Kunstutstilling, aviser, foreldrekaffe og masse, masse annet. I år er det litt annerledes. I år har det blitt politisk.

«Liten og stor – betydningen av flere ansatte i barnehagen»

Som ansatt i Aure kommune er vi over snittet heldig. Vi har gode lønnstillegg og en arbeidsgiver som samarbeider godt med fagforeningene og lytter til sine ansatte. Vi får vikar fra første sykedag, så lenge det er vikarer å hente inn. Dette er ikke alle forunt.

Likevel – vi skulle så inderlig ønske at bemanningen i barnehagene var bedre. Og det er et nasjonalt politisk ansvar.

Det er ingen tvil om at jobben vår i barnehagen er utrolig viktig, og alle som jobber i barnehagen er en viktig brikke i puslespillet. Men for å forvalte samfunnsoppgaven vår, må vi ha flere ansatte i barnehagen. Vi har ropt høyt og lenge, men det virker som ingen hører. Bemanningsnormen er fin på papiret, men den fungerer ikke i praksis. Og den burde vært bedre.

Emosjonell belasting

Barnehagelærere er til stadighet på søkerlistene til andre jobber med mindre emosjonell belastning. De som får napp – flykter uten å se seg tilbake. I utgangen av 2021 var det 52 800 personer i alderen 22-61 år som var utdannet barnehagelærere. Av disse var 94 prosent i jobb. Kun 60 prosent jobbet i barnehage.

Fagarbeidere sier nei til å være med på yrkesmesse for å rekruttere flere til barnehageyrket da lønna er for lav og arbeidsbyrden for stor. Fagarbeiderne og assistentene er nok de som kjenner bemanningsnormen best på kroppen, foruten barna. Det er de som dekker opp avdelingene når barnehagelærere og pedagogiske ledere har planleggingstid, deltar i møter og jobber med administrative- og spesialpedagogiske arbeidsoppgaver. De topper alle statistikker i sykefravær. Tett fulgt av barnehagelærere og pedagogiske ledere. Tidligere var det omvendt.

Vi topper mange uhyggelige statistikker. Sykefravær, uførhet, utbrenthet og hørselsskader. Vi troner også helt på toppen i arbeidsrelatert sykefravær.

Barnehage er dyrt. Kjempedyrt faktisk. Bare sykefraværet i barnehagene koster kommunene 2,7 milliarder i året. I Møre og Romsdal er sykefraværet høyere enn landsgjennomsnittet.

Skjerp lovverket

Tiden er moden for at politikerne må gjøre noe konkret. Vi etterlyser politisk vilje til å gjøre noe med utfordringene. Vage lovverk som KS og PBL kan tolke i sin favør hjelper ikke. Vi må få økte overføringer fra staten til kommunene. Og flere lovpålagte oppgaver til barnehagene til nok bemanning, en lønnsom karrierevei som frister folk til å ta barnehagefaglig utdanning. Vi må ha trygge, gode rammer på jobb som ikke sender langt over gjennomsnittet ut i uføre tidlig i femtiåra. Ikke minst må driftsrammene gi oss mulighet til å oppfylle arbeidskravene myndighetene selv stiller til barnehagene, som for eksempel et trygt og godt psykososialt læringsmiljø og tidlig innsats.

Selv om fødselstallene går ned i Norge, er flukten fra barnehageyrket større. Og mange barnehageeiere i det ganske land klarer ikke å lokke til seg utdanna barnehagelærere og fagarbeidere i faste stillinger. Faktisk gikk søkertallene til barnehagelærerutdanninga ned 25 prosent (!) i fjor, i en fra før nedadgående trend.

Men!

Så kommer Tonje Brenna med regjeringens nye strategidokument «Barnehagen for en ny tid». Hun vil ha minimum 60 prosent barnehagelærere og 25 prosent fagarbeidere i barnehagen. Bemanningsnormen skal være oppfylt i hele åpningstiden, også ved sykdom og annet fravær. Barnehagens åpningstid må sees i sammenheng med antall ansatte.

Dette er en fryd å lese, egentlig for godt til å være sant. Dessverre blir mistanken fort bekreftet, da neste frase er «Bemanningen må vurderes ut fra gruppens størrelse og barnas behov». I tillegg er det ikke nevnt noe om barnehagelærernes plantid, regnes det som fravær? De har tross alt maks 33,5 timer i uka på avdeling. Vi sliter allerede med dagens pedagognorm og muligheten til å ta ut plantid uten at det går ut over barna og de andre, dyktige ansatte som blir igjen på avdeling. Mindre plantid er uaktuelt, og jeg vil nevne at dagens plantid på minimum 4 timer i uka ble lovfestet i 1972. Faglige krav til barnehagen har økt noe voldsomt siden da.

Vi i barnehagen blir beskyldt for å ikke ønske økt kompetanse i barnehagen, men det er ikke sant. Vi vil gjerne ha flere barnehagelærere, men da må de komme i tillegg til dagens bemanning. I strategidokumentet står det ikke noe om finansiering, eller om denne pedagogressursen kommer i tillegg til dagens bemanning. Og som nevnt, barnehagen er styrt av politikk og økonomi, og barnehagedrift er dyrt!

Vi må innse at barnehagesektoren også er preget av markedslogikk der faglig styring blir mindre viktig, kontra profesjonslogikk der virksomheten kontrolleres ved bruk av faglig skjønn og profesjonskunnskap. Profesjonen vår blir til stadighet undergravd. Det er på tide å vise at vi faktisk ikke er superhelter, men helt vanlige folk som ønsker rammer til å kunne utføre yrket vår i tråd med lovverk og rammeplan. Slike rammer har vi ikke i dag.

Barnehagen som løsning

Det er ofte barnehagene som er nevnt som løsninger på politiske utfordringer. Ulike styringsdokumenter blir tredd over hodet på barnehageeiere og ansatte i barnehagen. Vi skal løse utfordringer med integrering, sosiale forskjeller, psykisk helse, drop out i vgs, tidlig innsats, osv. Det følger aldri med øremerkede midler. Det er jo ikke så rart, vi gjør jo jobben likevel vi, på fritiden. Helt til vi møter veggen, blir sykemeldte eller får et annet jobbtilbud. Dette er ikke bærekraftig.

Politikere vegrer seg tydeligvis for å virkelig ta tak i de reelle utfordringene i barnehagesektoren. Hvorfor er vanskelig for oss i barnehagen å forstå, for alle vinner på det.

Utfordringene er komplekse, og yrket må løftes. Det må gjøres livsfasevennlig. Politikerne må evne å lytte til oss som jobber i barnehagene og et godt partssamarbeid må på plass i hele landet for å løse problemene. Noen kommuner får det til, likevel altfor få pga. for lave statlige overføringer.

En må tørre å tenke litt større og litt lengre frem i tid. En god barndom varer livet ut. Det barna vinner på et godt tilbud i barneårene, vil mest sannsynlig slå positivt ut på offentlige budsjetter i form av mindre behov for hjelp og støtte i ungdomsår og ung voksenalder.

Så kanskje kan vi ikke måle kvalitet i barnehagen i tall. Men kommuner som virkelig har satset på barnehage, kan måle sykefravær. Resultatene taler for seg.

Med god tilstedeværelse av kompetent personale med barnehagefaglig utdanning og bedre bemanningstetthet, vil vi kunne se effekten av tidlig innsats når dagens barn blir unge voksne. Sykefraværet i kommuner som har satset har gått ned, og ansatte trives på jobb igjen. De får gjøre jobben sin skikkelig! Ingen går hjem med en guffen følelse av å ikke ha fulgt opp alle barna tilstrekkelig. Dette burde være selvsagt, bemanningsnormen må styrkes og være et minimum, ikke et tak – slik den dessverre praktiseres i dag.

Politikere, våkne opp! Det er snart for sent. Det hjelper ikke med flotte strategier, dersom ingen makter å jobbe i barnehagen mer.

Puslespillet begynner å bli frynsete. Det er utdatert og alt for mange brikker mangler. Det er på tide med en oppgradering.

Linn Kjøl Oldervik

Pedagogisk leder v/Aure sentrumsbarnehage

Hovedtillitsvalgt barnehage v/Utdanningsforbundet Aure