Utdanningsforbundet Oslo vil presisere at du MÅ ta kontakt med arbeidsgiver og NAV for å få nøyaktig informasjon om rettigheter og utbetalinger i ditt tilfelle.

Opplysningsplikt om graviditet i en ansettelsessituasjon?

Det følger av likestillingsloven § 6 at hovedregelen er at det er forbudt å diskriminere på grunn av graviditet og foreldrepermisjon. Det innebærer at i en ansettelsessituasjon har man ingen plikt til å opplyse om at man er gravid.

Fra hovedregelen finnes det noen unntak i helt særlige tilfeller. Hva som må til for å oppfylle vilkårene i disse særlige tilfellene, kan man finne i likestillingsloven §§ 7 og 8.

Arbeidsgiver skal ansette den som anses som best kvalifisert for stillingen. Dersom arbeidssøker har mistanke om at man ikke fikk ansettelsen på grunn av graviditet eller foreldrepermisjon, bør man undersøke kvalifikasjonene til den som fikk stillingen. Dette kan gjøres ved å be arbeidsgiver utlevere en utvidet søkerliste over søkere til den aktuelle stillingen. Ønsker man en vurdering av saken sin, kan dette gjøres på to måter. Den første er, som medlem av Utdanningsforbundet, å kontakte Utdanningsforbundet Oslo som kan vurdere om det er grunnlag for å melde saken inn til Likestillings- og diskrimineringsombudet. Alternativt kan man selv ta kontakt med ombudet for å få en vurdering av saken.

Opplysningsplikt om graviditet i arbeidsforhold

Det finnes ingen lovfestet plikt for arbeidstaker å si ifra til arbeidsgiver straks hun finner ut at hun er gravid, men i henhold til arbeidsmiljøloven § 12-7 skal det varsles tidligst mulig og senest fire (4) uker i forveien ved fravær utover 12 uker og senest 12 uker i forveien ved fravær utover ett (1) år. Lojalitetshensyn tilsier derimot at arbeidstaker likevel bør gi arbeidsgiver beskjed om graviditeten ganske tidlig i svangerskapet.

Tilpasninger under graviditeten

Arbeidsmiljøloven kap. 4 legger opp til at alle arbeidstakere skal sikres et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø. Dette gjelder også for gravide arbeidstakere.

Både arbeidsgiver og arbeidstaker plikter å medvirke til at et forsvarlig arbeidsmiljø oppnås under graviditeten. Hva som anses som et forsvarlig arbeidsmiljø varierer fra graviditet til graviditet. Det innebærer at tilpasninger under graviditeten må baseres på den enkelte gravide arbeidstakers behov. Det er derfor viktig å snakke med arbeidsgiver og fortelle hvilke tilretteleggingsbehov man har i sin situasjon. Du finner også mer informasjon på Arbeidstilsynet.

I tilfeller hvor det ikke er mulig å tilrettelegge for et forsvarlig arbeidsmiljø, må omplassering av den gravide arbeidstakeren vurderes. Hvis omplasseringen blir til en lavere lønnet stilling, skal den gravide arbeidstakeren beholde den høyere stillings lønn, faste årlige lønnsmessige tillegg samt lønnsmessige tillegg etter oppsatt tjenesteplan, jf. tariffavtalen, Dok. 25 del A kap. 4 § 4.7.6.

Svangerskapspermisjon og svangerskapspenger

Dersom omplassering av gravid arbeidstaker ikke er mulig, vil man kunne ha krav på svangerskapspermisjon, jf. arbeidsmiljøloven § 12-2 og svangerskapspenger, jf. folketrygdloven § 14-4. Svangerskapspermisjon gis i inntil 12 uker. Den kommer i tillegg til foreldrepermisjonen og må varsles arbeidsgiver senest fire (4) uker før uttak. Svangerskapspengene ytes etter samme regler som gjelder for sykepenger, og gis fram til tre (3) uker før fødselen. Etter det mottar man foreldrepenger.

Svangerskapskontroll

Gravid arbeidstaker har krav på fri fra arbeid med lønn i forbindelse med svangerskapskontroll dersom slike undersøkelser ikke kan finne sted utenom arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven § 12-1.

Sykefravær under graviditet

Helseplager ved graviditet kan kvalifisere til sykepenger. Hvilke helseplager vil være en skjønnsmessig vurdering og vil i stor grad avhenge av en konkret medisinsk vurdering.

Utdanningsforbundet Oslo anbefaler at man i slike tilfeller tar kontakt med fastlege for å få dette vurdert i hvert tilfelle.

Omsorgspermisjon ved fødsel

I forbindelse med fødselen har faren rett til to (2) ukers permisjon for å bistå moren. Denne retten til permisjon kan utøves av en annen som bistår mor, dersom foreldrene ikke bor sammen. Retten til permisjon gjelder også for adoptivforeldre og fosterforeldre i forbindelse med at omsorgen for barnet overtas, jf. arbeidsmiljøloven § 12-3.

Omsorgspermisjonen er i utgangspunktet ulønnet, med mindre det er spesielt avtalt i arbeidsavtale eller tariffavtale at omsorgspermisjon ved fødsel gir rett til lønn. I Oslo kommune er omsorgspermisjon lønnet, jamfør § 4.7.10 i Dok. 25.

Foreldrepermisjon

Dette punktet om foreldrepermisjon er en generell informasjon. Utdanningsforbundet Oslo anbefaler at du alltid tar kontakt med NAV og arbeidsgiver for å finne ut hva som gjelder i ditt tilfelle.

Retten til foreldrepermisjon er hjemlet i arbeidsmiljøloven § 12-5. Denne hjemmelen regulerer kun retten til permisjon, ikke lønn. I forbindelse med fødsel har foreldre rett til 12 måneders permisjon. Inkludert i disse 12 månedene er svangerskapspermisjon på 12 uker og de seks ukene med permisjon som er forbeholdt mor etter fødsel.

Når det ytes foreldrepenger fra folketrygden, har foreldre uansett rett til permisjon.

Permisjonen kan også tas ut som delvis permisjon. Uttak av delvis permisjon må avtales med arbeidsgiver. Arbeidstakers ønske om hvordan delvis permisjon skal gjennomføres, skal følges så lenge det ikke medfører vesentlig ulempe for arbeidsgiver.

Foreldrepenger

Foreldrepenger er en ytelse som skal sikre inntekt til foreldre i forbindelse med fødsel eller adopsjon. Retten til foreldrepenger er hjemlet i folketrygdloven del V kap. 14. Hovedvilkårene for å få rett til foreldrepenger er at man er medlem av folketrygden og har vært yrkesaktiv i minst seks av de siste ti månedene før man starter uttak av foreldrepermisjon. For adopsjon gjelder kravet ved omsorgsovertakelse.

Bestemmelsene som regulerer når man kan motta foreldrepenger, er regulert i folketrygdloven kap. 14 underkap. II Foreldrepenger §§ 14-5 til 14-16. I det følgende gis en generell informasjon om foreldrepenger. Utdanningsforbundet Oslo anbefaler at du alltid tar kontakt med NAV og arbeidsgiver for å finne ut hva som gjelder i ditt tilfelle.

Som nevnt må rett til foreldrepenger opptjenes gjennom yrkesaktivitet. Krav til opptjening av foreldrepenger gjelder uavhengig av om stillingen er fast, midlertidig eller et vikariat. Hva som også kan likestilles med yrkesaktivitet, er gitt i folketrygdloven § 14-6. Kravet til yrkesaktivitet gjelder både for mor og far. For mor gjelder kravet om seks av de siste ti månedene fram til tre uker før termin. For far gjelder kravet fram til den dagen han skal ta ut fedrekvote eller ordinær foreldrepermisjon. Les nærmere om dette på nav.no.

Foreldrepenger gis for en periode som kalles stønadsperioden. Stønadsperioden ved fødsel er 49 uker med full sats eller 59 uker med redusert sats. Ved adopsjon er stønadsperioden den samme som etter fødsel med fratrekk av de tre ukene før fødselen; 46 uker med full sats og 56 uker med redusert sats. Full sats utgjør 100 % av beregningsgrunnlaget og redusert sats utgjør 80 % av beregningsgrunnlaget. Satsen velges ved stønadsperiodens begynnelse og gjelder for hele stønadsperioden. Hvis begge foreldrene fyller vilkårene for rett til foreldrepenger, kan stønadsperioden deles mellom foreldrene. Unntatt fra deling er kvoter forbeholdt mor og kvoter forbeholdt far, se nærmere om kvotene i folketrygdloven § 14-9 og § 14-12.

Foreldrepenger beregnes på grunnlag av vedkommendes inntekt etter de samme reglene som for sykepenger fra trygden, jf. folketrygdloven kap. 8. Tillegg, som f.eks. kontaktlærertillegg, skal utbetales under foreldrepermisjon med lønn. Det er NAV som utbetaler foreldrepenger, med mindre det er spesielt avtalt i arbeidsavtale eller tariffavtale at arbeidsgiver forskutterer full lønn. Utbetaler NAV foreldrepenger, får man utbetalt inntekt inntil 6 G (6 x grunnbeløp). 1 G utgjorde 124 028,- frem til 1. mai 2025. Dette gjelder også ved refusjon til arbeidsgiver som forskutterer full lønn.

Foreldrepenger kan tas ut gradert eller utsettes. For å kunne gjøre dette må det lages en skriftlig avtale med arbeidsgiver. Se nærmere på folketrygdlovens § 14-16 og § 14-11 for mer informasjon.

Har man ikke opptjent rett til foreldrepenger, ytes en engangsstønad pr. barn ved fødsel og adopsjon. Reglene om engangsstønad står i folketrygdloven § 14-17.

Ferieavvikling under foreldrepermisjon

Foreldrepenger regnes sammenhengende fra det tidspunkt stønadsperioden begynner. Ønsker man i denne perioden å avvikle ferie, kan foreldrepengene stanses under ferieavvikling. Det som er viktig i denne sammenheng, er at arbeidsgiver ikke kan pålegge arbeidstaker å avvikle ferie. Derimot kan arbeidstaker kreve å få avviklet lovbestemt ferie i stønadsperioden, jf. ferieloven § 9 (2).

Fastsatt ferie i stønadsperioden kan også kreves utsatt. Det vil si at hvis man f.eks. har avtale om å avvikle hele den lovbestemte feriefritiden i juli, så kan denne utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret.

Ferie som ikke er avviklet i ferieåret på grunn av foreldrepermisjon, skal overføres til det påfølgende ferieår, jf. ferieloven § 7 (3). Skyldes manglende ferieavvikling arbeidsgiver, kan arbeidstaker i tillegg til overføring kreve erstatning etter ferieloven § 14.

Vet man allerede ved søknad om foreldrepenger når man ønsker å ta ut ferie, oppgis det på kravskjema for foreldrepenger som leveres NAV. NAV vil sjekke opplysningene opp mot det arbeidsgiver har oppgitt på skjemaet for inntekts- og skatteopplysninger.

Har man ikke oppgitt tidspunkt for avvikling av ferie på kravskjema for foreldrepenger, vil man underveis likevel kunne stoppe permisjonen ved å søke om utsettelse av den resterende permisjonen på grunn av ferie. Også i slike tilfeller må arbeidsgiver bekrefte at ferien skal avvikles i nevnte tidsrom.

Feriepenger av foreldrepenger

Man opptjener feriepenger ved foreldrepenger.

Forskutterer arbeidsgiver lønn, beregnes feriepenger på grunnlag av arbeidsvederlag, jf. ferieloven § 10. 

Er det NAV som utbetaler foreldrepenger, ytes feriepenger ut fra stønadsperiode med full eller redusert sats. Har man full sats, ytes feriepenger til arbeidstakere med 10,2 % av utbetalte foreldrepenger de første 12 ukene. Av redusert sats ytes det feriepenger for de første 15 ukene.

Ammefri

Ammefri med lønn er regulert i arbeidsmiljølovens § 12-8 andre ledd. I henhold til denne bestemmelsen har kvinner rett til lønn i inntil én time i barnets første leveår hvis hun har en avtalt arbeidstid på 7 timer eller mer. Dette er en minimumsbestemmelse.

I tariffavtalen til Oslo kommune (Dok. 25), har man fremforhandlet bedre rettigheter enn i arbeidsmiljøloven. I kapittel 4, § 4.7.9 i fellesbestemmelsene, gis arbeidstaker som arbeider hel arbeidsdag og som ammer sitt barn, tjenestefri med lønn inntil to timer per dag i barnets første leveår For deltidsansatte foretas det en forholdsmessig beregning av lønnet tjenestefri.

Du kan lese mer om ammefri under eget oppslag i Utdanningsforbundet Oslo sin Verktøykasse.

Permisjon uten lønn

I tillegg til foreldrepermisjonen har hver av foreldrene rett til 12 måneders permisjon, jf. arbeidsmiljøloven § 12-5 (2). Denne permisjonen må avvikles umiddelbart etter foreldrepermisjonen og er en ulønnet permisjon. Rett til ulønnet permisjon er også fremforhandlet i fellesbestemmelsene, del A, i tariffavtalen (Dok. 25) med Oslo kommune.

Skoleverket: I særbestemmelsene til tariffavtalen, del C punkt 3.1.3.3, mellom Oslo kommune og Utdanningsforbundet har det blitt fremforhandlet rett til tjenestefri uten lønn i inntil tre (3) år fram til barnet fyller 12 år. Denne retten forutsetter at man først har hatt rett til foreldrepermisjon med lønn. Se nærmere om kravene i Dok. 25 del C punkt 3.1.3.3.

Stilling etter permisjonen

I utgangspunktet har du krav på å få komme tilbake til arbeidsoppgaver som er likeverdige med dine tidligere arbeidsoppgaver, både når det gjelder innhold og ansvar, men ikke nødvendigvis de samme oppgavene.

Arbeidsgiver kan gjøre de samme endringene som kunne vært gjort om du ikke hadde hatt permisjon, det vil si endringer som ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett. Du kan ikke stilles dårligere enn om du hadde vært i arbeid.