Ytringsfrihet

Ytringsfrihet er hjemlet i Grunnlovens § 100. Ytringsfrihet defineres som ansattes ytringer på egne vegne og er en menneskerettighet. Ingen arbeidsgiver kan gis en generell beskyttelse mot offentlig kritikk fra sine ansatte. Det er ikke tillatt for en arbeidsgiver å forhåndssensurere ansattes ytringer. Ansatte har rett til å uttale seg om faktiske forhold ved virksomheten de er ansatt i, men skal uttale seg på egne vegne, ikke på vegne av bedriften. Hvis arbeidsgiver skal begrense ytringsfriheten, kreves det en særskilt begrunnelse for det.

Det er arbeidsgiver som kan bestemme hva som skal uttales på virksomhetens vegne. Det kan her utpekes en talsperson for virksomheten, men det skal ikke være til hinder for at alle kan uttale seg på egne vegne.

Arbeidsgiver har ikke adgang til å reagere med mindre det foreligger en åpenbar og unødvendig risiko for skade på arbeidsgivers interesser. Ansatte må først og fremst ha en lojalitet til befolkningen og det samfunnet den offentlige forvaltning skal tjene (Sivilombudets årsmelding 2006, s. 24-25). Sivilombudet sier videre at meningsytring er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Arbeidsgiver må leve med uenighet og kritikk av forhold på arbeidsplassen.

Byrådet har vedtatt en Vær åpen-plakat (Byrådssak 1076/18). I denne er det slått fast at: Kommunen ønsker at ansatte deltar aktivt i samfunnsdebatten, slik at deres kunnskap kan bidra til en opplyst debatt. Kommunens ansatte må skille mellom uttalelser på egne vegne og på vegne av virksomheten. Alle kommunens medarbeidere kan gi faktaopplysninger om eget arbeidsområde.

Lojalitet

Rundskriv 14/2022 beskriver lojalitetsplikten i Oslo kommune. Lojalitetsplikten er et hensyn som i enkelte tilfelle kan legge noen begrensninger på ansattes ytringsfrihet. Lojalitetsplikten skal gi arbeidsgiver beskyttelse mot ytringer som på en illojal måte skader arbeidsgivers rettmessige og saklige interesser. Det er derfor en stor takhøyde når det gjelder ytringer på egne vegne, også om forhold arbeidstaker har kunnskap om gjennom eget arbeidsområde. Noen momenter som arbeidsgiver presiserer om den ulovfestede lojalitetsplikten:

• Det vil bare være ytringer som påviselig er til skade for arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte, som kan anses som illojale. Ytringer der risikoen eller skaden er liten, kan ikke regnes som illojale.
• Arbeidsgiver kan bare påberope seg skade på sine legitime interesser, og lojalitetsplikten kan ikke brukes til å beskytte kritikkverdige forhold.
• Lojalitetsplikten retter seg mot virksomheten man arbeider i – ikke til enkeltpersoner eller ledelsen i virksomheten.

I samme Rundskriv presiseres likevel følgende punkter om ytringsfrihet: 

• Det er ikke tillatt for overordnede å drive forhåndssensur av ansattes ytringer.
• Ansatte har rett til å uttale seg om faktiske forhold ved virksomheten de er ansatt i, og til å delta i debatt om spørsmål som berører virksomheten. Dette gjelder selv om virksomheten settes i et uheldig lys som følge av ytringen.
• Ansatte kan bidra til en opplyst samfunnsdebatt på grunn av sin særskilte kompetanse og innsikt i saksforholdet. Offentlig ansatte bør fritt kunne ytre seg når ytringen gir kunnskap til allmennheten om et spørsmål som det er naturlig at allmennheten tar stilling til, og denne kunnskapen ikke fremkommer på annen måte.
• Begrensinger i ytringsfriheten krever en særskilt begrunnelse, slik som lovpålagt taushetsplikt.

Taushetsplikt

Forvaltningslovens § 13:

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om:

1) noens personlige forhold, eller

2) tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige. Kongen kan ellers gi nærmere forskrifter om hvilke opplysninger som skal regnes som personlige, om hvilke organer som kan gi privatpersoner opplysninger som nevnt i punktumet foran og opplysninger om den enkeltes personlige status for øvrig, samt om vilkårene for å gi slike opplysninger.

Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet.

Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.

Mer om varsling kan leses på Arbeidstilsynet og Varsling.