Hvorfor streiker nå egentlig lærerne?

Alle lærere skulle vært i klasserommene nå. Dessverre har vi en arbeidsgiver som ser liten verdi i jobben vi gjør. Vårt eneste virkemiddel for å sette foten ned, er streik. Etter et lønnsoppgjør som for 6. året på rad ga oss mindre lønn enn resten av de ansatte i kommunene og fylkeskommunene så er det nok. Dette er dråpen som får begeret til å renne over for oss.

Vi har tålt så mye.
År etter år har dårlig kommuneøkonomi medført vanskeligere arbeidsvilkår fordi skolene får stadig strammere budsjetter. Lærernes arbeidsplasser er ofte en parodi. En liten leksepult med et par hyller, en kontorstol som skulle vært byttet ut for lenge siden, de fleste må bruke egen mobil i jobben uten kompensasjon – og de svarer foreldre og elever «døgnet rundt» - uten tanke på at de jobber på fritiden. Jeg kunne ramset opp så mye mer, men det er ikke det vi klager på.

Det som provoserer oss nå er at vår arbeidsgiver, KS,  fordeler pengene i lønnsoppgjørene urettferdig, og i tillegg undergraver verdien av vår utdanning og jobben vi gjør.  De påstår at vi jukser med tallene når vi sier at hver 5. lærer ikke har lærerutdanning.  Det er vi som står i klasserommene, og som får kollegaer som mangler pedagogisk utdanning.

Vi hjelper og støtter våre kollegaer enten de er 18 år og kommer rett fra videregående, har utdanninga si fra utlandet, eller mangler pedagogisk utdanning. 

Det er en arbeidsoppgave som ikke står i noen stillingsinstruks, og som kommer på toppen av de oppgavene vi skal løse. Setter KS pris på det? Nei.. KS sier at de er likeverdige, og at de gjør jobben like godt som oss.

I den senere tid har KS dratt frem de sårbare barna. De vi kjemper for hver dag. De som virkelig trenger og fortjener en kvalifisert lærer gjennom hele utdanningsløpet.  Skal vi gråte eller le?
Det er jo blant anna de sårbare barna vi streiker for! Vi ser at det stadig blir færre lærere som vil og kan undervise i skolene våre.  De unge i dag vil ikke ta lærerutdanning. Vi står i klasserommene, vi vet hva som skjer når man mangler lærere i hverdagen.

Løsningen på vikarproblemene er ofte at man tar en kvalifisert lærer fra et sårbart barn, og setter læreren inn som vikar i en klasse.  Vet du at dette skjer i hele Norge, hele tiden, og at de sårbare barna taper mange flere lærertimer på denne måten enn på en streik?  De sårbare barna mister timer hele tiden, hele året, i hele utdanningsløpet fordi det ikke finnes nok kvalifiserte lærere til å fylle plassen når noen blir syke. De må dele sin lærer med klassen uten noen erstatning.

Visste du at det skulle vært 100 nye lærerstudenter i Bodø i år?  Vet du at 74 av de stolene i dag står tomme? Det var 26 studenter som startet lærerutdanning i Bodø i høst.  Det skulle vært 100. 

Er vi heldige har vi 26 nye lærere om 5 år. Er vi heldige vil de jobbe i skolen. KS sier de har fått mye høyere startlønn – de sier ikke noe om at de har tatt bort lønnsøkningen deres de neste årene. Hvor er da motivasjonen til å bli i yrket?  Vi kaller det ikke å gi – vi kaller det i beste fall å forskuttere. De får lønnsøkninga si litt tidligere, og må jobbe mye lenger før neste lønnsopprykk.

Vi lærere er sinte nå. Nok er nok. Vi kjemper for en profesjon og en skole vi kan være stolte av. Vi kjemper for at alle barn skal ha rett til en kvalifisert lærer. Vi kjemper for at lærerne skal bli i klasserommene, og ikke bruke kompetansen sin i andre stillinger. Vi kjemper for at flere skal få lyst til å ta utdanning til verdens beste jobb. 

Vi vet at lønn er et virkemiddel som har effekt!

 

Karen Strandenæs

Nestleder i Utdanningsforbundet Nordland