Saksnummer 25/04487  

Om høringsfristen: Høringsfrist rett før sommeren og før nytt skole – og barnehageår er svært ugunstig for våre medlemmer, da avslutning og oppstart tar mye tid både for enhetsledere, styrere, lærere og støttesystemene. Dette reduserer muligheten for at profesjonen kan komme med gode og virkningsfulle innspill og tiltak. Det er tross alt de som jobber på bunnlinja som er nært barn og unge. 

Vi er positive til at det skal jobbes forebyggende for å bedre barn og unges vilkår og redusere behovet for spesialiserte tjenester (PPT, BUP mm.), men vet samtidig at et slikt forbyggende arbeid betyr behov for økte ressurser - både penger og folk.  

Blir det tilført mer fagkompetanse i skoler og barnehager, eller er det kun en omfordeling av de som allerede er der i dag?  

Er omstillingsarbeidet kommet på bakgrunn av økonomi og muligheten for å spare penger - på bekostning av barn og unges rettigheter?  

Hvilken kontroll blir det på om barn og unges rettigheter og rettssikkerhet blir ivaretatt? 

Utdanningsforbundet leser planen med kommunalsjef for oppvekst sin uttalelse da frikommunesøknaden ikke ble vedtatt, at kommunen uansett skulle gjennomføre det søknaden beskrev – fritak evt. økt frihetsgrad fra §11-7 i Opplæringsloven og §31, §34 og §37 i Lov om barnehager. Dette for at PPT skulle få færre henvendelser og slik frigjøre tid for spesialpedagoger og  PPT tid til å drive veiledning på enhetene. 

Utdanningsforbundet har over lang tid uttrykt bekymring for at det er markant økning i skolefravær, trykk på rus og psykiatri, en økning i henvisninger til BUP og en økning i frafall i videregående skole. Realiteten står ikke i samsvar med nedbygging av tjenestene slik det foregår i dag.  

Om det i utgangspunktet planlegges å redusere antall henvisninger, sakkyndig vurdering, enkeltvedtak, individuelle opplæringsplaner og årsrapporter, kan vi raskt havne i en situasjon der barn og unges rettigheter og rettssikkerhet blir svekket. Hvordan skal foresatte følge opp sitt barn, og hva med muligheten for å klage når det ikke finnes rettigheter for eksempel med et enkeltvedtak? 

Vi er gjort oppmerksom på at en reduksjon i henvisninger allerede har forekommet i barnehagene, etter «ønske» fra overordnet nivå i administrasjon.  

Er en slik frigjøring av ressurser i PPT og Opplæringstjenesten en praksis som er samsvar med det reelle behovet ute på enhetene, og vil en veiledning av ansatte kunne erstatt den spesialiserte fagkompetansen? Hva med tidsbruken dette vil medføre får lærerne, og den økte risikoen for at det vil gå ut over det allmennpedagogiske tilbudet. 

Vi vet at antall henvisninger øker selv om barnetallet går ned, som betyr at det er store behov hos barn og unge utenfor det ordinære tilbudet. Vi er også på et minimum med bemanning.  

Vi er bekymret for at dette vil gi uønskede konsekvenser for barn og unge, og for Kristiansund kommune. 

Fra planen: 

Side 4 

Sitat: Forebyggende plan for barn og unge i Kristiansund» bygger på kunnskapsbaserte metoder og tiltak, og på arbeidet i «Vi skal være der barna er». 

Hvilke kunnskapsbaserte metoder er lagt til grunn? Er det fagkompetansen som har uttalt seg? “Vi skal være der barna er”; hvem skal være der som ikke er der i dag? 

Side 5 

Sitat: Vi skal ha høy kompetanse og problemløsningsevne lavt i organisasjonen – der barna er 

Hvor mange nye årsverk skal etableres i skoler, barnehager, PPT og Opplæringstjeneste i tillegg til de som er der i dag, for å styrke kompetansen? 

Side 6  

Sitat: Vi skal ha et tettere tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid mellom oppvekstsektoren og andre aktuelle enheter” 

Det er bra at det skal settes inn tiltak for å få fagkompetanse inn, for å avhjelpe lærer i skoler og barnehage med oppgaver som ikke hører lærerprofesjonen til. 

Side 7 

Tiltak 1.3: Foreldrestøttende tiltak 

Vi mener det er positivt at det skal rettes fokus på å styrke foreldrerollen og ansvaret de har for sine barn. 

Likevel er det noe uklart når det gjelder lærernes bidrag inn i dette arbeidet. Sett i lys av det allerede høye arbeidspresset ute i skoler og barnehager, er det nødvendig at det utarbeides en plan over omfang og hvor mye nedsatt tid hver enkelte lærer skal ha.  

Side 8 

Tiltak 1.4: Etablering av skolemiljøteam 

Gode intensjoner og tanker, men hvem skal være i et slikt team? Skal det ansettes ny fagkompetanse?  

Vil et sentralisert team ha nok kjennskap til alle skoler/ barnehager om de ikke jobber der selv? Det er de som jobber på enheten som kjenner dynamikken, skolemiljø, barn/elever og lærere best, og kan ha stor betydning for resultatet.  

PPT hadde et veiledningsteam der de utførte slikt arbeid. Er det tenkt å reetablere dette teamet, der kompetansen allerede er på plass? 

Fra side 27: 

9. Opprette og sette i verk skolemiljøteam

Etter etablering av en ny rådgiverstilling (40%), der midler fra tilskuddet til skolemiljøteam ble brukt, hvor mye er igjen til å etablere et team? Hvem er de to andre og hvilken kjennskap har disse til enhetene? Det blir viktig at bunnlinjen er med i dette arbeidet. 

Side 8 

Tiltak 1.5: Tverrfaglig team i barnehager og skoler 

I tillegg til at enhetsleder deltar, er det svært viktig at lærerne deltar. Spesialt viktig blir dette i barnehagen som kun har en overordnet enhetsleder for alle de kommunale barnehagene.  

Tiltak: 1.6: Etablering av IKS 

Hvem skal være i IKS?  

Sitat: Enhetsleder beslutter om en sak skal meldes inn til IKS. IKS får mandat til å bestille en spesialisert kompetanse til enhetsleder. 

Vi stiller spørsmål ved om det er tenkt at IKS skal overta deler av rollen til PPT som sakkyndig instans. Vil dette mellomleddet kunne sile og mulig “hindre” henvisninger og retten til utredning og tilrådning fra PPT - og ITO? Hva tenker PPT som faginstans om dette? Retten til ITO er like sterk i ny Opplæringslov som i gammel, og det er kun begrepet som har endret navn. 

Fra side 17: 

Sitat: Det er viktig at det settes av en økonomisk ressurs som ligger standby i enheten sitt budsjett til IKS.  

Dette må bety en reell styrking av budsjettene som sees som økte budsjettrammer, og øremerkes til dette bruket. 

Sitat: Vi vil anslå at IKS vil være involvert i 10-15 saker pr år. Det skal alltid være kapasitet i IKS til å tre inn i saker på dette nivået. 

De som skal gjøre arbeid tilknyttet saker i IKSet må få frigitt nok tid til å gjøre dette arbeidet godt nok. Vi er bekymret for at arbeidet kan lide ved sykdom/ fravær på enhetene. Vi har kun minimumsbemanning i dagens skoler og barnehager.   

Fra side 25: 

6. Etablere et «Innsatsteam i Komplekse Saker»

Sitat: Fritak for dokumentasjonsplikt. 

Hvem vil det si? Viser til om det er tenkt at IKSet skal overta rollen til PPT som sakkyndig instans. Vil dette mellomleddet kunne sile og potensielt “hindre” henvisninger og retten til utredning og tilrådning fra PPT - og ITO? Hvilke rettigheter, dokumentasjon på arbeidet som er gjort og klagemuligheter vil foresatte ha? Hvor blir barn og unges rettsikkerhet av? 

Tiltak: 1.8: Utarbeide organisasjonskart 

Vi anser det svært viktig at lærerprofesjonen og støttefunksjonene er med på å utarbeide et organisasjonskart. Det vil sikre at fagkompetansen får komme med innspill, samt at det vil sikre eierskap.  

Tiltak: 1.9: Overgangsrutiner 

Vi er enige i at overgangsrutinene må bedres, og er noe vår profesjon har etterspurt. Ikke bare vil det lette overgang for barn og unge, men det vil lette det forebyggende arbeidet for profesjonen.  

Tiltak 1.10: Tiltaksliste for selektert og indikerte tiltak 

Hvem skal utarbeid tiltakslisten og hvem har ansvar for å følge opp å evaluere om dette blir fulgt? 

Tiltak: 2.1: Nærmiljøskolen  

Vi er enige i at nærmiljøet er viktig for barn og unge, og at det må settes inn tiltak for å skape trygge og gode nærmiljø.  

Vi anser det lite hensiktsmessig at en kommunal plan lener seg mot foresatte og frivilligheten.  En kommunal plan må omhandle tjenestetilbudet i kommunen og hvordan de skal organiseres og utnyttes til det beste. 

Side 10 

Tiltak: 2.2: Inkluderende praksis 

En av misforståelsene i oppvekstsektoren handler om forholdet mellom spesialpedagogikk og allmennpedagogikk. Å tilby et tilpasset og inkluderende tilbud betyr ikke at “alle” skal inkluderes inn i ordinært tilbud, og at spesialpedagogikken skal ut. Noen barn trenger begge deler. Det er ingen motsetning mellom inkludering og retten til spesialpedagogisk hjelp. Inkludering er viktig for barn som står i fare for å falle utenfor. Kommunen må passe seg for å tolke inkluderende praksis som om det betyr at barn med behov for tiltak utenfor eller i tillegg til det ordinære tilbudet får mindre hjelp enn de har krav på.   

Når vedtakstimer i stor grad skal dekkes opp av hverdagsbemanningen, gir det flere uheldige utslag. Det faste personalet får enda flere spesialpedagogiske oppgaver de skal utføre, som igjen fører til at de andre barna får redusert sitt tilbud i form av fravær av personale. Dette er en altså en stor urett mot alle barna i barnehagen, ikke bare de som har behov for og rett til spesialundervisning.  

Tiltak 2.3: Sette arbeidet med barn i fattige familier i system 

Det er bra at tiltakene skal være samskapt med representanter fra tjenestene nærmest barna. 

Tiltak 3.1: Bruke klyngene som struktur for tilgang til ønsket kompetanse 

Det er positivt at kommunen deles inn i mindre områder og at det er lik kompetanse i alle områdene. Vi stiller spørsmål ved om det er tanker om størrelsen på “klyngene” i kommunens “pressområder”? 

Side 11 

Tiltak 3.2: Barnehagebasert kompetanseheving 

Tiltak 3.3: Kompetanseheving via Oppvekstnettverk Nordmøre 

Å øke kompetanse og kunnskap på bunnlinja er positivt. I og med at kommunen får tilgang på denne kompetansen, må det utløse nok tid og godtgjøring for den enkelte lærer. Dette er med på å gjøre Kristiansund attraktiv som arbeidsgiver i jakten på kompetanse fremover. 

Fra side 23: 

Sitat: Kristiansund kommune har igangsatt et arbeid med å øke antallet ICDP-sertifiserte i sine skoler og barnehager. 

Det er bra at det satses på en sertifisering. Vi anser det viktig for anerkjennelsen av barnehagelærerens viktige arbeid, at denne sertifiseringen også gir barnehagelærerne nok tid og godtgjøring for kompetansehevingen som kommunen skal nyte godt av. Det kan ikke forventes at ansatte skal gjøre dette på fritiden eller at man får avspasere kun brukte timer. Planen bør derfor inneholde avsatt tid og godtgjøring for kompetansehevingen. 

Side 13 

Mål 6: Sitat: Vi har en kunnskapsbasert gjennomgang av det vi driver med, har en kritisk vurdering, og slutter med det som ikke virker 

Hvem skal ta gjennomgangen og hvem skal bestemme hav som ikke virker? 

Det er positivt at det lages en “verktøykasse” som er kjent og tilgjengelig for alle. 

Side 25 

5. Organisering og fordeling av klyngeressurser

Sitat: Det er derimot viktig at noe av fellesskapsressursene i Opplæringstjenesten, PPT, Barnevern, Helsestasjon og Forebyggende Helsetjenester også er fordelt ut i klyngene.. 

Vi minner om at PPT er en interkommunal tjeneste og kan ikke brukes i sin helhet i Kristiansund. Fram til sommeren hadde kommunen tilgjengelig 7,5 årsverk. Det har i ettertid vært ytterligere nedtrekk, men per nå vanskelig å si hvor stor reduksjonen blir på tilgjengelige årsverk for Kristiansund.  

Side 29 

Sitat: Vi har sagt at vi ikke skal spare ressurser i inngangen til omstillingen, men vi skal spare det i utgangen med tanke på bedre levekår for barn- og unge. 

Dette stiller vi spørsmålstegn ved, da vi ikke er kjent med at det skal ansettes flere ut over de som er der i dag, og det foregår til dels store nedtrekk i alle rammeområdene i oppvekstsektoren. 

Utdanningsforbundet Kristiansund