Noen må minnes om at universet ikke snurrer omkring deres nesetipp. Av samme grunn er det lurt å ikke bare kikke i egen navle for å søke visdom. Vi må snakke om retten til tilhørighet på en måte som vil utfordre oss.

Line Marie Warholm besøkte lærerne i Søndre Land som en del av lærernes planlegging av kommende skoleår. Hun tar et oppgjør med den individualistiske tankegangen som også kan kalles egoismen, hvis man vil være mer direkte. Det kreves robuste voksne for å skape robuste barn, sier Line. «Fluffy» tilbakemeldinger der budskapet pakkes inn og dempes så barnet ikke skal bli såret unndrar barnet fra å tåle motstand. Likeså når foreldre skåner barna ved å lede dem unna, eller overta ansvaret i situasjoner de kunne ha vokst på ved å løse de små krisene selv.

Fagene har utviklet seg til å bli en kulisse for sosialiseringen av barna!

Siden alt bortenfor nesetippen vår ikke er oss selv, gjør vi lurt i å tilpasse oss. Skolen er et slikt samfunn hvor noe av det viktigste som tilbys er de sosialiserende prosessene.

Gjennom de snart tretti årene jeg har arbeidet som lærer, har pendelen dreiet mer og mer i den retningen. Jeg vil si det så sterkt at fagene har utviklet seg til å bli en kulisse for sosialiseringen av barna!

Skolehistorien som har fulgt min yrkesvei strekker seg fra det såkalte pisasjokket i etterkant av prøveresultatene fra år 2000, som ifølge tidligere utdanningsminister Kristin Clemet var et sjokk for skole-Norge. Da hadde læreplanrevisjonen L97 vært virksom et par – tre år.

Vi fikk nye tiltak for å øke læringstrykket. Dette pågikk ut over i tiåret, vi husker John Hattie med visible learing og de mest effektive strategiene for å undervise, i Norge formidlet av Thomas Nordahl, som også besøkte Søndre Land ungdomsskole. Bølgen gav seg under en dyne av kritikk til forskningen, samtidig som nye trender skyllet inn. Med «mobbeloven» barns utvidede rettigheter for å beskyttes mot mobbing, fikk skolene behov for å dokumentere at de arbeidet forebyggende. Mye fellestid gikk til pedagogisk utviklingsarbeid for å heve kompetansen og oppfylle det nye regelverket. Av dette kom også læringsmiljøprosjekter, blant annet med vekt på læringsmiljøet, man ble mer og mer opptatt av å samle informasjon om hvorvidt elevene har det bra eller ikke.

I denne tiden ble det slik at eleven fikk en temmelig stor definisjonsmakt rundt opplevelsen av å være mobbet. Senere har loven blitt noe justert slik at åpenbart grunnløse meldinger om mobbing kan stanse uten omfattende saksbehandling. Her er det presisert at irettesettelse av elev, faglig uenighet eller uenighet om vurdering ikke er mobbing. Selv i slike saker stilles det en del krav til aktivitet og arbeid fra rektor.

De siste årene er det veldig tydelig hvordan pendelen har svingt fra læringstrykk til relasjonskompetanse og inkluderende opplæring, barnet stemme skal bli hørt for at alt skal være trygt og godt. Innrammingen av barnas trygge hverdag med en trygg havn fikk et enormt søkelys under og etter covid-19 pandemien. I og med at dette sammenfalt med revisjon av barnevernsloven i 2021, hvor kommunen fikk et større faglig og økonomisk ansvar for barns velferd, ble det enda viktigere å gjøre skolen til en arena for barns utvikling.

Kontaktlærere blir spist opp av møter med samarbeidspartnere i denne nye velferdssalaten

Utdanningsforbundet har lenge ropt etter hjelp til en god del elever, og laget rundt barnet blir nå styrket. Nå kan en frykte en tendens der særlig kontaktlærere blir spist opp av møter med samarbeidspartnere i denne nye velferdssalaten mellom skole forebyggende enheter og helsesektoren. Mange elever har sammensatte og komplekse behov, sånt skaper møter i fleng. Helsesykepleier bruker lite tid ute blant elevene og desto mer på møter og papirer.

Paradokset blir som Warholm uttrykker det at aldri har norske barn hatt bedre muligheter for å lykkes samtidig som behovet for å støtte barn som opplever sitt liv vanskelig øker. -Hvorfor er det slik?

I valgkampen som pågår høsten 2025 vender enkelte partier tilbake til «læringstrykket» elevene må lære mer, regne og skriveferdighetene må opp. Det må herske disiplin og orden, læreren skal være sjefen i klasserommet.

Vi skal være glade for at politikerne etter år med varsling nå tar på alvor lærernes psykososiale arbeidsmiljø, og at det kommer åpninger i loven som gjør at lærere har virkemidler for å gripe inn på en mer autoritær måte. Læreren må få være sjefen i klasserommet, skolen må få være skole. Derfor skal Utdanningsforbundet gjennom året arbeide med å sette søkelys på hva som er kjerneoppgaven til lærerne.

Vi skal være glade for at det er høye forventninger til at elevene skal møte opp på skolen og prestere sitt beste, samtidig som de ikke ødelegger for medeleven i læringsmiljøet.

Som lærer kan en undre seg over om politikere som ikke klarer å lytte til våre behov for økt, ikke mindre lærertetthet forstår ha som skjer i dagens samfunn og den oppvekstkulturen barn lever under. De utfordringene som ender med urolige og ufine barn slukkes ikke med en snartur der lærer leder barnet ut på en «luftetur».

Robuste voksne som stiller krav for å skape robuste barn vil til tider oppleves ubehagelige

Robuste voksne som stiller krav for å skape robuste barn vil til tider oppleves ubehagelige. En skole som først og fremst setter VI i sentrum kan virke provoserende på foreldre som lærer sitt barn å sette MEG i sentrum. Vil samfunnet og foreldregenerasjonen støtte lærerne i å skape mer robuste barn? Hvordan skal skolen spille på lag med foreldrene når barnet skal herdes gjennom ubehag?

Vi lever i individenes tidsalder og hvem skal ta den ubehagelige jobben med å forklare at resten av universet starter akkurat der nesetippen din slutter? Og at du er helt avhengig av noe som er større enn deg selv. Like mye som at de rundt deg er avhengig av at du fungerer. Slik bygger vi demokratiet nedenfra.

For den som vil lese en lengre skolehistorie anbefales denne artikkelen: Den norske læreren gjennom 60 år | DN