Kommuneøkonomi og bemanning – to ord som gikk igjen på politisk debatt på DIGS

25. august var det duket for skole- og barnehagedebatt i regi av Utdanningsforbundet Trøndelag og Utdanningsforbundet Trondheim på DIGS. Med kun to uker igjen til valget var dette en kveld der usikre velgere fikk mulighet til å gjøre seg opp en mening om hvilke partier som har de beste løsningene på utfordringene i skole- og barnehagesektoren.

Vi var så heldige å ha Utdanningsforbundet leder, Geir Røsvoll, som innleder før politikerne slapp til. I innledninga tegnet Geir et tydelig bilde av de store utfordringene som ligger foran oss. Han ba politikerne om å lytte mer og detaljstyre mindre, gi lærerne mer tid til å gjøre jobben, forstå alvoret i barnehagekrisa og gjøre noe for å beholde og rekruttere barnehagelærere. Han dro opp det historiske bakteppet som forklarer hvorfor Utdanningforbundet vil kjempe med nebb og klør for å beholde bemanningsnormene. «Normene er under angrep – vi må beholde normene – og styrke dem». Merkede milder til blant annet økt lærertetthet og til økt grunnbemanning i barnehagene har ikke nådd fram dit de skulle. Geir uttrykte stor bekymring for det skyhøye sykefraværet i barnehagene, og mente at styrket bemanning må gå foran gratis barnehage i politiske prioriteringer. I en tid der det snakkes mye om demografi og at pengene må dreies fra oppvekst mot helse og eldreomsorg, understreket han at Utdanningsforbundet har et overordnet ansvar for å være en tydelig stemme for barn og unge.

Fylkeslaget hadde lang tid i forkant besluttet å begrense antall deltakere til sju for å få til en opplysende og god debatt, med nok tid til å få god dynamikk og flyt i debatten. De sju kandidatene som stilte var Marius Bjørnbekk (FrP), Henrik Kierulf (Høyre), Lars Øye Brandsås (Venstre), Maren Grøthe (Senterpartiet), Isak Veierud Busch (Arbeiderpartiet), Lars Haltbrekken (SV) og Hege Bae Nyholt (Rødt).

Nestleder i lokallaget, Ingunn Sollie, og fylkesstyremedlem Paal Eckhoff Salvesen ledet debatten. Den var delt inn i tre bolker: barnehage, skole og rekruttering til læreryrkene.

I bolken om barnehage ble partiene utfordret på bemanning, åpningstid og rekrutteringskrisa. Representant for Rødt, Hege Bae Nyholt, har selv jobbet 12 år i barnehage og holdt et flammende innlegg om betydningen av økt bemanning. Hun startet sitt innlegg med å si at hennes kollegaer på Stortinget har sovet i timen. Ansatte i barnehagene står ofte alene med alt for store grupper. «Det mine kollegaer i barnehagen ønsker seg til jul er en ny kollega».

De seks øvrige i panelet anerkjente krisen i barnehagene, og var enige i at det er et stort behov for styrket bemanning. Trang kommuneøkonomi ble trukket fram som en hovedårsak til situasjonen, men Isak Busch fra Arbeiderpartiet la vekt på at regjeringen har tatt grep for å bedre situasjonen ved å gi midler til økt grunnbemanning i ekstrabevilgninger til kommunene. Dessverre har ikke alle kommuner brukt midlene til dette formålet, heller ikke Trondheim. SVs Lars Haltbrekken understreket at bemanning både er et politisk og et økonomisk spørsmål, og at øremerking er nødvendig for at pengene skal nå fram dit de er tenkt. Henrik Kierulf fra Høyre la vekt på at yrket må gjøres mer attraktivt, det må være et mål at de ansatte blir i yrket. Lars Øye Brandsås fra Venstre mente at politikerne må ta selvkritikk og at prioriteringene har vært feil når utfordringene er så store som i dag. Venstre ønsker å målrette pengebruken til 2000 nye årsverk, og at nyutdannede barnehagelærere må få samme mulighet til å slette studiegjeld som lærere i skole. Senterpartiets Maren Grøthe så styrking av kommuneøkonomien som den viktigste løsningen, mens Marius Bjørnbekk fra  Fremskrittspartiet mente løsningen ligger i å styrke tilbudet i de private barnehagene.

Når det ble stilt spørsmål om å redusere åpningstiden som en mulig løsning for bedre bemanning gjennom dagen, var det overordnet skepsis til dette. Men muligheten for å bruke dette virkemidlet lokalt ble nevnt som et alternativ.

I skolebolken ble politikerne utfordret på spørsmål knyttet til fellesskolen. I forkant av valget har dette vært et sentralt tema, og FrP har utfordret den norske fellesskolen slik vi kjenner den. Moderator Ingunn Sollie innledet med å sette dagens situasjon i en historisk kontekst. Hun understreket at tilpasset opplæring allerede er lovpålagt og at det er fullt mulig å nivådifferenseiere periodevis med dagens system, men at ressursmangel i skolene setter begrensninger. Hun utfordret FrP på hvorfor de ønsker å gå bort fra fellesskolen. Frps kandidat svarte at alle elever skal ha like muligheter, og at det best vil kunne oppnås gjennom deres forslag om mer fast nivåedifferensiering. «Vi er mot at alle skal gjennom den samme kverna, men alle skal få like muligheter».

Med unntak av FrP var det konsensus blant partiene om at fellesskolen, slik vi kjenner den, skal bestå og at den må styrkes. Høyre understreket at læreren skal være sjefen i klassen, partiet er negative til minstenorm for lærertetthet fordi de mener den gir hver enkelt kommune for lite handlingsrom. Pengene skal brukes der de trengs mest.

De øvrige partiene ønsker å bevare minstenorm for lærertetthet slik den er, og det var rørende enighet om betydningen av fellesskolen som bærebjelken i vårt demokrati. Rødt og SV la vekt på at bemanningen må styrkes, og Venstre fikk fram at de i deres partiprogram foreslår å gi en time ekstra nedsatt tid til kontaktlæreren.

Siste bolk handlet om høyere utdanning og rekruttering til yrkene. Moderator Paal Eckhoff Salvesen innledet med årets tall som viser en gledelig oppgang i søking til skolelærerutdanningene, men en fortsatt nedgang for barnehagelærerutdanningene. Rødt hadde tre forslag til løsning: Økt lønn, økt status og reell streikerett. Maren Grøthe fra Senterpartiet vektla betydningen av en desentralisert utdanning og at vi må jobbe for å beholde de barnehagelærerne vi har. Arbeiderpartiet trakk fram styrking av kommuneøkonomien for å kunne ansette flere, støttet forslaget om studielånssletting og ønsket en mer praksisnær utdanning.

Siste del av debatten ble det åpnet opp for spørsmål fra salen før politikerne fikk hver sin sluttappell.

Debatten på DIGS ble sivilisert og god, der det til tross for bred enighet om utfordringsbildet kom fram tydelige skillelinjer mellom partiene. Styrking av kommuneøkonomi og økt bemanning gikk igjen i flere av svarene. Så er det opp til velgerne å avgjøre, når de går til stemmeurnene 8. september, hvilket parti de har størst tillit til når det kommer til å innfri løftene. Godt valg!