Arbeidstid for lærere

Hensikten med denne orienteringen er å forklare de viktigste begrepene i forbindelse med arbeidstid for lærere, å peke på momenter som er viktige å huske når man skal forhandle om arbeidstidsavtale på skolene, og å orientere om andre spørsmål som kan være aktuelle i forbindelse med lærernes arbeidstid.

Tariffavtale om arbeidstid for lærere 2024-2026

Avtalen om arbeidstid for undervisningspersonalet i Osloskolen er en del av tariffavtalen. Den gjeldende avtalen ble inngått i 2024. Det vil være naturlig å inngå avtaler for ett år om gangen på den enkelte skole jf. pkt. 3.3.6.

Dette er en rammeavtale, og innenfor de rammer den setter, skal man på hver enkelt skole fremforhandle en lokal avtale om bruken av lærernes arbeidstid. Dersom det ikke oppnås enighet, kan man på skolen bruke tvistebestemmelsene som finnes i pkt. 3.3.7 i avtalen.  

Lærernes årsverk

Lærernes årsverk er på 1687,5 timer (1650 timer for lærere over 60 år). Dette årsverket kan deles i ulike bolker:

-       Undervisning

-       Tid til for- og etterarbeid og andre oppgaver 

-       Individuell tid

-       Tid til felles planlegging/samråding, faglig ajourføring, kompetanseutvikling, samarbeid med foresatte og andre utenfor skolen m.m.

-       Planleggingsdager: Dager med en normalarbeidstid på 7 ½ time netto; legges utenfor elevenes skoleår.

Lokal avtale inngått etter forhandlinger

På hver skole skal det fremforhandles en lokal avtale om bruken av lærernes arbeidstid. Avtalen om arbeidstid er en del av Utdanningsforbundets særavtale med Oslo kommune, og er derfor ikke en del av MBU-samarbeidet. Forhandlingene skal føres i egne forhandlingsmøter mellom arbeidsgiver og Utdanningsforbundets tillitsvalgte. 

At det skal føres forhandlinger på skolen, innebærer at det må være enighet mellom rektor og tillitsvalgte om den avtalen man kommer frem til. Dersom det ikke oppnås enighet på skolen, skal man bruke tvistebestemmelsene som finnes i pkt. 3.3.7 i avtalen. Man kan bli enige om å bruke deler av tvistebestemmelsene.

Når man skal forhandle om lærernes arbeidstid, er det i utgangspunktet bare fire ting som er absolutte:

●    Det totale antall arbeidstimer per år er 1687,5 timer for en lærer i full stilling (1650 timer for lærere som har fylt 60 år; de har én ekstra ferieuke, den såkalte 60-årsuka)

●    38 uker, 190 dager, sammenfaller med elevenes skoleår

●    Det skal utarbeides individuelle arbeidsplaner for lærerne

●    Sentrale overenskomster i Oslo kommune kan ikke fravikes. Man kan for eksempel ikke forhandle seg bort fra retten til overtidsbetaling eller andre felles overenskomster.

Utover disse fire punktene avtales det på den enkelte skole hvordan lærernes arbeidstid skal brukes. Viktige momenter å huske i denne sammenheng:

□    Undervisningsplikten. Årsrammene for undervisning (= undervisningsplikten = leseplikten) ligger som pkt. 3.3.8 i tariffavtalen. Det er viktig å merke seg at dersom man inngår en lokal avtale etter forhandlinger på den enkelte skole, gjelder ikke årsrammebestemmelsene i tariffavtalen automatisk, men må avtales spesielt.

□    Arbeidsplanfestet tid. Det kan avtales at en større eller mindre del av årsverket skal kunne disponeres av rektor. Hvis man vil at tvistebestemmelsens regler om 1300/1225/1150 timer skal gjelde, må dette avtales.

□    Arbeidsårets lengde. Man står fritt på skolene til å forhandle om at lærernes arbeidsår skal utvides i forhold til elevenes skoleår, for eksempel til felles planlegging eller kompetanseheving.  Utvides arbeidsåret med for eksempel én uke, må den ukentlige arbeidstiden reduseres tilsvarende.

□    Seniortiltak. Redusert undervisningstid for seniorer må forhandles spesielt for den enkelte skole dersom man ikke følger tvistebestemmelsene.

□    Byrdefullressursen. Fordelingen av byrdefullressursen skal drøftes på den enkelte skole (se eget artikkel om byrdefullressursen).

Den lokale arbeidstidsavtalen skal være ferdig forhandlet innen 1. april hvert år. I forhandlinger er man likeverdige parter. Her er tillitsvalgte ikke underordnet rektor. ”Denne avtalen kan kun fungere tilfredsstillende der hvor tillit og likeverdighet preger samarbeidet. Det skal ikke legges press på partene på skolenivå som begrenser et reelt lokalt handlingsrom.” (pkt. 3.3.6.)

Det er viktig at det settes av tilstrekkelig tid både til forhandlingene og til forarbeidet for partene. Tillitsvalgte må også kunne få tid til rådslagning i klubben underveis. Dette er viktig for at avtalen skal være forankret blant lærerne og dermed i størst mulig grad kunne fungere godt når den settes ut i livet.

Underveis i forhandlingene kan begge parter på skolen be om hjelp; rektor fra etaten og tillitsvalgte fra Utdanningsforbundet Oslo. Hverken utdanningsetaten eller Utdanningsforbundet Oslo kan imidlertid gi konkrete føringer for de lokale avtalene.

Blir rektor og tillitsvalgte ikke enige, må man bruke tvistebestemmelsene i avtalens pkt. 3.3.7.

Den avtalen man kommer frem til, skal sendes Utdanningsetaten.

Tilslutningsavtalen

I tariffoppgjøret 2022 ble det avtalt at andre organisasjoner kunne slutte seg til særavtalen for skoleverket (Dok. 25, del C, pkt. 3). Ni organisasjoner har valgt å slutte seg til avtalen.

Forhandlinger om eventuelle endringer i denne avtalen skal fremdeles foregå mellom Utdanningsforbundet og Oslo kommune. De organisasjonene som har sluttet seg til avtalen, får rett til å delta i de lokale forhandlingene om arbeidstidsavtale på den enkelte skole.

Dersom flere organisasjoner har lærermedlemmer på en skole, må de tillitsvalgte for disse organisasjonene sammen vurdere hvilke tillitsvalgte som skal delta i de lokale forhandlingene på skolen avhengig av fordelingen av medlemmer mellom organisasjonene. Vi anbefaler at dere arrangerer felles formøter for medlemmer av alle tilsluttede organisasjoner før, og eventuelt underveis i, arbeidstidsforhandlingene på skolen.

Innholdet i tvistebestemmelsene

Dersom det ikke oppnås enighet i forhandlingene om en arbeidstidsavtale på skolen, kan man bruke tvistebestemmelsene som finnes i pkt. 3.3.7 i avtalen. Også dersom man på skolen bruker tvistebestemmelsene, vil det kunne være uenighet, for eksempel om bruken av arbeidsplanfestet tid. Bruker man tvistebestemmelsene, skal slike spørsmål drøftes, og rektor har styringsrett dersom det ikke oppnås enighet.

Årsrammene for undervisning (= undervisningsplikten = leseplikten) finnes som pkt. 3.3.8 i særavtalen om arbeidstid. Disse årsrammene gjelder dersom man bruker tvistebestemmelsene.

Arbeidsplanfestet tid er den maksimale tiden en lærer kan være disponibel på skolen. Men, man kan avtale seg til at tilstedeværelsen er mindre per uke enn total arbeidsplanfestet tid (noen av oppgavene kan gjøres hjemme). Dette inkluderer selve undervisningen, planleggingsdagene og den tiden som er satt av til fellesmøter, teamsamarbeid, elevsamtaler osv. Merk at spisepausen og mellomtimer inngår i arbeidsplanfestet tid. Bruker man tvistebestemmelsene, er det fastlagt hvor stor del av arbeidstiden rektor kan binde.

Husk at tilstedeværelsen/bundet tid per uke vanligvis avtales på en «normal» skoleuke. En del uker i året er det diverse kveldsarrangementer. UDF Oslo anbefaler derfor at den ukentlige tilstedeværelsen legges en del under max slik at man har tid til disse «unormale» ukene. Hvis ikke må man fjerne tid tilsvarende det man går over i «unormale» uker.

1300 timer på barnetrinnet (gjennomsnittlig 33,22 t/u)

1225 timer på ungdomstrinnet (gjennomsnittlig 31,25 t/u)

1150 timer i videregående skole (gjennomsnittlig 29,27 t/u)

Merk at avtalen sier klart at en del av den tiden som bindes, skal brukes til for- og etterarbeid (pkt. 3.3.7.2).

Den resterende tiden, altså den tiden som ikke er arbeidsplanfestet, skal den enkelte lærer disponere fritt til eget for- og etterarbeid.

Har en lærer arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i årsrammen for undervisning, for eksempel som kontaktlærer, fagkoordinator eller lignende, som til sammen utgjør mindre enn 15 %, medfører dette ingen endring i arbeidsplanfestet tid. Dersom slike oppgaver utgjør mer enn 15 % av årsrammen for undervisning, kan arbeidsplanfestet tid økes (pkt. 3.3.7.4).

Arbeidsplassen

De fysiske arbeidsforholdene er viktige for hvor mye tid det vil være rimelig å binde på arbeidsplassen.

Særavtalen om arbeidstid sier at de fysiske forhold på skolen, for eksempel kontorarbeidsplassen, skal gjennomgås av partene årlig. Er arbeidsforholdene ikke tilfredsstillende, skal det avtales at en del av arbeidstiden skal kunne brukes hjemme. (pkt. 3.3.5.)

Overtid

Arbeidstidsavtalen for skoleverket pkt. 3.3.7.1 slår fast at «den daglige arbeidstid skal ikke overstige 9 timer».

Det betyr at dersom man jobber mer enn 9 timer pr. dag, inkludert mellomtimer, utløser det overtidsbetaling. Dersom arbeidsdagen varer mer enn 9 timer slik at overtidsbetaling utløses, skal dette godkjennes av rektor på forhånd.

Dersom en lærer blir pålagt å gjøre arbeid ut over det som står i hens individuelle arbeidsplan, eller dersom en lærer avtaler med rektor at det skal gjøres slikt arbeid, skal læreren ha overtidsbetaling.

Man kan avtale at overtid avspaseres time for time, men tillegget skal alltid utbetales.

Delt dagsverk

Det eneste punktet i kapittelet om arbeidstid i fellesbestemmelsene i Dok. 25 som gjelder for lærere, er pkt. 8.7 Delt dagsverk (s.25). Dette punktet hjemler arbeidsgivers rett til å kreve at arbeidstakerne møter opp to eller flere ganger samme dag. Dersom dette er nødvendig, f.eks. når det avholdes foreldremøte, Åpen skole e.l. om kvelden, skal det utbetales et tillegg på kr. 160,-. Se eget skjema som kan brukes for å kreve kompensasjon for delt dagsverk.

Kveldsarbeid

For ordinært arbeid (arbeid innenfor årsverket på 1687,5 timer) som utføres i tidsrommet 17.00-06.00, utbetales iflg. pkt. 8.2 i særbestemmelsene (Dok. 25):

En timelønn på kr. 20,- for timer kl. 06-07 og 17-20.
Et tillegg på 45 % av ordinær timelønn for timer kl. 20-06.

Det er utarbeidet et skjema for krav om denne kompensasjonen og eventuelt krav om kompensasjon for delt dagsverk.

Byrdefullressursen

Fordelingen av byrdefullressursen skal drøftes på skolen. Den skal alltid gis som nedslag i undervisningen for lærere som har en spesiell byrdefull situasjon. Se eget oppslag om byrdefullressursen i Verktøykassa til Utdanningsforbundet Oslo.

Tid til tillitsvalgte

Tillitsvalgte har rett til nødvendig tjenestefri med lønn for å utføre sine oppgaver. Se Hovedavtalens § 16. Tillitsvalgte frikjøpes også av organisasjonen for å kunne ivareta medlemmenes interesser. Informasjon om dette finnes under overskriften Tillitsvalgtressurs fra Utdanningsforbundet Oslo i Verktøykassen.