. Utdanningsforbundet Trøndelag har et samarbeid med KS Trøndelag om å løfte utfordringene rundt vold og trusler i skolen. I den forbindelsen er KS er veldig klar på at vi vi må bli bedre på å melde avvik ved slike hendelser. Kommunene eller eierne har ansvar for å gi opplæring i avvikssystem og det må bygges en kultur som anerkjenner og støtter opp om at det er viktig å melde avvik. Vi må også melde avvik når barn og unge ikke får den opplæringa eller den spesialundervisningen de har rett på.  Da først får vi overfor politikere og lokalsamfunn synliggjort konsekvensene av underfinansiering og budsjettkutt i vår sektor.

Veilederen om tilstrekkelig bemanning i barnehagen er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Det er et dokument vi tillitsvalgte må etterspørre og også bidra til at kommuner og eiere ellers tar den i bruk. Veilederen er tydelig på at bemanningsnorm ikke nødvendigvis er tilstrekkelig bemanning. Veilederen skal bidra til å bevisstgjøre personalet om når det bør meldes fra til styrer om at bemanningen i barnehagen er for lav.

I arbeidet med denne veilederen er det også viktig å følge opp at ansatte i barnehager får opplæring i avvikssystem og bygge kultur for at det er viktig å melde avvik. Gjennom å melde avvik, kan vi sikre barna i barnehagen et bedre tilbud. Barnehagen skal være et pedagogisk tilbud til barna.

Lærerrollen og laget rundt barn, unge og voksne 
En stor del av de emosjonelle belastningene lærere og ledere opplever i dag, kommer av at man opplever å ikke strekke til med det barn og unge har behov for. Barn og unges liv er mer sammensatte og komplekse, og det er en forventning fra samfunnet om at mye skal løses på barnehagen og i skolen.  Utfordringene krever egentlig en større bredde av ulike kompetanser i barnehage og skole, men i praksis er dette nesten ikke-eksisterende i kommunene. Vi står i fare for å bygge et større utenforskap. Et utenforskap som er uheldig for den enkelte og vil være samfunnsøkonomisk utfordrende.  Vi ser også at andre ikke-pedagogiske oppgaver tilfaller lærere og ledere i barnehage og skole. Det gjør heller ikke arbeidsbelastningen noe mindre. Derfor må vi tillitsvalgte også være en pådriver for å avgrense lærerrollen, og vi skal synliggjøre våre kjerneoppgaver og bidra til forståelse av lærerrollen overfor andre. Andre oppgaver som skal løses i barnehage og skole må utrettes med riktig kompetanse. Lærere og ledere kan si mye om hvilke andre kompetanser vi trenger i barnehage og skole.

Vi må fortsette å jobbe for mer forutsigbare rammevilkår til lærerutdanningsinstitusjonene og bedre økonomiske vilkår i barnehage og skole. Vi må være tydelig på å la læreren være lærer og få styrka laget rundt med flere profesjoner og i en større bredde og tilgjengelighet for barnehage og skole. Vi må få sikra «grunnmuren» av bedre bemanning og flere barnehagelærere i barnehagen og sikre minstenorm for lærertetthet i skolen.  Nå til høsten skal arbeidstidsordningene (SFS2201 og SFS2213) reforhandles. Dersom vi ikke kommer til enighet der, kan arbeidstidsordninga havne i hovedtariffoppgjøret 2026. Lærere og ledere i utdanningssektoren, støttesystem og lærerutdanningene må sette preg på både innhold og form til fremtidens barnehage og fellesskole. Forventningen er klar: Skal vi bygge bedre barnehager og skoler fremover, må politikere ta inn over seg, lytte og beslutte etter Frode Gryttens siste linje «en vakker dag skal vi spørre den norske læreren også».

Så tar vi med oss følgende:
-          I revidert nasjonalt budsjett er det avsatt øremerka midler til barnehage.

-          Regjeringen fjerner kartleggingsprøver på 1. klassetrinn

-          I de to siste oppgjørene har medlemmene fått reallønnsvekst

Utdanningsforbundet Trøndelag vil med dette rette en stor takk til alle medlemmer og tillitsvalgte for den jobben som gjøres hver dag - og vi ønsker dere en riktig god ferie og god sommer!