Karin er et varmt menneske. Et menneske som bryr seg. Et menneske som ser, -små og store. Et menneske som er nysgjerrig. Et menneske som er engasjert og som mener noe. Et menneske som lytter. En som tar ansvar og ikke er redd for å lede. Et menneske som ikke liker å få fokus på seg selv. I 25 år har hun vært i lokallagsstyret, 21 av dem som leder av Utdanningsforbundet Grue. I hele denne tiden har hun, sammen med hovedtillitsvalgt og styret, jobbet for at folk skal ha det bra på jobb, slik at de kan gjøre en god jobb for barn og unge. Til høsten gir hun stafettpinnen videre.

- For 25 år siden visste jeg egentlig ikke hva jeg gikk til. Jeg hadde en grunnleggende tanke om at fellesskap er viktig. Jeg deltok på et tariffkurs og forstod raskt at her var det mye jeg ikke kunne, men som jeg hadde lyst til å lære om. Det var viktig for meg å være en del av fagbevegelsen, ikke bare en interesseorganisasjon. Jeg ville lære mer, sier Karin Holter.

Gjøre noe for bygda mi

Jeg ville gjøre noe for Grue og for bygda mi. Fagforeningsarbeid er nettopp det. Gjøre noe bedre for andre, både for de som jobber i bygda og ungene som vokser opp her.Karin Holter

Hun ble først forespurt om å være hovedtillitsvalgt i kommunen. Det kunne hun ikke, da hun arbeider som styrer i en privat barnehage. Hun ble i stedet forespurt om å bli lokallagsleder. Det takket hun ja til.

- Jeg ville gjøre noe for Grue og for bygda mi. Fagforeningsarbeid er nettopp det. Gjøre noe bedre for andre, både for de som jobber i bygda og ungene som vokser opp her. Kari Gjems var en av de markante tillitsvalgte i Grue som gav meg energi. Hun hadde sterke meninger og gav meg tro på at jeg kunne bidra, at min stemme var viktig. Det var en fryd å jobbe i fellesskap med henne. Hun var nok min inngang til dette vervet. Etter hvert hadde jeg ikke bare lyst til å være med, men å ta ansvar. Det var ikke vanskelig å si ja, sier hun.

Stolt talsperson for barnehage

Karin er i en liten eksklusiv gruppe. Det er ikke mange fra privat barnehage som har vært lokallagsleder, og ikke over en så lang periode. Hun har hele tiden vært en stolt talsperson for barnehage, barnehagelærere og de minste ungene.

- Jeg har lett for å lete etter det positive. Vi må snakke om alt vi får til. Den jobben som gjøres med barn og unge i dag er helt uvurderlig. Det er viktig å vise frem og prate varmt om yrkene våre. Jeg ser med bekymring på at stadig færre ønsker å bli barnehagelærere. Jeg synes det er trist å lese artikkel på artikkel om for få hoder og hjerter på jobb. Det bekymringsfullt med utslitte ansatte i barnehagene, og der skal foreldre levere det kjæreste de har. Vi må hele tiden jobbe for barnehagen og barnehagens rennommé. Vi har verdens viktigste jobb og vi må ha ressurser til å gjøre jobben, sier hun.

Hun er klar over at hun har hatt et annet utgangspunkt enn mange andre lokallagsledere siden hun har barnehagebakgrunn fra privat sektor. Hun opplever allikevel at det verken har begrenset henne eller vært spesielt utfordrende.

Når vi jobber sammen om noe i et fellesskap, så trenger ikke alle kunne det samme. Jeg har støttet meg på mange dyktige tillitsvalgte på skolesiden og vi har lært av hverandre.

Karin Holter

- Selv om jeg raskt forstod at jeg har et annet utgangspunkt og andre erfaringer enn for eksempel lærere i skolen, så har jeg hele tiden synes det har vært spennende å møte folk med ulike meninger. Jeg har også opplevd respekt for ulikheten. Når vi jobber sammen om noe i et fellesskap, så trenger ikke alle kunne det samme. Jeg har støttet meg på mange dyktige tillitsvalgte på skolesiden og vi har lært av hverandre. Med et annet utgangspunkt har også jeg kunne utfordre litt, og det tror jeg alle har nytte av, sier hun.

Selv om hun har vært med på en stor utvikling for barnehage og barnehagesaker blir hun fortsatt provosert over holdninger som finnes om barnehage og de som jobber der.

- Jeg lar meg provosere av saker som går på barnehage. Vi er fortsatt en bisetning for enkelte, noe som slenges på etter at man snakker om skole. Det viser at det er viktig at barnehagelærere snakker høyt og tydelig og at de tar på seg verv de også. Vi har mange fellestrekk med skoleverket, men vi er også annerledes. Jeg opplever en enorm profesjonalitet blant barnehagelærere. Vi må fortelle om dette og gjennom betraktninger fra de som jobber i barnehagene gjør vi Utdanningsforbundet bedre, sier hun.

Følelsen av et hjem

Gjennom 21 år som lokallagsleder har hun møtt mange tillitsvalgte. Det har vært utallige møter og kurs. Hun har hatt en periode som styremedlem i Utdanningsforbundet Hedmark og har vært en del av sentralt lederråd i organisasjonen. Hun har også deltatt på landsmøtet. Her har hun møtt mange personer som hun setter høyt.

Å stå sammen, skape samhold og bygge lag er en stor del av barnehagehverdagen og hverdagen som tillitsvalgt. Å være med på å bygge kultur er viktig. Det har vært viktig å føle meg hjemme i Utdanningsforbundet – og det har jeg gjort.

Karin Holter

- I «gamle Utdanningsforbundet Hedmark var det flere markante tillitsvalgte fra barnehage. Det var folk som oste av kunnskap og stolthet av å være barnehagelærere. De viste meg at man kan ta med de mellommenneskelige og medmenneskelige aspektene inn i tillitsvalgtapparatet. Det er jo det det handler om i bunn og grunn: Møter med mennesker, interesse for hvordan de har det, enten det er en lærer i grunnskolen, en pedagogisk leder i barnehage, en ti-åring eller en to-åring. Å stå sammen, skape samhold og bygge lag er en stor del av barnehagehverdagen og hverdagen som tillitsvalgt. Å være med på å bygge kultur er viktig. Det har vært viktig å føle meg hjemme i Utdanningsforbundet – og det har jeg gjort. Det har også gjort at jeg har vært trygg i rollen som lokallagelder. Jeg håper at jeg har bidratt til at andre har følt på det samme ved å bygge nærhet og tillit, sier hun.

Hun har opplevd mange stolte øyeblikk som lokallagsleder. Og hun har mange minner å ta med seg fra sitt virke som fagforeningsleder.

- Et sterkt minne er da vi fylte busser og dro til Hamar under streiken i 2014. Vi var mange fra Grue og vi reiste sammen for å ta vare på tid til elevene. Vi var mange på torget i Hamar – det var samhold i praksis, og lærere og barnehagelærere stod sammen selv om saken handlet om skole. Det samme skjedde under streiken for pensjon i private barnehager. Jeg stod ikke alene. Støtten var stor. I tillegg er jeg heldig som har hatt en fantastisk runde i fylkesstyret og i lederråd sentralt. I lederråd satt vi ledere fra alle fylker og alle virksomheter. Jeg opplevde stor respekt fra alle hold, sier hun.

Selv om hun er tydelig på at det er en tid for alt og at hun står støtt i valget om å gi seg, så er det vemodig.

- Da kursplanen for høsten ble sendt ut, kom det noen tårer. Det er vemodig også. Jeg har vært en del av en storfamilie over så lang tid, og føler en enorm takknemlighet og stolthet over samholdet jeg har opplevd. Det er ikke bare lokallagslederen i meg som har vært på kurs og fått påfyll. Det er mennesket Karin som også har fått påfyll. Alle dialogduker vi er blitt utsatt for, alle gruppearbeid, alle meningsutvekslinger, alle samtaler under middagene – det gjør noe med oss som mennesker også, sier hun.

Når hun nå trer til side som lokallagsleder, vil barnehagen få hele henne tilbake. Hun gleder seg også til å se hvordan andre vil forvalte rollen som lokallagsleder.

- Fra høsten skal jeg være styrer i hele min arbeidstid. Jeg tok videreutdanning i fjor, og er absolutt ikke ferdig der. Menneskemøtene i egen kommune blir jo heller ikke borte, selv om jeg ikke har på meg lokallagslederhatten. Jeg er fortsatt Karin med meninger og et sett verdier som jeg brenner for og tror på. Jeg tror at ny lokallagsleder i Grue vil gjøre en veldig god jobb. Hun kjenner skolen godt, og må sette seg mer inn i barnehagefeltet. Det kommer til å gå bra. Hun vil kunne se arbeidet med nye øyne og må være seg selv. Et godt tips er å bruke hele styret og påvirke vervet i en retning som er riktig for henne. Jeg er en telefon unna om det skulle være behov for en prat, sier Karin.