Det er alvorlig når en av tre styrere nå rapporterer at de sliter med å skaffe barnehagelærere, sier leder av Utdanningsforbundet Geir Røsvoll. I den årlige barnehageundersøkelsen (SINTEF) svarer 94 prosent av 520 styrere at tilstrekkelig bemanning har mest effekt for å beholde ansatte. På andre plass kommer lønn. 155 barnehageeiere er samstemte i at bemanning og lønn er viktigst! Arbeidsgiversiden er bekymret.

Tilstrekkelig bemanning

Ved oppstart budsjettarbeid 2026 fikk alle avdelingsledere i Søndre Land presentere for kommunestyret. Styrerne formidlet utfordringer med å rekruttere barnehagelærere. De ser også en slitasje pga lav bemanning. Utfordringen med å oppleve seg underbemannet øker da det er flere barn med større behov, et økende individfokus og mer krav fra foreldre. Her kan det også legges til at det helhetlige arbeidet omkring barns oppvekst stiller krav om mer møtevirksomhet når barns behov skal drøftes og koordineres. Dette er en villet politikk for å forebygge og rette innsatsen tidlig inn.

I 2024 manglet 2700 barnehagelærere i Norge, 107 i Innlandet, ifølge Regjeringen. Dette er mangler av den art at pedagognormen ikke oppfylles. Dispensasjonsbestemmelsene trer i kraft. Bemanningen skal uansett være tilfredsstillende for å fylle lovkravet i barnehageloven § 26. Derfor har Utdanningsdirektoratet nylig publisert en veileder om tilstrekkelig bemanning i barnehagen. Pedagognorm, bemanningsnorm og nå «tilstrekkelig bemanning» kan virke forvirrende. Husk, paragraf 26 i første ledd krever at det skal være slik at «Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet».

Veilederen utdyper dette slik:

«Minimumsnormen for grunnbemanningen gjelder minstekrav til antall årsverk. Dermed er det ikke gitt at dette er ansatte som er fysisk til stede på jobb hver dag. Hvis en eller flere av de ansatte for eksempel er sykemeldte, oppfyller barnehagen fremdeles minimumskravet til bemanning i form av årsverk. Det betyr likevel ikke at det er tilstrekkelig bemanning i barnehagen til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Kravet om tilstrekkelig bemanning i § 26 første ledd gjelder uavhengig av hvor mange ansatte som av ulike årsaker er fraværende, for eksempel sykefravær, deltagelse på etter- og videreutdanning, ferie ol. Ved slikt fravær forventes det at det settes inn vikar».

Til høsten vil Utdanningsforbundet kjøre en kampanje der bemanningen og oppgavene gjennom en hel uke telles halvtime for halvtime. Det kan være med på å bevisstgjøre og klargjøre i hvor stor grad det er bemanning etter norm. Enda viktigere å finne gråsoner for når bemanningen møter utfordringer med forsvarlighetskravet. Uansett vet de som arbeider ute i avdelingene, styrerne og barnehagemyndighet allerede mye om problematikken, det er ikke her hunden ligger begravet.

Vår løsning

Utdanningsforbundet, ved representantskapet kom med en uttalelse i forhandlingsinnspurten ved revidert statsbudsjett. De samme synspunktene vil gjelde den kommende valgkampen. Forbundet har satt opp en løsning for bemanningskrisa, tre punkter kan sikre 10 700 nye årsverk til barnehage for en prislapp på 5, 4 milliarder:

• Styrke dagens barnehagelærernorm til 1:6 (minst én pedagogisk leder per 6 barn under tre år) og 1:12 (minst én pedagogisk leder per 12 barn over tre år). I dag er normen 1:7 og 1:14.
• Sikre alle ordinære barnehager én ekstra barnehagelærer.
• Ett nytt barnehagelærerårsverk per åtte barnehagelærerårsverk i de større barnehagene.

Tiltakene i vår modell er derfor både realistiske og nødvendige for å få dette til, sa nestleder Ann Mari Milo Lorentzen da de lanserte modellen. 

Håp og tiltak

For statsbudsjettet 2025 ble kommunebudsjettene styrket, og kunnskapsminister Kari Nessa Nortun forventer at de 800 millionene avsatt til bemanning i barnehage prioriteres av kommunene slik de er tenkt.

Et større armslag vil hjelpe barnehagene når vi samtidig vet at kravet til å sende personalet på kurs øker. Kompetansen skal heves. Dessuten kommer det en veiledningsordning for nyutdannede barnehagelærere, og bedre vilkår for å ta videreutdanning. Fra 2026 åpner det for at barnehagepersonell også kan få 25 prosent permisjon med lønn for å ta videreutdanning.

Felles er at tiltakene er tid vekk fra avdeling, men virkemidler som kan gjøre yrket mer attraktivt på sikt. (Husk da at bemanning og lønn lå på topp i innledningen).

Lett er det å lulle seg inn i en defensiv holdning til at vi er rammet av et nasjonalt syndrom som noen skal løse for oss. At universitetene får 5 millioner til å friste flere unge inn i barnehagelæreryrket trengs nok når søkertallene denne våren viste en nedgang på 15,8 prosent. Khrono oppgir at søkertallet nesten er halvert de siste tre årene! Geir Røssvoll mener situasjonen i barnehagene med for få ansatte på jobb, mangel på vikarer og stor belastning for de ansatte, slår inn i søkertallet og populariteten til studiet.

På Hamar fikk man 31 førstevalgsøkere til 100 planlagte plasser i år, dette gjelder ordinært studie. Samlingsbasert mottok 105 søknader til 100 plasser. Mest populært er arbeidsplassbasert deltid hvor 61 førstevalg kjemper om 25 plasser. Helsvart er det altså ikke, og det er verdt å merke seg at rekruttering fra gruppen allerede ansatt i barnehagen absolutt er et potensiale. -Hvordan kan dette videreutvikles. -Hvordan kan barnehagene knytte formell forbindelse og arbeidsforhold til de som går samlingsbasert? -Må kommunene knytte kontakt allerede første semester med studenter som virkemiddel mot at studenter faller fra underveis?  

Søkertallene

Barnehageundersøkelsen spør hvordan barnehageeier samarbeider med UH-sektoren om rekruttering. Best samarbeid er det gjennom praksis, hvor arbeidsgiver blir kjent med studenter. Noen kommuner har felles tiltak gjennom partnerskap med utdanningsinstitusjonene. Svært få inviterer til egne møter med studenter med formål å rekruttere. Det viktigste funnet er at barnehageeier i liten grad har andre rekrutteringstiltak. Noen har arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. Vi ser at det ikke er så mange å lokke til seg når stillinger lyses ut. 

Selvrådeansvar

Uansett kan vi ikke tro at arbeid gjort av andre, i andre kommuner, av staten eller gudene vet hvilke krefter, kommer til å løse vår egen situasjon. Kommunene i Norge har ønsket stor selvråderett over sine ressurser. Til det ligger også et ansvar, selvråderetten må brukes til å finne løsninger. Selvrådeansvar.

Prioritere og organisere

Noen virkemidler behøver ikke koste skjorta, men handler om prioritering eller organisering.

Å bygge karriere handler for mange unge i dag om å fortsette å være i livslang læring. Regjeringen legger nå også opp til dette i enda større grad fra 2026 i barnehagen. Den ansatte må oppleve at kompetanse er attraktivt, settes pris på og blir anvendt. Barnehageundersøkelsen viser for dårlige kompetanseplaner. At bare halvparten har lagt planer for bruk av den nye kompetansen etter videreutdanning er for dårlig. Utdaning koster, og videreutdanning må lønne seg! For eksempel mastergrad i spesialpedagoigikk. Klarer partene sentralt å framforhandle nye lønnstrinn for barnehagene?Arbeidsgiver har også et lokalt ansvar her: -Hvordan kan vi i Søndre Land gjøre bruk av kompetanseplanene for å være attraktive? Hvordan kan økt kompetanse kobles til nye oppgaver? Hva med lokalt framforhandlet lønnsutvikling? -Hva kan arbeidsgiver gjøre for å påvirke sentrale forhandlinger gjennom å gi KS råd ved de årlige debattheftene?

Bemanne må være tema. Flere forsøk rundt om viser at trivselen øker og kvaliteten bedres. Glem heller ikke at det skal være tid for kvalitet hele barnehagens åpningstid! Til dette hører også et godt HMS-arbeid der partene jobber for å forebygge sykefravær og gruff på arbeidsplassen. Relasjonelle belastninger må håndteres godt både på systemninvå og for den enkelte ansatte. STAMI har samlet forskning som viser at halvparten av sykefraværet i barnehagen er arbeidsplassrelatert. 

Tid for de minste, krever Utdanningsforbundet i sin kampanje. Vår fagforening legger altså mer inn i barnehagedagen, at den skal være kvalitativt god, enn Utdanningsdirektoratets skjønnsbaserte veileder for forsvarlighet gjennom hele dagen. Det er selvsagt mer motiverende å stå i en jobb du har brukt ungdomsår for å kvalifisere deg til, om du opplever rom for å bruke din kompetanse.

Behov for øremerking

Av de nevnte ekstra midlene kunnskapsmininster Nordtun høsten 2024 sendte til kommunene med forventning om at kommunene skulle prioritere barnehagene fikk Søndre Land tilført ca. kr. 850 000 pluss et beløp på 250 000 gjennom et forlik med regjeringen og SV. Statsbudsjettet blir ferdig temmelig sent på året, og i mellomtiden legger kommuneadministrasjonen fram sitt budsjett. For 2025 innebar det kuttforslag på kr. 2 250 000 (derav et «generelt kutt på 1 mill. kr. "fordelt på avdelingene»). Lokallaget brukte en del krefter på å minne om regjeringens ekstratilskudd, og det kom et «dyrtidstilskudd» på tampen fra regjeringen. Uten å ta noe ære for det, så gikk posisjonen inn for å styrke barnehagene våre med kr. 1 250 000. På en lite elegant måte kan det derved hevdes at midlene fra Nordtun styrket barnehagene. Problemet var bare kuttet ble større enn tillegget.

I dag, 17. juni, ble revidert statsbudsjett lagt fram. Det rommer 1,1 milliarder til kommunene, det er svært trangt i mange kommuner hvor oppgavene hoper seg opp og dyrtiden preger aktivitetene og tjenestene. En månedlig prisreduksjon på kr. 800 for barnehageplass vil bety kr. 45 000 tapt i inntekt for et barnehageløp per barn. Nesten kr. 9 000 per år og ca. 200 barn i vår kommune blir til et beløp på nær 2 mill. kr. spart av foreldrene, men inntektstap for kommunen. Forhåpentligvis kompensert av staten.   

Som et plaster på såret vil kommunene nå får et øremerkingskrav på bruken av 200 000 millioner til ansatte i barnehagene. Vi kan anta at 200 000 kroner kommer til vår kommune øremerket barnehagene i denne omgang. Helt ærlig, det skal litt til for å merke dette om beløpet så hadde blitt plassert inn i en avdeling i en av våre fire barnehager! -Hvordan unngår vi at også i år kommer administrasjonen med et budsjettkutt først som er dobbelt så stort, og så kommer politikerne og plusser på de øremerkede midlene etterpå, og kaller det en styrking av budsjettet?

Rekrutteringsoffensiven må fortsette

Utdanningsforbundet registrerer at familieøkonomi fikk en høyere prioritet enn bemanning i barnehagen i denne omgang. Vi ønsket det ikke slik. Regjeringen lar derved ansvaret for å rekruttere og beholde barnehagelærere ligge hos alle andre enn Regjeringen.